Kåre Fostervold (FrP) [12:55:57]: Da må jeg be statsråden bytte hatt, tilbake til noe han kanskje er mer komfortabel med!

«I en artikkel i Bondebladet 31. januar 2008 fremgår det at gjennomsnittsalderen i landbruket har gått betydelig opp. Andelen bønder under 40 år var i 2006 sunket til 21 prosent.

Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget for å snu den mangeårige negative trenden når det gjelder rekruttering av unge mennesker til landbruksnæringen?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:56:30]: Jeg er enig med representanten Fostervold i at det er viktig med rekruttering av ungdom til landbruket. Alderssammensetninga blant bøndene i Norge har vært noenlunde stabil. I 2005 var 22 pst. av søkerne av produksjonstilskudd i jordbruket under 40 år, mens i 2007 var tilsvarende tall 21 pst. I 1995 var 26 pst. av bøndene under 40 år. Jeg vil også vise til at andelen unge bønder er lavere i en del andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med. Tall fra SSB viser at andelen norske bønder under 44 år i 2005 var 34 pst. Til sammenlikning var tilsvarende andel i Sverige 23 pst.

Jeg mener at mye av grunnlaget for å få flere unge inn i landbruket handler om økonomi og om holdninger til hvordan de ser på seg sjøl som en framtidig bonde. Det er viktig at ungdom som vurderer å gå inn i næringa, får følelsen av at en er med på noe viktig, og at en gjør et samfunnsmessig verdsatt arbeid med det å produsere mat, ta vare på kulturlandskapet og levere i forhold til distriktspolitikken. I den sammenheng vil jeg vise til at endringene som vi ser internasjonalt nå i matsituasjonen, klimaspørsmålene og den økte fokuseringa på ressursforvaltning, og konkret på matproduksjon, vil bidra til det, fordi fokuseringa på matproduksjon framover kommer til å øke.

Når det er sagt, mener jeg allikevel at det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk landbruk handler om rammebetingelsene i næringa i forhold til inntektsmuligheter, kapitaltilgang og velferd. Det var derfor viktig for meg å prioritere dette da jeg startet på mitt arbeid. Etter at vi har hatt en tiårsperiode med særdeles lav inntektsutvikling i landbruket, var det nødvendig å få på plass en inntektsutvikling framover som peker en annen veg enn det som har vært tilfellet tidligere. Vi hadde en inntektsutvikling fram til 2005 på 2,75 pst. i året i landbruket. Det er lavt, og det har åpenbart også hatt betydning for rekrutteringa til næringa, fordi en over tid har sett at inntektsutviklinga, kanskje hos sine foreldre, har vært lavere enn hva den har vært hos f.eks. vennenes foreldre. Så de 2,75 pst. er også en del av forklaringa på hvorfor tallene er som de er.

For min del mener jeg at det som er gjort rundt jordbruksoppgjøret i 2007, hvor vi oppnådde en avtale som betydde en helt annen inntektsutvikling for jordbruket, sammen med jordbruksoppgjøret i 2006, hvor vi også fikk til en betydelig bedring av inntektsmulighetene i landbruket, er konkrete, viktige tiltak for å legge til rette for framtidig rekruttering til landbruket. Det er mitt hovedsvar til representanten Fostervold når det gjelder rekrutteringsutfordringa i næringa.

Så har vi også konkrete virkemidler for å få ny aktivitet på gårdene. Det dreier seg primært om de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. De skal benyttes til å opprettholde den eksisterende virksomheten på bruket og samtidig skape ny lønnsom næringsvirksomhet på den enkelte gård og ute på bygda. Når det gjelder de midlene, har vi økt ramma. Jeg mener det er viktig fortsatt å ha et nivå på bygdeutviklingsmidlene, investeringsvirkemidlene, som gjør at ungdom ser at det å sette i gang prosjekter på den enkelte gård, faktisk er gjennomførbart også økonomisk, fordi det finnes tilgang på den type midler.

