Svein Flåtten (H) [11:28:34]: Spørsmålet til finansministeren er slik:

«Svært mange mindre regnskapslag, særlig i distriktene, har drevet med midlertidig dispensasjon fra reglene om å ha autorisert regnskapsfører som daglig/faglig leder. På svært mange steder er det uråd å rekruttere personell som fyller lovens formelle krav.

Vil statsråden ta initiativet til regelutforming som gir muligheter til varige dispensasjoner i de tilfeller hvor dagens ledere utvilsomt har en dekkende realkompetanse, slik at mindre regnskapsbedrifter i distriktene fortsatt kan drive sin virksomhet?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:24]: En offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere ble innført ved regnskapsførerloven i juni 1993 og trådte i kraft 1. september samme år. Etter loven må fysiske personer og selskaper autoriseres av Kredittilsynet før de kan påta seg regnskapsføring for andre i næring. Formålet med å etablere en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere var å heve kvalifikasjonene til dem som påtok seg regnskapsføreroppdrag, for på den måten å bedre kvaliteten på regnskapene og de opplysningene som regnskapspliktige skal gi til skatte- og avgiftsmyndigheter.

Det stilles krav til utdanning og praksis for å få autorisasjon som regnskapsfører og krav til etterutdanning for å opprettholde den. Et selskap kan ikke bli autorisert regnskapsførerselskap uten at det har en autorisert regnskapsfører som daglig leder.

Innføringen av en offentlig autorisasjonsordning for regnskapsførere og regnskapsførerselskap har vært fulgt av fleksible overgangsordninger. Alle som ved lovens ikrafttredelse førte regnskap for andre, og som var godkjent regnskapsfører av Institutt for Godkjenning av Regnskapsførere eller var registrert regnskapsfører i Stiftelsen Registrert Regnskapsfører, kunne oppnå autorisasjon som regnskapsfører ved å sende en melding til Autorisasjonsstyret for regnskapsførere innen 1. mars 1994. Videre fikk regnskapsførere som ved lovens ikrafttredelse ikke oppfylte kravene for autorisasjon, anledning til å fortsette virksomheten fram til utløpet av 1999. Innen denne overgangsfristen kunne slike regnskapsførere autoriseres enten ved å oppfylle et utdanningskrav som i omfang utgjorde halvparten av det ordinære kravet, eller ved at vedkommende kunne velge å avlegge en særskilt prøve som dokumenterte at vedkommende hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner til å føre regnskap for andre i næring.

Det ble fastsatt unntak fra autorisasjonsplikten for regnskapslag innen jordbruk, gartneri og skogbruk og innen fiske og fangst da autorisasjonsordningen ble etablert. Dette var begrunnet med de særskilte regnskaps- og årsoppgjørsreglene for landbrukssektoren. De særskilte regnskapsreglene for landbrukssektoren - noteringsplikten - ble opphevet i 1999. Næringsvirksomhet innen primærnæringene følger nå bestemmelsene i regnskaps- og bokføringslovgivningen som andre næringsdrivende. På grunnlag av dette ble unntaket i regnskapsførerforskriften for regnskapslag innen jordbruk mv. opphevet i 2006. Eksisterende regnskapslag fikk frist til utgangen av 2007 til å oppfylle kravene til autorisasjon.

Etter min oppfatning har autorisasjonsordningen for regnskapsførere og regnskapsførerselskaper fungert godt. Mye tyder på at ordningen har bidratt til bedre regnskapsførertjenester for de næringsdrivende, til bedre rapportering til skatte- og avgiftsmyndighetene og til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Jeg mener dette er like viktig for næringsdrivende i distriktene som i sentrale strøk. Jeg vil derfor ikke gå inn for endringer som innebærer at regnskapsbedrifter i distriktene kan drive virksomhet uten å ha en autorisert regnskapsfører som daglig leder. De krav som stilles til utdanning og praksis for å bli autorisert regnskapsfører, skal på en praktisk håndhevbar måte bidra til at autoriserte regnskapsførere har dekkende kompetanse. Etter min vurdering vil det ikke være praktisk å åpne for en autorisering av regnskapsførere på grunnlag av en alternativ prøving av kompetansen til personer som ikke oppfyller kravene til utdanning og praksis. Jeg viser også til at grunnlaget for det særskilte unntaket fra autorisasjonsplikten for regnskapslag innen jordbruk mv. ikke lenger er til stede.

