Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald Valved til kunnskapsministeren, er overført til forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Harald Valved (FrP) [13:18:17]: «Toppidrettsklassene ved de videregående skolene er et særdeles godt tilbud til ungdom som vil satse på idrett ved siden av skolen. Elevene gjennomfører videregående skole på 4 år i stedet for 3. Tidsrammen er ordningens grunnidé. I skoleåret 2006-2007 fordelte Statens lånekasse 2 års bostipend over 3 år med argumentasjonen at elevene ikke har nok timer pr. skoleuke.

Hvordan kan statsråden medvirke til at disse ungdommene får fullt stipend i hvert av de 4 årene, slik at de kan satse fullt også på idretten?»

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:19:01]: Det vert gitt støtte frå Statens lånekasse for utdanning til elevar i vidaregåande opplæring i så lang tid som eleven har rett til opplæring etter opplæringslova.

Når det gjeld storleiken på utdanningstøtta, vert ho gitt ut frå studiebelastninga til søkjaren. Det vil seie at det vert gitt støtte til utdanning som ein kan få utteljing for i form av vitnemål eller studiepoeng. Dersom det er lagt inn aktivitetar i løpet av skuledagen som ikkje gir slik utteljing, kan det ikkje gi grunnlag for støtte gjennom Lånekassen. Ved deltidsutdanning vert støttebeløpet rekna til halvparten, to tredjedelar eller tre fjerdedelar av støttebeløpet til fulltidsutdanning.

For elevar som går på fireårig landslinje, legg Kunnskapsløftet til rette for at elevane både skal få drive med toppidrett og få generell studiekompetanse innanfor normert tid for opplæringa - som for utdanningsprogram for idrettsfag er tre år. Det er skuleeigar som har valt å strekkje ei treårig opplæring over fire år. Elevane som tek allmennfag med idrett med ei treårig utdanning over fire år, får tildelt støtte etter reglane for deltidsutdanning dei skuleåra dei ikkje har full studiebelastning. Dei får altså utbetalt 100 pst. støtte det første året, deretter 67 pst. dei neste tre åra.

Spørsmålet her dreier seg om moglegheita for å opne for at elevar får moglegheit til å ta treårig vidaregåande opplæring over fire år med fullt bustipend. Endringar i regelverket på det området vil ha budsjettmessige konsekvensar og føreset ei forskriftsendring.

Regelverket for støtte til heiltidsutdanning/deltidsutdanning er felles for alle elev- og studentgrupper, og eg meiner det er rimeleg at storleiken på studiestøtta er tilpassa studiebelastninga. Ei eventuell endring for den nemnde gruppa vil òg måtte sjåast på som ei særordning som kan verke urimeleg i forhold til andre grupper av elevar og studentar som av ein eller annan grunn tek deltidsutdanning, t.d. grunna omsorg for små barn.

Harald Valved (FrP) [13:21:13]: Jeg takker statsråden for svaret.

Løsningen med toppidrettsklasser ved de videregående skolene er for mange utøvere svært viktig. De idrettslagene som har elever i ordningen, er også enig i det. I idrettsklassene ved Molde videregående skole går elevene fire år istedenfor tre, som jeg har vært inne på, og tidsrammen er som sagt sentral i den sammenhengen. Det er viktig å få harmoni mellom skole, mye trening, konkurranse og resten av livet. Tidsrammen er ordningens grunnidé, og tidsrammen gir eleven anledning til å trene flere økter på dagtid.

I frivillighetsmeldingen, Frivillighet for alle, var det et hovedbudskap å legge forholdene bedre til rette, gi bedre rammevilkår og bedre samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor.

Mener statsråden at Lånekassens nye praksis samsvarer med de overordnede målene når det gjelder kombinasjonen idrett, talentutvikling og utdanning?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:22:18]: Eg er sjølv særs engasjert i at vi skal gi unge talent innanfor ulike idrettar moglegheit til å utvikle talentet, til å trene og jobbe med det, samtidig som dei får ei vidaregåande utdanning og studiekompetanse. Det er òg i tråd med Regjeringas politikk, som representanten heilt riktig peika på. Samtidig er det veldig viktig for oss å likebehandle elevar anten dei følgjer eit heiltidsstudieløp eller eit deltidsstudieløp, uavhengig av kva for ei utdanning dei tek, og kva for ein situasjon dei er i. Det er bakgrunnen for at vi ønskjer å behalde det regelverket. Her er det altså skuleeigaren som har avgjort at løpet skal vere på fire år, ikkje tre år.

Harald Valved (FrP) [13:23:16]: Så lenge som toppidrettsklassene har eksistert, har de aller fleste fullført videregående skole i løpet av fire år. Argumentasjonen er at eleven ikke har fått nok timer pr. skoleuke. Elever i toppidrettsklasser har et snitt på 22 timer i uken, og treningen er ikke medregnet i det. Dette går på tvers av toppidrettsklassene som idé, nettopp at de skal få noen timer i uken til å trene. Dette samsvarer verken med intensjonen i Soria Moria-erklæringen eller i frivillighetsmeldingen. Jeg håper statsråden vil bidra til å rette opp dette, slik at idrettsgymnas fortsatt kan være et godt tilbud til idrettsungdommen.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:24:14]: Vi er veldig opptekne av å leggje til rette for det. Derfor har vi mange gode tilbod til unge talent innanfor toppidrett rundt omkring i landet. Den tverrpolitiske reforma Kunnskapslyftet legg til rette for at elevane skal både få drive med toppidrett og få generell studiekompetanse innanfor normert tid for opplæringa, som på idrettsplan er tre år. Det må òg støttebeløpa ta utgangspunkt i etter mitt syn, så eg er ikkje innstilt på å gjere endringar. Eg meiner at det systemet vi har i dag, fungerer godt.