Bjørg Tørresdal (KrF) [13:27:08]: «Den nye bestemmelsen i utlendingsloven om sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket har medført at et stort antall barnefamilier har fått opphold i landet etter ny behandling i UNE. Praksisen som UNE synes å legge opp, gir derimot ikke oppholdstillatelse til barnefamilier hvis barna er under skolealderen. UNE anser da at barnets hovedtilknytning er til foreldrene, og at tilknytningen til Norge ikke betyr så mye når barnet er i barnehagen eller hjemme hos foreldrene.

Er statsråden enig i denne praksisen?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:27:40]: Formålet med den nye bestemmelsen i utlendingsforskriften er at barn som har fått særlig tilknytning til Norge som følge av lang oppholdstid, lettere skal kunne få oppholdstillatelse. Barn som har bodd noen år i Norge, vil imidlertid ikke uten videre ha fått sterk tilknytning til landet. Tilknytningen må vurderes konkret i hver enkelt sak. Barnets alder er ett av flere momenter som ble drøftet i høringsbrevet til forskriften, der det f.eks. legges til grunn at et barn i skolepliktig alder lettere vil opparbeide tilknytning til Norge enn et barn som bor her i sine aller første leveår. I rundskrivet om ikraftsetting av forskriften sa departementet også at det skal legges vekt på om barnet går i barnehage eller skole, om barnet snakker norsk, og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet.

Etter det jeg kjenner til, har UNE fulgt opp dette i sin praksis. UNE legger vekt på barnets alder, om barnet går i norsk skole, og om det for øvrig kan anses for å være integrert i det norske samfunnet. Det blir til en viss grad lagt vekt på om barnet er i barnehage. Svært små barn blir imidlertid ansett for å ha sin primære tilknytning til foreldrene, selv om de har gått i barnehage i Norge. Dette er en praksis jeg mener er i samsvar med forskriften og dens formål.

La meg avslutningsvis få understreke at det alltid vil være en helhetsvurdering der mange forhold blir vurdert. Det er da også gitt oppholdstillatelse etter denne forskriften til familier med barn under skolepliktig alder.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:29:40]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for at han sier at det skal være en helhetsvurdering, for det er mange forhold som betyr noe med hensyn til tilknytning til riket. Et av de forholdene er språkopplæringen. Vi bruker som argumentasjon for å ha morsmålsopplæring i grunnskolen språkutviklingen de første leveår, når barnet danner sin konkrete begrepsforståelse, i løpet av de to-tre første årene, og mange barn som oppholder seg i Norge, vil lære norsk raskere enn sine foreldre. Etter mitt syn er det en del av tilknytningen til riket dersom en gjør sine første erfaringer språkmessig på norsk. Er statsråden enig i at språk og språklig utvikling også bør være en ting som bør vurderes?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:30:27]: Som jeg nevnte: I rundskrivet om ikraftsetting av forskriften sa departementet, altså AID, at det også «skal legges vekt på om barnet går i barnehage eller skole, om barnet snakker norsk, og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet». Så ja, språk er et av de momentene som skal vurderes i en helhetsvurdering.

Men samtidig mener jeg også at det er viktig og riktig å understreke at det vi snakker om, er barn som har opparbeidet en tilknytning til riket Norge, og det er klart at hvis vi snakker om et barn på 1 1/2-3 år, må det være relevant å stille spørsmål om hvorvidt dette barnet har opparbeidet en tilknytning til riket Norge, eller om det først og fremst har opparbeidet en tilknytning til sine foreldre og sine omsorgspersoner. Så det å opparbeide en tilknytning til riket, en tilknytning til Norge, har en sammenheng med barnets alder.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:31:40]: En kunne fristes til å stille statsråden spørsmålet: Når blir barn barn? Da Stortinget diskuterte denne saken, sa en «barn» uten forbehold, en sa ikke «med unntak av de minste barna», og det er viktig at intensjonene til Stortinget om at barn får lov til å være barn fra de er bitte små, blir holdt.

Men spørsmålet mitt går mer på følgende: Når det gjelder en femåring, er Kristelig Folkeparti veldig opptatt av at ikke alderen skal brukes mot ham, at ikke det at han ikke har gått på skolen ennå, skal brukes mot ham når en skal vurdere om hans tilknytning til riket er nok til at oppholdstillatelse skal gis. Når vi skal se på barns tilknytning med egne rettigheter, vil det for en femåring være mange punkter som kan være tilknytning til riket - det kan være lekekamerater, det kan være tilknytning i nærmiljøet, og det kan være tilknytning til barnehage. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden passe på at ikke ung alder, f.eks. fem år, blir brukt mot et barn når en vurderer tilknytning til riket?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:32:39]: Jeg føler vel at jeg er i en fase der jeg gjentar meg selv, og da får jeg nok en gang sitere hva vi har sagt til utlendingsmyndighetene i forskrifts form. Det sies i forskriften at det «skal legges vekt på om barnet går i barnehage eller skole, om barnet snakker norsk, og om situasjonen for øvrig tilsier at barnet er særlig knyttet til det norske samfunnet». Det er jo ikke, i motsetning til det som mange har antydet som et mulig forslag her, å sette veldig klare årsgrenser, aldersgrenser, og si så og så lenge for den og den alderen. Dette er mer en helhetsvurdering. Det er, som jeg sa i mitt hovedsvar, viktig å understreke at det alltid vil være en helhetsvurdering, der mange forhold blir vurdert. Og så langt, etter at denne forskriften trådte i kraft og alle de berostilte sakene har blitt behandlet, har jo det store flertallet fått innvilget opphold.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen avsluttet.

Ber noen om ordet i henhold til forretningsordenens § 37a før møtet heves? - Møtet er hevet.