Svein Flåtten (H) [11:33:26]: Det er for så vidt ikke et uventet svar fra statsråden. Jeg takker for det, selv om det er negativt.

Vi skal være klar over at det antakelig finnes flere hundre regnskapskontorer, særlig på veldig små steder, som nå rett og slett legger ned, fordi det ikke er mulig å skaffe dette personellet, og fordi man i disse engangsbedriftene kanskje vil måtte ta seg fri både ett og to år for å skaffe seg den kompetansen som er nødvendig.

Jeg skal ikke argumentere så veldig mye mer her, for jeg har forstått at statsråden for så vidt har bestemt seg for ikke å gjøre noe med det, men jeg vil i hvert fall henstille til statsråden å be Kredittilsynet svare på de henvendelsene som de får om fortsatt dispensasjon. Det ligger henvendelser i Kredittilsynet som er flere måneder gamle, og jeg tror at et ja eller et nei vil være praktisk når man må søke seg en annen jobb.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:35]: Jeg er sikker på at Kredittilsynet behandler disse sakene så raskt de kan, og de følger godt med på hvilke saker som blir tatt opp i spørretimen og også i Stortinget. Det er selvsagt opplagt at for dem som er i denne situasjonen, vil en rask avklaring av situasjonen ha betydning. Det er et ønske fra representanten Flåtten som jeg kan bidra til at det blir fokusert mer på i Kredittilsynet.

Når det gjelder hovedspørsmålet, har jeg gått veldig nøye gjennom de overgangsreglene som gjelder, de kravene som er satt opp, og fleksibiliteten i måten å innføre dem på. Vi har jo nå på en rekke områder utfordringer når det gjelder å finne kompetent arbeidskraft. Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis det skal etterfølges av lavere krav på det ene området etter det andre. På dette området er det godt begrunnet og dokumentert, og med fleksible overgangsordninger er standarden hevet på en måte som både by og land er tjent med.

Svein Flåtten (H) [11:35:45]: Jeg er ikke uenig i at man ikke skal akseptere en lavere generell standard, men jeg må si at jeg kanskje er litt overrasket over at en finansminister fra SV ikke er mer opptatt av å bevare bitte små bedrifter ute i distriktene, av å se på realkompetansen og kanskje også av å se på det faktum at selv om disse overgangsordningene har vart i veldig mange år - jeg ser det - vil det være slik at her har det sittet mennesker som har hatt en fullgod realkompetanse, som har ført regnskapet for en rekke bedrifter og bransjer som etterpå blir revidert og godkjent. De har et livsløp, de ser seg ikke i stand til å skaffe seg denne ekstra utdannelsen. Kanskje burde man vurdere å se på om ikke ytterligere dispensasjoner kunne gis, slik at man fikk en utfasing ved at menneskene som sådan fases ut - for det blir de jo til slutt.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:48]: Jeg er sikker på at representanten Flåtten ser at det gjøres en avveining mellom ulike hensyn for å heve standarden på dette området. Det har i tillegg vært en fleksibel og lang overgangsordning, som nettopp har tatt hensyn til den realkompetansen som mange av disse i utgangspunktet har hatt. Og på et eller annet tidspunkt må en slik overgangsordning opphøre. Det er bakgrunnen for framgangsmåten i denne saken.

Men når det gjelder de søknadene som Kredittilsynet har til vurdering, bidrar jeg gjerne med en avklaring av situasjonen for dem som eventuelt har søknader inne.