Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:51:47]: «Landets attførings- og vekstbedrifter får kompensert for en lønns- og prisstigning fra 2007 til 2008 på 1 pst. I statsbudsjettet er tilsvarende kompensasjon til staten og kommunenes driftsrammer på 4,2 pst.

Kan en slik underregulering gjennomføres uten negative konsekvenser for tiltaksinnsatsen overfor de personer som har behov for tiltakene som attførings- og vekstbedriftene gir?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:52:25]: Regjeringen har i stor grad fokus på at målrettede og tilpassede tiltak og tjenester iverksettes tidligst mulig for at den enkelte skal kunne delta i arbeidslivet. Målet er rett tiltak til rett tid. Med den høye etterspørselen etter arbeidskraft har vi en historisk mulighet til å øke arbeidsdeltakelsen til utsatte grupper på arbeidsmarkedet.

Bevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir rom for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjennomsnitt i 2008. Av disse skal om lag 28 200 plasser sikre at yrkeshemmede arbeidssøkere får rask og tilpasset bistand, samt sikre om lag 11 800 plasser til ordinære arbeidssøkere med behov for nødvendig og hensiktsmessig bistand. I lys av at ledigheten er vesentlig redusert, antallet yrkeshemmede har gått ned, og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft, innebærer nivået en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid.

Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak har økt med 1,1 pst. fra 2007 til 2008. I tillegg til vekst i prisene har jeg lagt opp til at økningen i bevilgningen skal gi rom for flere tiltaksplasser enn i 2007. Det innebærer at prisene i gjennomsnitt må øke med mindre enn 1,1 pst. Likevel har jeg valgt å øke tilskuddsatsene til arbeidsmarkedstiltak i både attførings- og vekstbedriftene med 1,1 pst. Dette gjennomføres ved at tiltak utenfor de nevnte bedriftene må gjennomføres med en lavere prisvekst enn 1,1 pst. Dersom tilskuddsatsene til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor skulle ha økt med mer enn dette, ville det gått ytterligere på bekostning av andre tiltak innenfor ordinært arbeidsliv.

Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammensatte bistandsbehov, og bl.a. har antallet plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Arbeids- og velferdsdirektoratet er bedt om å fortsette arbeidet med å opprette flere tiltaksplasser, f.eks. varige tilrettelagte arbeidsplasser, for å inkludere personer som ellers faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Over 80 pst. av tiltaksmidlene som bevilges til personer med redusert arbeidsevne, går til arbeidsmarkedstiltak innenfor attførings- og vekstbedriftene.

Som det framgår av min redegjørelse ovenfor, har jeg i opplegget for tiltaksbudsjettet for inneværende år lagt avgjørende vekt på å få utnyttet tiltaksrammen så godt som mulig, med sikte på å få gjennomført flere plasser. Det har ført til en lavere oppjustering av prisene, selv om de faste satsene for attførings- og vekstbedriftene har økt like mye som bevilgningen. På den annen side gir mitt opplegg flere plasser som, sammen med det gode arbeidsmarkedet, samlet sett kan gi økt overgang til arbeid.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:55:35]: Jeg takker for svaret.

Vi er jo enige om at en skal ha «rett tiltak til rett tid», og at våre attførings- og vekstbedrifter er våre beste allierte for å få flere fra trygd til arbeid. Mitt inntrykk er at det effektiviseres, og at det overskuddet de får på bedriftene, pløyes tilbake. Da investeres det i flinke folk, med høy kompetanse, som jo koster noe. De lager nye verktøy og metoder for at de skal lykkes.

Sist uke var statsråden i Arendal og sa at han ville være en emissær for disse attføringsbedriftene. Da blir mine spørsmål til emissær Hanssen: Er det virkelig slik at budskapet hans nå er at disse bedriftene faktisk får for mye penger i forhold til den jobben de har? Trenger de virkelig å effektivisere mer? Hvilke signaler gis det til de ansatte i denne situasjonen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:56:43]: Det jeg fokuserer enormt sterkt på, er at vi har en fantastisk situasjon i arbeidsmarkedet. Det er et stort underskudd på arbeidskraft. Det gir oss en historisk mulighet til å få flere i jobb, flere fra å være yrkeshemmede og ledige til å komme over i fast arbeid. Vi må nå passe på å utnytte den situasjonen på en mest mulig effektiv måte.

Målet med attføringsbedriftene og målet med vekstbedriftene er ikke attførings- og vekstbedriftene, men å få folk i jobb. Jeg er helt sikker på at dette er et krevende opplegg. Jeg er helt sikker på at mange av attførings- og vekstbedriftene vil si at det er veldig tøffe rammebetingelser, men jeg er også helt sikker på at summen av tiltaksbevilgninger neste år er slik at vi vil få flere i jobb enn vi ville ha gjort ved å innrette det på en annen måte. Da har vi måloppnåelse, selv om det vil innebære at det blir noen tøffe tak for noen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:57:51]: Jeg takker igjen for svaret.

Det er helt riktig at de nye rammene oppleves som veldig tøffe for disse bedriftene. Det er også riktig at vi har en historisk mulighet, fordi et stramt arbeidsmarked gjør at flere lett kan komme inn på arbeid. Men de som er igjen i attføringsbedriftene, er jo de som trenger lengre tid, og må stå i et lengre løp. De gjør en fantastisk jobb med å forbedre de tilbudene de har, nettopp for den gruppen som trenger det aller mest.

Det snakkes mye om at de har overskudd og skal effektiviseres. Det har både statssekretæren og statsråden sagt i media. Jeg har lyst til å snu det litt på hodet, og spør: Har statsråden vurdert å redusere pris- og lønnskompensasjonen til sin egen etat - kanskje bare litt under de 4,2 pst. som de har - og gi det til attførings- og vekstbedriftene, som med rimelighet må sies å ha de største utfordringene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:04]: Det kunne jo ha vært veldig interessant å drøfte denne problemstillingen litt nærmere med Kristelig Folkeparti, for er det et parti som har erfaring med denne typen budsjettoperasjoner, er det jo nettopp Kristelig Folkeparti. Under den forrige regjeringen, styrt av statsminister Bondevik, var det slik at i 2004 var kostnadsreguleringen på null prosent. Så er det noen som sitter med erfaring med hvordan dette virker, må det være Kristelig Folkeparti fra deres egen regjeringsperiode.

Men i motsetning til da Kristelig Folkeparti styrte landet, tør ikke jeg å regulere med bare null prosent, så vi regulerer i hvert fall med 1,1 pst. Så tøffe rammebetingelser som Kristelig Folkeparti var villig til å gi bedriftene, har ikke vi vært villige til. Så det å framstille dette som noe som er så unikt og krevende fra vår regjering, blir feil. Da Kristelig Folkeparti styrte Norge, var det enda tøffere å være attføringsbedrifter.