Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Borghild Tenden til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Inge Hallgeir Solli. Spørsmålet vil bli besvart av justisministeren på vegne av arbeids- og inkluderingsministeren.

Inge Hallgeir Solli (V) [11:21:42]: «I Thiensaken reises det en rekke spørsmål som åpenbart krever bred diskusjon og en helhetlig behandling. Saken ble imidlertid behandlet i Utlendingsnemnda av nemndleder, uten at hele nemnden ble innkalt.

Er statsråden tilfreds med at et stort antall saker i Utlendingsnemnda behandles av nemndleder alene?»

Statsråd Knut Storberget [11:22:14]: Jeg skal svare på dette spørsmålet på vegne av min statsrådskollega Bjarne Håkon Hanssen.

Det er fastsatt i utlendingsloven at det er Utlendingsnemnda sjøl som bestemmer avgjørelsesform i den enkelte sak, med unntak av saker som behandles i stornemnd. Beslutninga om hvorvidt saken skal avgjøres i nemndmøte eller av nemndleder, tas av en nemndleder ut fra lovens kriterium «vesentlige tvilsspørsmål». Med dette forstås i praksis saker som byr på tvilsspørsmål av vesentlig betydning for avgjørelsen eller utfallet av saken. Slike saker skal avgjøres i nemndmøte. Det er viktig for meg å understreke at også saker som vurderes og avgjøres av nemndleder, er forberedt og vurdert av andre fagpersoner i Utlendingsnemnda. Dette har også vært tilfellet i Thien-saken.

Det må foretas en vurdering basert på sakens dokumenter, sett opp mot foreliggende landinformasjon, regelverk og praksis. Man kan ikke alltid bedømme grunnlaget for vurderinga av avgjørelsesform utelukkende ut fra faktum i den konkrete enkeltsaken. Andelen nemndmøtesaker vil kunne påvirkes av hvilken type saker som kommer inn til Utlendingsnemnda som klagesaker.

I forbindelse med forskriftsarbeidet til ny utlendingslov vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurdere om det kan fastsettes regler om at bestemte typer saker som hovedregel skal avgjøres i nemndmøte. Det vil i denne forbindelse også bli vurdert om det skal gis forskriftsbestemmelser knyttet til begrepet «vesentlige tvilsspørsmål», som er et sentralt begrep i forhold til å avgjøre prosessform. Jeg kan også opplyse om at departementet har igangsatt en ekstern gjennomgang av praksis i Utlendingsnemnda når det gjelder valg av avgjørelsesform. Utreder skal gjennomgå minst 100 tilfeldig utvalgte asylsaker avgjort i 2006 og 2007. Resultatet av denne gjennomgangen vil bli brukt som grunnlag for arbeidet med forskrifter til den nye utlendingsloven.

Avslutningsvis vil jeg understreke at hurtig saksbehandling også er en side av rettssikkerheten, noe som tilsier at en andel av Utlendingsnemndas saker bør avgjøres på annen måte enn i nemndmøte.

Inge Hallgeir Solli (V) [11:24:23]: Jeg takker statsråden for svaret.

Denne konkrete saken gjelder Thien Thi Vo. Hun har bodd i Norge i åtte år. Hun har vært gift i to år og åtte måneder, mens kravet for å få oppholdstillatelse er tre år. Thien fødte et barn som hadde en alvorlig sykdom. Barnet døde og ligger nå gravlagt ved Nittedal kirke. Hun har nær familie her i landet. Thien forsørger seg selv, og arbeidsgiveren hennes vil svært gjerne beholde henne. Hun er nå gravid i femte måned med sin nye samboer, og hvis vedtaket om å utvise Thien effektueres, blir far og barn skilt fra hverandre.

Stortinget og departementet skal ikke behandle enkeltsaker. Det er det UDI og Utlendingsnemnda som gjør, men statsråden kan vurdere om Utlendingsnemndas vurderinger er i henhold til intensjonene med lovverket. Det svarte statsråden delvis på nå. Jeg ønsker likevel å spørre: Hvis det ikke er samsvar mellom intensjonen med og praktiseringen av lovverket, vil statsråden da vurdere å gi nye styringssignaler om en annen og mer human praksis til UDI og Utlendingsnemnda?

Statsråd Knut Storberget [11:25:35]: Aller først har jeg lyst til å si at det er viktig og bra at vi har et stort engasjement rundt saker som behandles i Utlendingsnemnda, og også av nemndleder alene. Dette er viktige spørsmål, hvor vi trenger all mulig folkelig engasjement. Jeg tror det er en av forutsetningene for at vi også får gode avgjørelser i de organer som faktisk skal fatte avgjørelsene.

Dette hører inn under en annen statsråds departement, men jeg er overbevist om at statsråd Bjarne Håkon Hanssen også er opptatt av at alle de rammebetingelser som omgir disse reglene, blir løpende vurdert. Det at man nå arbeider med forskriften, er nettopp et signal om at man er bevisst bl.a. i forhold til begrepet «vesentlige tvilsspørsmål», som gjør at man sikrer prosess.

Så må jeg samtidig si, med god erfaring fra justissektoren, at vi er avhengige av å finne en balanse for å sikre en rask prosess når det gjelder disse sakene også, slik at noen saker må gå i forenklet spor. Det gagner også dem som søker.

Inge Hallgeir Solli (V) [11:26:42]: Statsråden nevnte dette med vesentlige tvilstilfeller, og det er det springende punkt i denne typen saker. Jeg vil bare til slutt kommentere at når det er stor forskjell mellom det som iallfall en del folk ute i samfunnet oppfatter som vesentlig tvil, og det som Utlendingsnemnda anser som vesentlig tvil, er det klart at det gjerne blir store presseoppslag og et folkelig engasjement.

Det som jeg vil påpeke, er at det vil være viktig i denne typen saker hvor jeg opplever at det kan være vesentlige tvilstilfeller, at de bør få en bred behandling i hele Utlendingsnemnda.

Statsråd Knut Storberget [11:27:22]: Jeg må bare henvise til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå arbeider med hvordan begrepet «vesentlige tvilsspørsmål» blir tolket og anvendt, og om det er behov for å gjøre endringer i den praksisen i forhold til de forskriftene som kommer.

Samtidig vil jeg understreke at en del av vår oppgave som leder av et departement, det å være i regjering, er nettopp å være lydhør overfor den aktivitet som skjer ute i samfunnet. Jeg mener at disse reglene står seg best ved at vi har bred legitimitet og tillit rundt dem. Derfor synes jeg det er grunn til å hilse alt mulig engasjement, også rundt denne typen saker, velkommen, fordi det kaster viktig lys over usedvanlig viktige utfordringer for både enkeltmennesker og samfunnet.

Presidenten: Da går vi til spørsmål nr. 1.