Vigdis Giltun (FrP) [11:48:25]: «I «Hovedstadsprosjektet» skal det utarbeides forslag til en fremtidsrettet oppgavefordeling, arealbehov og kapasitet på sykehusene i Oslo-området.

Helse Sør-Øst dekker nå over 50 pst. av landets pasientgrunnlag, men hva er da årsaken til at det kun er de planlagte sykehusene i Buskerud og Østfold som nå må tilpasses og/eller ytterligere reduseres i forhold til den omtalte overkapasiteten i Oslo-området?»

Statsråd Sylvia Brustad [11:48:54]: Representanten Giltun gir en dekkende beskrivelse av et sentralt element i hovedstadsprosessen: at det skal arbeides med framtidsrettet oppgavefordeling, arealbehov og kapasitet ved sjukehusa i Oslo-området. Men rammen som saken settes inn i, er ikke riktig - at det er sjukehusa i Buskerud og Østfold som må tilpasses og/eller ytterligere reduseres i forhold til den omtalte overkapasiteten i Oslo-området.

En viktig grunn til at Regjeringa besluttet å slå sammen de to regionale helseforetakene, var at det nye Helse Sør-Øst skulle bruke den samlede ansvars- og styringsposisjonen til å koordinere ressursbruken i hovedstadsområdet bedre enn tilfellet har vært fram til i dag. Det var en forutsetning at en bedre ressursbruk skulle være et gode for alle parter, dvs. for pasientene i hovedstadsområdet, men sjølsagt også for pasientene i regionen - og jeg vil også si i landet for øvrig.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oppfølgingsansvaret til Helse Sør-Øst, som er i gang med denne oppfølginga. Samtidig er det sjølsagt en forutsetning at dette arbeidet ikke kan skje isolert fra planlegging av det øvrige helsetjenestetilbudet til regionens befolkning og i landet for øvrig. Helse Sør-Øst har med utgangspunkt i sitt sørge for-ansvar ansvar for at planlegginga for hele regionen skjer på en helhetlig måte - dvs. at tilbud og investeringer på ulike områder sjølsagt må vurderes i forhold til hverandre. Jeg er glad for at styret i Helse Sør-Øst nå arbeider ut fra dette perspektivet. Styret vedtok prosessen for investeringsprosjektene i Buskerud og Østfold rett før jul. I det enstemmige vedtaket fra styret er det sagt at det er nødvendig å vurdere kapasitet, opptaksområder og struktur/oppgavefordeling i regionen som helhet. Det sies videre at hovedstadsprosessen er et sentralt element i denne vurderinga. Denne prosess som nå skjer i hovedstaden og i regionen for øvrig, skal bl.a. sikre et fortsatt desentralisert tilbud av spesialisthelsetjenester og sikre planene for nye sjukehus i Buskerud og Østfold. Vedtaket markerer også at de øvrige prosjektene som planlegges, må ses som en del av denne helheten.

Dersom vi skal lykkes med utviklinga av spesialisthelsetjenesten framover, må vi legge stor vekt på helhetlig planlegging - og, jeg vil si, større vekt, i tida framover. Det er altså en klar forventning om og et styringskrav at planlegginga av investeringer i Helse Sør-Øst skal skje i et helhetlig perspektiv. Det er også helt nødvendig for å oppfylle helsepolitikkens overordnede mål om likeverdig tilgang til helsetjenester for hele befolkninga.

Vigdis Giltun (FrP) [11:51:46]: Jeg vil takke statsråden så mye for et klargjørende svar. Jeg var selv til stede på styremøtet før jul og oppfattet det helt klart slik at det kun var de to sykehusene som er omtalt, som skulle med i det hovedstadsprosjektet som det arbeides med nå.

Men i forhold til Kalnes-sykehuset, som mange nå er bekymret for skal bli redusert, vil jeg informere om at siden modellvalget i 1999 har Kalnes allerede blitt krympet fire ganger - fra 1 066 senger til 674 senger. Det er omtrent det samme som sykehuset har i dag. Vi ser også en befolkningsøkning fra 265 000 til 290 000, så Kalnes-prosjektet burde egentlig økes med ytterligere 100 senger. Når man også ser at Regjeringen faser ut private, kunne jeg tenke meg å høre statsrådens vurdering av om det ikke ville være fornuftig å bygge Kalnes slik det ligger i dag, uten ytterligere utsettelser.

Statsråd Sylvia Brustad [11:52:45]: Den prosessen som styret i Helse Sør-Øst nå har satt i gang etter oppdrag fra Regjeringen, vil i første rekke gå fram til oktober i dette året. Det vil være brede prosesser i den planlegginga og de vedtak som sikkert kommer til å bli gjort etter hvert. Det som det ikke bør herske noen tvil om, er at det kommer til å komme et nytt sjukehus i Østfold - og i Buskerud, for den saks skyld. Helse Sør-Øst holder nå på med en prosess, som representanten er godt kjent med, i forhold til en helhetlig planlegging. Det som er viktig for meg å understreke igjen, er at når Regjeringen valgte å slå sammen de to regionene til Helse Sør-Øst, var det for at vi skulle gi et bedre tilbud til befolkninga i dette området, men ikke minst til regionen for øvrig - jeg vil også si til landet for øvrig. Derfor er den helhetlige tilnærminga her viktig, og det er sjølsagt viktig at alt ses i en helhet også når planer om investeringer skal gjøres framover.

Vigdis Giltun (FrP) [11:53:52]: Jeg takker for oppfølgingssvaret. Det gjorde meg faktisk litt mer bekymret, for nå frykter jeg, som mange andre, at østfoldbefolkningens behov for helsetjenester kanskje kan ofres i forhold til den helhetlige vurderingen. Det er her snakk om 300 000 innbyggere. Når statsråden samtidig sier at det skal være desentralisert spesialisttilbud, burde det tilsi at man skulle øke kapasiteten i Østfold, ikke krympe den. Det foreliggende prosjektet har ikke mer kapasitet enn det som oppfyller dagens behov, og jeg synes jo det høres litt merkelig ut at man da skal benytte overkapasiteten i Oslo-området ved å se på Østfold-prosjektet. Det vi frykter da, er at en vil se på om det er mulig å redusere og ikke øke, som behovet egentlig tilsier.

Hva mener statsråden om det? Kan det bli behov for å øke antallet plasser i Østfold i stedet for å krympe det?

Statsråd Sylvia Brustad [11:54:53]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan svare detaljert på spørsmålet om størrelser og antallet plasser. Det er det nå i første rekke styret i Helse Sør-Øst som har ansvaret for å mene noe om. Jeg vil vel også anmode om å ha litt is i magen i forhold til at det nå er en prosess - og det skal være en bred prosess. Det som er det helt klare styringsbudskapet fra Regjeringens side, er at det kommer et nytt sjukehus i Østfold. Så må man få tid til å se på det i sammenheng med hovedstadsområdet og regionen for øvrig. Det som er avgjørende viktig, er at befolkninga i Østfold eller i Buskerud, eller hvor man snakker om, skal ha gode helsetjenester, og at det skal være likeverdige helsetjenester. Det er med det utgangspunktet Helse Sør-Øst sjølsagt skal se på kvaliteten, spesialistene, men også på de bygninger som heretter skal bygges.