Kåre Fostervold (FrP) [13:15:58]: «Norsk Landbrukssamvirke varslet nylig at det er stor mangel på kjøtt fra storfe, sau og lam i det norske matvaremarkedet for å dekke etterspørselen. Man regner med at dette underskuddet vil øke ytterligere i de nærmeste årene, og at man nok engang vil få den samme situasjonen når det gjelder melk.

Vil statsråden sørge for å forenkle regelverket slik at norske matprodusenter selv får disposisjon over egen produksjon og kan utnytte produksjonskapasiteten på gården?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:16:41]: Aller først vil jeg få bemerke at jeg stiller meg noe undrende til representantens påstand om mulig underdekning av melk i Norge. Det er ingen underdekning av melk i Norge, og det er heller intet som tilsier at det kommer til å bli det.

De tiltak som ble iverksatt i siste halvdel av 2007, har virket som forutsatt, og lagrene for hvitost er bygd opp. Når det gjelder forbruket i 2007, og foreløpige tall for 2008, ser vi at etterspørselen etter konsummelk stabiliserer seg, og at forbruket av ost og andre meieriprodukter er på vei opp, men det er, som sagt, en situasjon på melkemarkedet som er svært håndterbar.

For å unngå overproduksjon og for å oppnå en regionsmessig fordeling av produksjonen er det nødvendig å videreføre kvoteordninga for melk. Jeg er imidlertid innstilt på å ta en diskusjon om hvordan vi kan øke fleksibiliteten i kvoteordninga for melk, styrke enkeltbrukene og øke likebehandlinga av enkeltbruk i melkeproduksjonen med samdriftene.

Når det gjelder kjøtt av storfe og sau/lam, viser prognosene at norsk produksjon i 2008 vil holde seg oppe jamført med 2007. Normal forbruksøkning har de siste årene vært på 2-3 pst. pr. år for storfe, som i og for seg er en stor økning, men likevel ser vi for 2007 en mye høyere økning - en salgsøkning på 6 pst. Det gjør at produksjonen må økes betydelig i årene som kommer, fordi etterspørselen øker. Storfe- og sauehold er biologiske produksjoner hvor det tar tid å utvide produksjonsgrunnlaget.

Det å lykkes i de grovfôrkrevende produksjonene gjennom å dekke den innenlandske etterspørselen, er avgjørende for meg - ikke minst i en distriktspolitisk sammenheng. Både ut fra målsettingene om bosetting og sysselsetting og for å klare å opprettholde kulturlandskapet rundt i landet, er det viktig å kunne bruke de gressetende dyrene nettopp til det. Jeg tar derfor markedssituasjonen for storfe og sau/lam svært alvorlig. Nettopp derfor prioriterte jeg også disse sektorene så sterkt i forrige jordbruksoppgjør at bruttoinntektene til storfe- og saueprodusentene ble økt med henholdsvis om lag 25 000 og 35 000 kr pr. årsverk. Det er en økning langt utover det som har vært gitt i de siste års jordbruksavtaler.

Den forskjellen i produksjon og forbruk av kjøtt som vi har sett utvikle seg de siste årene, mener jeg har tre hovedforklaringer:

• Norske kuer melker mer enn før. Det betyr at det er færre kuer, som igjen betyr at det blir født færre kalver, noe som igjen gir grunnlag for færre kjøttdyr.

• Forbruket har økt betydelig. Bare det siste året har forbruket av storfekjøtt i Norge økt med 6 pst., svinekjøtt har økt med 7 pst., og fjørfekjøtt har det siste året økt med 13 pst. Det er formidable tall.

• Vi har hatt en svak inntektsutvikling i næringa. Fra 1995 til 2005 var gjennomsnittlig inntektsvekst på 2,75 pst. årlig. Det har bl.a. ført til manglende investeringer i kjøttsektoren.

Som jeg sa i mitt svar forrige onsdag til representanten Fostervold vedrørende rekruttering, er det viktigste tiltaket for at vi skal ha bønder her i landet, nettopp å bidra til gode rammebetingelser i næringa gjennom inntektsmuligheter, kapitaltilgang og gode velferdsordninger. Det var viktig for meg å prioritere det da jeg startet opp mitt arbeid, nettopp fordi vi har hatt en tiårsperiode med særdeles lav inntektsutvikling i landbruket. Det var da nødvendig å legge til rette for en inntektsutvikling framover som peker i en annen retning og er bedre enn det som var tilfellet før vi tok over.

Jeg er derfor svært glad for at prognosene for produksjonen i 2008 ser bedre ut enn på lenge. Samtidig øker, som sagt, etterspørselen enda mer enn produksjonen. Denne etterspørselsveksten må jordbruket se på som en stor mulighet til å øke produksjonsvolumet og inntektsgrunnlaget i næringa. Etterspørselsveksten fra 2006 til 2008 har en bruttoverdi på 1,3 milliarder kr på målprispunktet. Det er derfor tryggere enn på lenge å øke produksjonen, faren for pristap er mindre, og konkurransekraften i forhold til omverdenen er bedret på grunn av prisutviklinga ute.

Når det gjelder strukturen i produksjon av storfe og sau/lam, gjennomførte vi ved fjorårets jordbruksoppgjør en rekke tiltak for å stimulere til produksjon både hos små og store bruk. Produksjonsutviklinga tyder på at disse virkemidlene nå er i ferd med å begynne å virke. Jeg vil imidlertid vurdere ytterligere tilpasninger i virkemidlene i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør.

