Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 30. januar 2008 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til barne- og likestillingsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:37:39]: «Solsikkeolje, fiskepinner, kakemiks og cappucinopulver er eksempler på matvarer som inneholder transfett. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker med 25 prosent ved inntak av ca. 5 gram transfett om dagen, og høyt inntak av transfett kan også føre til kreft. I Danmark er det nå en maksimumsgrense for transfett i mat, men i Norge er ikke produsentene pliktige til å oppgi fettet i matvarer.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre forbrukerne informasjon om innholdet av transfett i matvarer?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:38:21]: Transfettsyrer kan øke risikoen for hjerteinfarkt, og derfor bør inntaket begrenses - slik jeg også opplever er spørrerens intensjon. Ernæringsmyndighetene har over lang tid arbeidet for å redusere innholdet av transfett i kostholdet, og i dag inneholder nordmenns kosthold lite transfett - heldigvis.

Transfettsyrer dannes ved delvis herding av oljer eller ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man kan bruke delvis herdede oljer som ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.

Tidlig på 1990-tallet inngikk myndighetene og matvareindustrien et samarbeid for å redusere innholdet av transfettsyrer i industrielt framstilte produkter. Dette samarbeidet var vellykket. Innholdet av transfettsyrer ble redusert i en rekke produktgrupper som margarin, bakevarer og tørre varer. I dag er nordmenns gjennomsnittlige inntak av transfettsyrer om lag i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon, og derfor har en på faglig grunnlag vurdert at det ikke er nødvendig pr. i dag å innføre en maksimumsgrense.

Da myndighetene og industrien startet samarbeidet for å redusere kostens innhold av transfettsyrer, var margarin den største kilden til transfett. Nå er det bare ubetydelige mengder transfett i margarin. De største kildene for transfett i kostholdet i dag er fete meieri- og kjøttvarer. Vi kan imidlertid ikke utelukke at innholdet av transfettsyrer kan være høyt i noen industrielt produserte varer. Derfor er det viktig hele tida å følge utviklinga nøye - og det gjør vi - når det gjelder sammensetninga av våre matvarer, både norske og de som er importert. Jeg vil også ved behov vurdere nye tiltak med hensyn til dette. Innholdet av transfettoljer i bl.a. oljer, kaker og kjeks blir nå analysert.

Når det gjelder spørsmålet om informasjon til forbruker om innholdet av transfett, anbefaler norske fagmyndigheter at maten skal merkes med «transfett». I merkespørsmål er imidlertid norsk regelverk harmonisert med EUs regelverk. EUs merkedirektiv er for tida under revisjon. Norske myndigheter jobber i denne sammenhengen overfor EU for å få til obligatorisk merking av transfett, mettet fett, sukker og salt.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:40:58]: Jeg er glad for statsrådens svar, for jo mer man jobber med dette området, jo mer overrasket blir man over hvor mye transfett som brukes i ulike varer. Jeg tror at det er mange forbrukere som ikke er klar over hvilken risiko man løper hvis det vanlige kostholdet inneholder for mye transfett.

Det viser seg, som Sosial- og helsedirektoratet sa i fjor, at vi har hatt en positiv utvikling i kostholdet de siste 20 årene, men dessverre har den stoppet opp. De påpeker at noe av årsaken kan være at man spiser mer gatekjøkkenmat og ferdigmat. Vi vet at nettopp denne type matvarer inneholder mer transfett enn det som er ønskelig. Derfor mener jeg at vi må informere tydeligere om dette. Det er et samlet storting som sier at det er billigere å forebygge enn å reparere. Utfordringen er: Hvordan vil statsråden gjøre dette?

Statsråd Sylvia Brustad [12:42:12]: Jeg er helt enig med representanten Holten Hjemdal i at her er det fortsatt en jobb å gjøre. Jeg trur nok også det er helt riktig at det er en god del forbrukere som ikke vet hvor mye transfett det er i en del varer, f.eks. i en del gatekjøkkenmat. Det er en av grunnene til at vi nå har fått satt i gang analyser av bl.a. en del oljer som også brukes i den forbindelse - og, som jeg sa, også i noen kaker og kjeks.

Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å få på plass en merkeordning hvor det klart og tydelig står at denne varen inneholder så og så mye transfett, og så må en sjølsagt også informere enda mer om at dette er det ikke bra å ha for mye av. Det gjennomsnittlige forbruket ligger pr. i dag på et forholdsvis greit nivå, men jeg trur nok Holten Hjemdal har helt rett i at her er det også ulikheter med hensyn til hvem som spiser hva. Derfor er det veldig viktig å forebygge så mye som overhodet mulig. Så vi kommer fortsatt til å ha en veldig tett dialog med EU for å få på plass merkeordninga, og også for å kunne informere enda mer om at en må være oppmerksom på at en kan få for mye transfett i seg hvis en spiser det eller det, f.eks.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:43:25]: Mitt siste oppfølgingsspørsmål går direkte på det arbeidet vi har overfor EU. Når tror statsråden at et slikt eventuelt direktiv kan være på plass? For hvis det er nøkkelen til at vi skal komme lenger i kampen mot dette fettet, er det også viktig å vite når vi har nøkkelen i hånden, slik at vi kan informere forbrukeren. Det er avgjørende viktig for at vi skal kunne få ned risikoen for hjerte- og karsykdommer, og også eventuelt for kreft.

Statsråd Sylvia Brustad [12:44:03]: Jeg kan dessverre ikke i dag svare på akkurat når dette er ferdig, for det er det som kjent ikke vi som bestemmer. Men det jeg kan bekrefte, er at vi har veldig nær dialog med EU. Vi prøver å pushe på. Jeg har personlig hatt flere møter med helsekommissær Kyprianou om også denne saka, så jeg håper at dette skal være på plass om ikke så lenge. Det kan jeg jo ikke garantere, men vi skal prøve å bidra til det. Så jobber vi også nå, til orientering, med å få på plass en egen merkeordning, i første rekke en norsk merkeordning, slik at vi som forbrukere skal vite mer om at dette er sunt, og dette er ikke så sunt. Det håper jeg skal kunne være på plass i løpet av ganske kort tid.

: