Hans Olav Syversen (KrF) [11:32:04]: Først vil jeg takke presidenten for velvilligheten, slik at jeg fikk lov til å stille spørsmålet. Jeg vil også si at jeg er helt enig i det personlige ansvaret han understreket i sin innledning - så takk for det.

Så til spørsmålet:

«En vanlig konstruksjon blant personer med svært høye inntekter er såkalte «indre selskaper». F.eks. mottok de 18 deltakerne i det «indre selskapet» i Terra Securities ifølge Dagens Næringsliv 288,2 mill. kroner i 2005 og 2006, tilsvarende en avkastning på 1 149 prosent. Det synes åpenbart at dette er konstruert for å redusere skattekrav.

Mener statsråden at denne, og mange andre lignende tilfeller, gir grunnlag for å vurdere om lovverket fortsatt gir inntektstopper urimelig gode muligheter til å oppnå lav skatt?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:16]: Indre selskap omfattes av den generelle definisjonen av deltakerlignet selskap. Det skiller seg fra andre deltakerlignede selskaper, som ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper, ved at det ikke framstår som et selskap overfor utenforstående. I selskapsloven er et indre selskap definert som et «selskap som ikke opptrer som sådant overfor tredjemann». Deltakerne i det indre selskapet kan være personer, aksjeselskaper eller andre selskaper.

Brukere av indre selskap anfører at et slikt selskap gir fleksibilitet ved at det er få formelle bindinger med hensyn til innskudd og uttak av kapital i selskapet. De anfører også at selskapsformen gir mulighet for hensiktsmessig regulering og fordeling av underliggende ansvar, uten at virksomheten framstår som uoversiktlig og kompleks utad.

Forut for skattereformen 2006 kunne det være svært lønnsomt å bruke indre selskaper i forbindelse med skatteplanlegging. Det kunne skje ved at det ble etablert selskapsstrukturer hvor slike selskaper inngikk, som ledd i å unngå beregning av personinntekt etter delingsmodellen. Målet med slike arrangementer var å få noe som reelt sett var arbeidsavkastning, klassifisert som kapitalinntekt og dermed redusert den totale beskatningen til 28 pst.

Skattereformen 2006 innebærer at den marginale beskatningen av lønns- og eierinntekter i stor grad er lik, og reformen har redusert eller eliminert en rekke omgåelsesmuligheter som lå i skattesystemet tidligere. Etter gjennomføringen av skattereformen 2006 og innføring av skjermingsmetoden er lønnsomheten av arrangementer som omtalt, sterkt redusert. I hovedsak vil effekten av en omklassifisering fra arbeidsavkastning til kapitalavkastning være spart arbeidsgiveravgift.

Departementet følger utviklingen nøye med hensyn til skatteplanlegging i det reformerte skattesystemet. Så langt er det ikke holdepunkter for å anta at indre selskaper utgjør et særlig problem i denne sammenheng. Men det er for tidlig å trekke klare konklusjoner om dette nå. Når skattereformen 2006 har fått virke noe lenger, vil forskjellige utslag av de nye reglene bli inngående evaluert. Resultatene av denne evalueringen vil bli framlagt for Stortinget.

Etter min oppfatning er det viktige hensyn som kan tale for å innføre en registreringsplikt for indre selskaper. En slik registreringsplikt vil kunne bidra til åpenhet og legge til rette for større grad av innsyn. I denne sammenheng er det hensyn som trekker i forskjellige retninger, og som må veies mot hverandre, men dette er uansett en problemstilling som vi kommer til å vurdere videre.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:36:15]: Jeg er ganske enig i det statsråden gir uttrykk for.

Noe av det gunstige falt bort etter reformen i 2006. Samtidig ser vi at det i en del miljøer fortsatt er et betydelig innslag av indre selskaper. Når det gjelder den beskrivelsen av hva et indre selskap er, som statsråden kom med, tror jeg i mange tilfeller at det ikke er hovedgrunnen til at man fortsatt har indre selskaper. Det skyldes ene og alene at visse grupper sørger for, som statsråden var inne på, at reell lønnsinntekt klassifiseres som noe annet og dermed fortsatt vil ha en lavere skattebyrde.

Men jeg er glad for at finansministeren vil se på dette, og spør helt konkret: Betyr det at vi får dette til Stortinget i relativt nær framtid?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:21]: Jeg vil være veldig forsiktig med å gå inn i en ytterligere diskusjon om dette forholdet eller andre forhold som diskuteres når det gjelder skatt. Det er selvfølgelig fordi en del av de skattereglene som gjelder i dag, benyttes av folk som har god råd. De har en betydelig mulighet til å drive skatteplanlegging hvis vi driver en omfattende, offentlig debatt om disse spørsmålene.

Men vi foretar, på generelt grunnlag, en gjennomgang - selvfølgelig - av skattereglene slik de er nå, og skal også evaluere skattereformen når vi har tilstrekkelig informasjon om hvordan den faktisk har slått ut. Et av problemene for å finne ut av det handler om de enormt store tilpasningene som ble gjort i 2004 og 2005, og som forstyrrer de opplysningene vi har om hvordan skattereformen faktisk har fungert. Jeg regner med at vi både i budsjettet for 2009 og i den evalueringen som jeg kan komme tilbake til Stortinget og orientere om gjennomføringen av, kommer til å komme inn på de spørsmålene som Syversen her tar opp.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:32]: Jeg skjønner godt at statsråden svarer som hun gjør.

Mitt utgangspunkt er at skal vi ha et skattesystem som fungerer, må også det brede lag av befolkningen føle at alle bidrar, og der tror jeg vi har et felles utgangspunkt. Vi kommer jo ikke fra at man av og til får en følelse av at de som har sterkest ressurser til å kunne sno seg litt innenfor systemet, også benytter det til gagns. Jeg tror vi har et felles utgangspunkt for å hindre at så skjer, for dette har også å gjøre med - skal vi si - grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har, hvor vi alle bidrar.

Så tilbake til noe statsråden var inne på i sitt svar, nemlig registreringsplikten, for det er vel knapt noen registreringsplikt for indre selskaper. Jeg vil bare få bekreftet at dette er noe statsråden vil se på. Får vi en registreringsplikt for den type selskaper?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:36]: Det kan jeg bekrefte. Som jeg sa i mitt svar, er det mange ting som tilsier at en skal gå videre på det sporet.

Jeg er helt enig med representanten Syversen i at respekten for vårt skattesystem og en felles finansiering av velferdsstaten over skatteseddelen handler om at vanlige lønnstakere og pensjonister ser at de som har spesielt store inntekter og formuer, også bidrar til fellesskapet. Det er jo bl.a. derfor vi syns det er viktig å beholde formuesskatten og gjøre den enda mer rettferdig, for blant de rikeste menneskene i Norge vil effekten av å fjerne eller redusere den eller gjøre andre krumspring når det gjelder arbeidende kapital, nettopp være at noen av de best bemidlede slipper med mindre skatt.

Presidenten: Stortinget går da videre til spørsmål 5.