Siktemålet vil være å stimulere produksjonen samtidig som en ivaretar en balansert utvikling mellom distrikter og mellom større og mindre bruk. Dette er et mål som ikke kan oppnås med representanten Fostervolds landbrukspolitiske prioriteringer. I sitt budsjettforslag for 2008 foreslo representanten Fostervold og Fremskrittspartiet å redusere jordbruksavtalen med 7,1 milliarder kr. Det ville ha svekket økonomien med 122 000 kr pr. årsverk i jordbruket. Hvis så galt hadde skjedd at Fremskrittspartiet hadde fått flertall for sitt budsjettforslag i Stortinget i fjor høst, ville vi nå hatt en krise i storfe- og sauekjøttnæringa i Norge. Produksjonen ville ha stupt, og viljen til å investere ville vært borte. Ja, allerede i det øyeblikk norske kjøttprodusenter tror at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk kan komme til å bli gjennomført, vil vi se at investeringene og produksjonen blir sterkt redusert.

Kåre Fostervold (FrP) [13:22:34]: Statsråden prøver nok en gang trikset med å gå løs på Fremskrittspartiets politikk. Men nå er det slik at Senterpartiet i ulike regjeringer har sittet i posisjon i veldig, veldig mange år, og vi ser at utviklingen innenfor landbruket er bekymringsfull på mange områder. Situasjonen på verdensmarkedet gjør at det er et positivt tilsnitt og muligheter for det norske landbruket, men det tror jeg ikke er på grunn av statsrådens partis politikk.

Men når man belaster norske forbrukere med en type statlig avtale som innebærer kostnader på over 20 milliarder kr pr. år, skulle man tro at man skulle klare å få til en produksjon som sørger for at vi er sjølberget kanskje særlig på kjøttsiden. Det har vi altså ikke fått til. Men i statsrådens innlegg synes jeg jeg hørte en type garanti for at vi skal klare å være sjølforsynt innenfor kjøttproduksjon. Derfor vil jeg bare spørre statsråden: Kan han redegjøre for Regjeringens målsetting i henhold til jordbruksoppgjøret, og om vi skal få egetprodusert kjøtt i fremtiden?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:23:41]: I motsetning til Fremskrittspartiet har faktisk denne regjeringa og jeg ambisjon om å dekke opp det norske forbruket av kjøtt med innenlandsk produksjon. Så vidt jeg vet, ønsker Fremskrittspartiet å bygge ned grensevernet rundt norsk produksjon. Det fører til redusert norsk produksjon, redusert andel norsk vare til norske forbrukere.

Så brukte jeg ca. 10 pst. av mitt innlegg til å omtale Fremskrittspartiet. Jeg konstaterer at representanten Fostervold synes det er for mye å bruke 10 pst. av et innlegg på det. Jeg tar meg det ad notam.

Hva angår garantier i forhold til produksjon videre, sa jeg at når det gjelder melk, er jeg helt sikker på at vi ikke kommer til å ha noen underdekning i Norge framover. Vi har produksjonskapasitet til å dekke opp eventuelt økt forbruk, hvis det kommer. Når det gjelder kjøtt, har vi hatt en underdekning som har utviklet seg over svært mange år. Vi ser nå at kurvene er i ferd med å snu på det viset at viljen til å øke produksjonen er større enn hva den har vært før, og vi ser at den nedadgående kurven, f.eks. når det gjelder sau/lam, nå er i ferd med å flate ut. Det er veldig bra.

Kåre Fostervold (FrP) [13:24:44]: Representanten underslår ikke at det er en positiv utvikling innenfor landbruket, men spørsmålet er: Hvor lang tid har vi på oss for å rette opp det underskuddet? Det som er bekymringen hvis vi har en varig import til norske butikker, er at den norske forbruker skal bli så vant til å kjøpe importert kjøtt at argumentet om at norsk kjøtt er best, og norsk kjøtt har best kvalitet, blir utvannet. Det er bakgrunnen for at jeg tar opp dette spørsmålet.

Når kan vi forvente at vi tar inn det gapet som er mellom norsk produksjon av kjøtt og forbrukernes etterspørsel etter kjøtt? Vi er inne i en trend som vil føre til mer og mer varig import av kjøtt, dvs. at forbrukerne blir vant til å se utenlandsk kjøtt i norske butikker. Det kan føre til en utvanning av målsettingen til landbruket.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:25:45]: Jeg skjønner spørsmålet, men jeg skjønner ikke hvorfor spørsmålet kommer fra representanten Fostervold.

Jeg synes at punkt én burde være at representanten Fostervold sørger for å omskrive sitt partiprogram og ikke ha som mål å bygge ned grensevernet rundt norsk matproduksjon og sånn sett legge til rette for at disse importkanalene forsterkes, at det nettopp er økt import av kjøtt som kommer. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er en oppskrift for økt andel utenlandsk kjøtt i norske butikker, og så står representanten Fostervold på Stortingets talerstol og er bekymret for det som vil være konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk. Det er komplett umulig å forstå den sammenhengen.

Men min bekymring er betydelig i forhold til nettopp dette. Det viktigste vi da kan gjøre, og som jeg også sa i mitt første innlegg, er å øke lønnsomheten i kjøttproduksjonen - tilbud og etterspørsel, hvor lønnsomt det er å produsere en vare. Det mener jeg vil føre til at tilbudet øker. Når vi nå har lagt mer penger inn i kjøttproduksjon, er det en stimulans til å øke produksjonen framover. Jeg har også sagt at jordbruksoppgjøret i år kommer til å være en videreføring av det jordbruksoppgjøret som var i fjor. Det betyr fortsatt økt fokusering på stimulans til å øke kjøttproduksjonen i Norge.

Presidenten: Dermed er det siste spørsmålet besvart. Dagens kart er også ferdigbehandlet.

Ber noen om ordet før møtet heves? - Møtet er hevet.