Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:44:51]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I Aftenposten 10. januar 2008 er det en artikkel om manglende gjennomgang av straffesaker i Oslo. Oslo-politiet sliter med store saksmengder og en nedgang i oppklaringsprosenten. Statsråden har tidligere uttalt at Oslo-politiet bør bruke sine tildelte midler på en bedre måte.

Hva vil statsråden gjøre med de problemene Oslo-politiet sliter med, og på hvilken måte kan disse løses bedre i fremtiden enn hva tilfellet er i dag?»

Statsråd Knut Storberget [12:45:20]: Innledningsvis vil jeg si at Oslo politidistrikt har mange utfordrende oppgaver, og at de ansatte i distriktet gjør en stor innsats for å bekjempe kriminaliteten og oppklare saker. Jeg mener at Oslo politidistrikt har grepet fatt i mange av de nye utfordringene på kriminalitetsområdet på en veldig god måte i løpet av de siste årene. I løpet av de senere år har Oslo politidistrikt fått store økninger i budsjettene for å løse disse oppgavene. Bare fra 2007 til 2008 har bevilgningene økt med 73 mill. kr.

Oppklaringsprosenten for forbrytelser i Oslo var pr. 1. januar 20,8. På landsbasis var tallet 36,5. Det viser jo litt av utfordringene - ikke bare med hensyn til de rent politiære oppgaver, men også med hensyn til kriminalitetsbildet i Oslo.

På linje med politiet i Norge for øvrig har Oslo politidistrikt en særlig utfordring knyttet til oppklaring av vinningsforbrytelser. Det er dette som ligger i det lave oppklaringsprosenttallet. Per 1. oktober var oppklaringsandelen på 9,2 pst., som jo er for lavt. Landsgjennomsnittet var på 16,7 pst. Det bør legges til at Oslo politidistrikts andel av den totale vinningskriminaliteten på landsbasis er 27 pst., og at den delen av vinningsforbrytelser hvor det ikke er noen mistenkt eller noe åsted, har økt ytterligere. Folk mister lommebøker og mobiltelefoner, og det blir også stjålet andre ting der man nærmest ikke har noen spor å gå etter.

Oslo politidistrikt har en særlig tung og viktig rolle i det kriminalitetsbekjempende arbeid som norsk politi samlet sett utfører. Dette gjelder særlig innenfor de deler av straffesaksarbeidet som kan karakteriseres som alvorlig organisert kriminalitet.

Oslo politidistrikt har over tid arbeidet med en endringsprosess i organisasjonen der forutsetningen er at «de foreslåtte organisasjonsendringene skulle bedre utnyttelsen av politidistriktets samlede kompetanse og ressurser og gi en mer fleksibel organisasjon med formål å løse distriktets fremtidige oppgaver, jf distriktets visjon og strategi». Det er i denne prosessen foretatt en del organisatoriske endringer, bl.a. med opprettelse av en egen strategisk stab og en mer rendyrking av kjerneoppgavene i ordens- og kriminalavdelingen ved distriktet. Imidlertid gjenstår arbeid bl.a. i forhold til organisering av politistasjonene der arbeidet med vinningskriminaliteten er sentralt. Jeg vil her føye til at fra Justisdepartementets side fokuserer vi nå på spørsmålet om utviklingen av antall politiposter i Oslo. Det er Regjeringas ambisjon at vi skal øke antall politiposter i Norge, og Oslo er her et sentralt område.

Politidirektoratet hadde tilsyn ved Oslo politidistrikt i september-oktober 2007, hvor bl.a. organiseringen ble tatt opp, som også spørreren var inne på. Direktoratets tilbakemelding fra tilsynet behandles nå i Oslo politidistrikt. Distriktet oppnår gode resultater innenfor en rekke områder som det er grunnlag for å bygge videre på. Jeg vil i denne forbindelse vise til eksempler som gjengprosjektet, gjengangerprosjektet og innsats mot menneskehandel, som det har vært viktig for oss i Justisdepartementet å få i gang.

Jeg vil også tro at satsingen på utvidet bruk av DNA, som skal skje i løpet av dette året, vil bidra til å høyne oppklaringsprosenten også for vinningskriminaliteten i framtida. De erfaringene man har gjort i Storbritannia, viser at oppklaringen av innbrudd økte fra 14 pst. til 45 pst. der DNA-register kunne brukes. Jeg tror at det faktisk er det viktigste strategiske grepet vi kan ta for å få opp oppklaringsprosenten, slik situasjonen nå er. Det vil også bli innført en sentral finansiering av DNA-analyser, noe som har vært et sentralt krav både fra Arbeiderpartiet og fra Fremskrittspartiet. Det vil etter planen skje fra 1. september i år. Som representanten Ellingsen er kjent med, er det lagt inn i inneværende års budsjett.