Til slutt vil jeg si at i jordbruksavtalen 2007 ble det besluttet å igangsette et program for rekruttering og likestilling i landbruket. Framdriften i dette arbeidet er god, og i departementet har vi nå til behandling et utkast til program for likestilling og rekruttering som heter «Nå er det min tur». Det er Norges Bygdeungdomslag som har fått i oppdrag å gjennomføre satsinga, og i deres skisse ligger det mange spennende aktiviteter. Ungdom som kan rekrutteres inn i landbruket, er en sentral målgruppe, og forutsetninga for å treffe burde være god, så lenge det er ungdommen sjøl som nå har kommet med forslag til tiltak. Men oppsummert mener jeg at primærsvaret her er forhold knyttet til de generelle rammevilkårene, økonomi, og det å se at en har mulighet til å skaffe seg inntekt, som i andre næringer, ved å produsere mat.

Kåre Fostervold (FrP) [13:01:27]: Jeg registrerte i hvert fall at det ikke var varslet noen nye forslag der man skulle ta tak i dette, men at man går på jordbruksavtalen. Jeg tror vi vil se en drastisk endring i den hvis man skal fange opp det problemet som er her, og nå haster det litt. Statsråden var innom holdninger. Dessverre kan vi ikke vedta noen holdninger her på Stortinget, men jeg deler den oppfatning at man må drive holdningsskapende arbeid også for å gjøre landbruket attraktivt. Men den store utfordringen, tror jeg, ligger i det med økonomi, og det er jo en del utfordringer her, som statsråden er veldig klar over, når det gjelder noen regler og forskrifter og kanskje en del store investeringer som må gjøres, i hvert fall innenfor melkeproduksjon, frem mot 2024.

Statsråden var innom BU-midler og VSP-programmene. Riksrevisjonen har ikke vært så veldig fornøyd med utviklingen i de programmene og virkningen av dem. Vil statsråden ta initiativ til å innrette de programmene mot ungdom for å få med problematikken i forbindelse med rekruttering?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:02:34]: Det stemmer ikke at jeg nevnte VSP i mitt innlegg, men jeg kan kommentere det også. I forhold til innretninga på de ulike programmene skal det være tilbud til ungdom i og rundt dem. Det er det i dag, og jeg har i og for seg en åpen holdning i forhold til å diskutere hvordan vi hele tida kan bli bedre på det.

For øvrig må jeg nok si at jeg synes det er litt spesielt å høre representanten Fostervold stå her på Stortingets talerstol og bekymre seg for økonomien i landbruket. Det er en representant for et parti som i denne salen har fremmet forslag om å kutte milliarder på milliarder overfor den samme næringa, og hvis noe skulle bidra til å svekke rekrutteringa til landbruket, er det at Fremskrittspartiet og representanten Fostervold får gjennomført sin politikk. Da blir det økonomisk svært vanskelig for ungdom å få ei framtid i landbruket, og det kommer til å bli en helt annen og svekket rekruttering inn mot næringa enn hva som er tilfellet i dag.

Kåre Fostervold (FrP) [13:03:32]: Jeg registrerer at statsråden sår tvil om mitt engasjement for landbruket. Det får stå for hans regning, selv om Fremskrittspartiet har en annen innretning på landbrukspolitikken, som går på at man i større grad kan produsere det man vil, og bruke det man eier, for å oppnå et bærekraftig livsgrunnlag. Men så er det noen andre forhold da når det gjelder Regjeringens og landbruksministerens politikk, for den iboende troen på at ungdom i dag, som har vokst opp i en helt annen verden enn dem som driver gårdene nå, liker å stå med lua i hånda og vente på tilskudd, og at det skal være attraktivt for å tiltrekke seg ungdom til landbruksnæringa, den tror jeg er aldeles feil.

Når vi snakker om hvordan man skal få ungdom inn i landbruket, har jeg en annen sak, der det gjelder tilskudd til eldre, altså hvis man går i den motsatte enden: 67-åringer får redusert tilskudd, 70-åringer får enda mer redusert tilskudd. Er dette et virkemiddel som statsråden er fornøyd med?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:04:37]: Det er interessant at forholdet til 67-70-åringer er blitt tatt inn i en debatt om rekruttering til næringa. For øvrig sår jeg ikke tvil om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Den har jeg for lengst konkludert i forhold til. Den er helt uegnet til å skape optimisme og rekruttering til landbruket. Jeg mener også at de holdningene som representanten Fostervold her tilkjennegir på Stortingets talerstol, å definere det å få betalt for å skape fellesgoder knyttet til kulturlandskap og distriktspolitikk som å stå med «lua i hånda» og motta tilskudd fra staten, representerer en betydelig utfordring når det gjelder det ungdommen føler de møter knyttet til det å produsere mat.