Presidenten: Også dette spørsmålet, fra Elisabeth Aspaker til helse- og omsorgsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren på vegne av helse- og omsorgsministeren, som er bortreist.

Elisabeth Aspaker (H) [12:42:10]: Jeg tillater meg aller først å gratulere fiskeri- og kystministeren med samefolkets dag.

Så var det spørsmålet:

«TV 2 viste 30. januar til en sak der flere psykiatere ved et sykehus på Østlandet hadde behandlet en mann som søkte hjelp for sin pedofile legning. Mannens advokat opplyser at vedkommende overfor psykiaterne innrømmet misbruk av en 6-årig jente, uten at politiet ble varslet. Dette medførte at misbruket skal ha fortsatt helt til mannen selv gikk til politiet og innrømmet overgrepene.

Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at helsepersonell overholder varslingsplikten ved mistanke om overgrep mot barn?»

Statsråd Helga Pedersen [12:42:49]: Først av alt: Tusen takk for hyggelig gratulasjon.

Så over til spørsmålet og svaret.

Helsetjenesten og helsepersonells yrkesutøvelse bygger på strenge krav til taushetsplikt og personvern overfor den enkelte pasient. Dette er viktig å bevare, og det er derfor kommet til uttrykk i vår helselovgivning. Hovedregelen om helsepersonells taushetsplikt er således at helsepersonell skal bevare taushet om det de får vite om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold.

Men det går en grense for hvor langt taushetsplikten gjelder. Hensynet til andre interesser kan veie tyngre enn å ivareta taushetsplikten overfor en pasient. Det er derfor gjort flere unntak i helselovgivningen slik at helsepersonell på bestemte vilkår har rett eller plikt til å gi opplysninger. Når helsepersonell pålegges å gi opplysninger, snakker vi om opplysningsplikt. Da har helsepersonell ikke bare rett til å gi opplysninger, men også en plikt.

En slik opplysningsplikt følger av helsepersonelloven §31 og straffeloven § 139. Bestemmelsene må forstås slik at helsepersonell har en plikt til å avverge seksuelt misbruk av barn ved f.eks. å gi melding til bl.a. politiet.

Når det gjelder nødvendig varsling til politiet for å avverge seksuelle overgrep mot barn, har altså helsepersonell opplysningsplikt etter både helsepersonelloven og straffeloven.

I Rundskriv IS-17/2006 fra Sosial- og helsedirektoratet er det redegjort for helsepersonells opplysningsplikt til nødetater, barnevernstjenesten og sosialtjenesten. Rundskrivet ble gitt ut for både å informere om og sette fokus på helsepersonells opplysningsrett og -plikt.

Med bakgrunn i den saken representanten viser til, kan det synes som om ikke alt helsepersonell er godt nok kjent med at plikten til å gi opplysninger til politiet etter helsepersonelloven § 31 og straffeloven § 139 går foran plikten til å bevare taushet. Helse- og omsorgsministeren vil derfor sørge for at det på egnet måte presiseres gjennom eierstyring av de regionale helseforetakene at helsepersonell har slik opplysningsplikt dersom forholdet er av en slik karakter at det faller innunder en av de aktuelle bestemmelsene.

Helse- og omsorgsministeren vil også sørge for at helsepersonell i kommunehelsetjenesten gjøres særskilt oppmerksom på plikten til å gi opplysninger til politiet, ved å innta dette i rundskriv IS-1/2008 fra Sosial- og helsedirektoratet om nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2008. Dette rundskrivet sendes til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og fylkesmennene.

Imidlertid kan det i behandlingsmessig sammenheng komme opp problemstillinger der behandler kan være i tvil om hvorvidt saken er alvorlig nok, eller om det behandler har fått vite, er opplysninger som kommer innunder straffelovens bestemmelser. Derfor er det grunn til å minne om at det er anledning til å drøfte slike saker anonymisert med politijurister, Helsetilsynet, Sosial- og helsedirektoratet og også til å bruke de kliniske etikk-komiteene i sykehusene til å få belyst etiske problemstillinger som kan oppstå i skjæringspunktet mellom det å være behandler og anmelder.

Jeg vil også oppfordre fagorganisasjoner og ansatte til å holde liv i disse problemstillingene. De er for viktige til at de bare hentes fram i situasjoner der meldinger ikke er gitt.

Elisabeth Aspaker (H) [12:46:21]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror at denne saken med all tydelighet viser at det er et stykke vei å gå før barn i Norge har den beskyttelsen de har krav på. I overgrepssaker er det ofte et problem at barn ikke blir trodd når de forklarer seg om overgrep. I denne saken står altså overgriperen fram, men behandlerne i helsevesenet tier i hjel hans tilståelser om overgrep, som dermed får fortsette.

Jeg synes det er veldig forstemmende og utrolig vanskelig å akseptere at så høyt utdannet helsepersonell som disse psykiaterne er, kan ha en så fundamental feiloppfatning av hvordan de skal forstå sin varslingsplikt overfor politiet.

Jeg spør derfor statsråden om hun ser at det er behov for å ta nye initiativ for å sikre en lovforståelse som bidrar til at barn i krise får hjelp så snart som mulig, og for å stoppe en praksis der hensynet til ungene tillegges mindre vekt enn hensynet til en voksen overgriper.

Statsråd Helga Pedersen [12:47:25]: Som jeg redegjorde for i mitt svar, er regelverket på dette området klart. Men det kan synes som om det finnes grupper i helsevesenet som kanskje ikke er godt nok kjent med regelverket. Det gjør helse- og omsorgsministeren noe med ved at Sosial- og helsedirektoratet nå sender ut informasjon bredt om opplysningsplikten som foreligger i denne type saker.

Elisabeth Aspaker (H) [12:48:01]: Jeg takker også for det svaret.

Jeg har lyst til å si at dette med hensynet til barns rettssikkerhet ved overgrep er et tema som det er bred politisk enighet om at vi skal ha fokus på. I Norge har vi masse handlingsplaner, vi har masse tiltak, og det er mange departementer som er involvert, og som har delansvar. Så må Regjeringen ta det overordnede ansvaret for at ting blir koordinert.

Med bakgrunn i denne saken, men også med bakgrunn i Brennpunkt på NRK i går, hvor de brettet ut en sak om et pedofilt nettverk som hadde holdt på i 30 år, og hvor det satt Kripos-etterforskere og innrømte at det ikke er ressurser nok til å ta tak i og komme til bunns i sånne saker, vil jeg stille statsråden følgende spørsmål: Ser Regjeringen at det er behov for å ta nye initiativ for å sikre at slike handlingsplaner blir godt nok kjent i de aktuelle fagmiljøene, og at man setter et enda tydeligere fokus på at barns situasjon må ivaretas?

Statsråd Helga Pedersen [12:49:05]: Jeg vil bare understreke at barns rettssikkerhet er noe som Regjeringen har stort fokus på.

Som justisministeren redegjorde for i sitt svar på representanten Ellingsens spørsmål, er jo nettopp familievold løftet fram av denne regjeringen, og det jobbes med det interdepartementalt - Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har f.eks. samarbeid på flere områder. Vi følger opp arbeidet med handlingsplaner, som det er viktig å ha, og vi følger også opp med ressurser til dette arbeidet.

Presidenten: Da går Stortinget tilbake til spørsmål 7.