Jeg har fått forsikring om at Politidirektoratet i samarbeid med politimesteren vil følge opp tilsynsrapporten for Oslo politidistrikt, slik at politidistriktet vil lykkes i sitt arbeid med å få til en best mulig organisering som på sikt, sammen med DNA-reformen, vil kunne gi gode resultater på alle områder innenfor straffesaksfeltet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:50:07]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det viktigste verktøyet Oslo politidistrikt har, er kanskje at de har mange flinke ansatte. Uten det hadde ting kanskje sett enda verre ut. Samtidig ligger det i statsrådens svar at Oslo politidistrikt utvilsomt har utfordringer som de pr. i dag tydeligvis ikke har god nok kontroll over.

Etter det jeg har oppfattet, har Oslo politidistrikt noe overskudd på fjorårets budsjett, noe jeg synes er uheldig, sett i lys av de utfordringene de har, og de manglende resultatene. Jeg går ut fra at det er noe som Oslo politidistrikt selv, Politidirektoratet og ikke minst politisk ledelse i departementet er seg bevisst - og ønsker å gjøre noe med. De som betaler prisen for manglende kvalitet levert i Oslo, er jo de som bor i denne byen, og det synes jeg man bør fokusere på videre. Når statsråden viser til en oppklaringsprosent på 9,2 når det gjelder vinningsforbrytelser, er den selvfølgelig altfor lav.

Hvordan ser statsråden på mulighetene videre? Er dette et ledelsesproblem i Oslo, eller er det andre ting det bør tas tak i?

Statsråd Knut Storberget [12:51:11]: Jeg mener det er grunn til å understreke de gode resultatene som Oslo-politiet faktisk har. Vi kan i veldig stor grad karakterisere Oslo som en trygg by, hvor det leveres utrolig mange gode polititjenester. Det hører vi sjelden om i den offentlige debatten - det er gjerne når det går galt, at politiets virksomhet blir beskrevet.

Jeg har behov for å si at Justisdepartementets og Regjeringas engasjement for å bedre polititjenestene i Oslo ikke først og fremst er basert på den oppfatning at det er full krise der ute. Det er en veldig god økonomistyring, som har resultert i at man drar med seg et overskudd fra fjoråret - som representanten helt riktig pekte på - inn i 2008. Det er positivt - men det er et tankekors i diskusjonen om at det er altfor små økonomiske ressurser i politidistriktet, all den tid man sitter igjen med anslagsvis over 40 mill. kr etter 2007.

Vi har mange utfordringer, men vårt arbeid bygger først og fremst på at Oslo har vist at det nytter å satse.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:52:17]: Jeg er enig i det siste. Hvis ikke hadde vi bare måttet gå hjem, hele gjengen - det ville ikke vært noen løsning i det hele tatt.

Poenget må jo være at man får til en bedre styring og en bedre ledelse - og derigjennom en bedre måloppnåelse. Jeg er helt enig i at man i Oslo er flink på mange områder, men jeg går ut fra at statsråden er enig i at 9,2 pst. oppklaring av vinningsforbrytelser er for dårlig. Det betyr at over 90 pst. av sakene er borte vekk. Det er selvfølgelig mange saker med ukjent gjerningsmann - man er kanskje ikke sikker på verken åsted eller annet. Men allikevel ser 9,2 pst. rimelig stusslig ut. Når man ser det opp mot det faktum at Oslo har et vesentlig overskudd, som statsråden nå pekte på, er det litt overraskende at man ikke kunne brukt de midlene til faktisk å styrke tjenestene i fjor, heller enn å dra med seg et overskudd over til i år. Jeg går ut fra at når man budsjetterer, både ved behandlingen på Stortinget og ved det forarbeidet man gjør i departementet, har man en plan om at de bevilgningene som gis, faktisk skal brukes i det året, og ikke at de skal overføres til året etterpå. Da har man i så fall innført en ny budsjetteringsordning som iallfall ikke jeg er kjent med.

Mitt spørsmål blir: På hva slags måte har statsråden tenkt å sørge for at Oslo på lik linje med resten av landet i større grad vil oppfylle de kravene og de forventningene Stortinget har, bl.a. når det gjelder budsjettering og måloppnåelse?

Statsråd Knut Storberget [12:53:27]: Vi har en tett dialog med politidirektøren og også med politimesteren i Oslo når det gjelder de spørsmål som nå reises.

Oslo politidistrikt har et budsjett på over 1,4 milliarder kr. Vi er opptatt av at man skal holde orden i økonomien, slik at man ikke bruker mer penger enn det man faktisk får. Så ser vi at man så langt har et overskudd i år. Samtidig er ikke det større enn at det er tillatt å overføre det til neste års drift. Noe av det vil jeg vel anta - uten at jeg har brakt fullstendig klarhet i det - vil være knyttet til investeringer, som kanskje skal betales senere. Men det er selvfølgelig viktig for oss at vi får brukt mest mulig av de midlene som er, særlig i en tid hvor Oslo politidistrikt er presset. Og jeg håper at vi i løpet av dette året nettopp kan få på plass bl.a. avklaring rundt politiposter. Med flere tjenestemenn ute knyttet til et stort opptak ved Politihøgskolen og ikke minst med igangsettelse av DNA-reformen vil jeg - folkelig sagt - tro at pengene skal få bein å gå på.