Torbjørn Hansen (H) [11:55:39]: Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Norske Skog har de siste årene hatt utfordringer knyttet til krevende markedsforhold og svake resultater. I Dagens Næringsliv 3. januar lanserer en investorgruppe med bl.a. Ap-medlem Ove Gusevik en modell hvor staten går inn som eier. Staten har nylig kjøpt aksjer i Aker Holding.

Er det aktuelt for Regjeringen å vurdere statlig oppkjøp for å sikre norske arbeidsplasser og et langsiktig, offentlig eierskap i norsk treforedling?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:56:06]: La meg først få understreke følgende:

Statens grunnleggende økonomiske interesser tilsier at vurderinger av konkrete forandringer i statens eierandeler i selskaper ofte ikke kan legges fram i forkant. Det gjelder særlig for børsnoterte selskaper der aksjene omsettes løpende i markedet, men også i andre transaksjoner hvor konkret kjennskap til statens posisjon kan påvirke vilkårene med negativ effekt for staten eller selskapet. Også hensynet til andre parters kommersielle interesser kan tilsi at forberedelser skjer i fortrolighet innenfor de rammer som aktuelle lover og børsforskrifter setter. Regjeringen må her arbeide og finne løsninger innenfor de fullmakter som Stortinget har gitt, eller eventuelt forhandle fram avtaler med forbehold om Stortingets godkjennelse.

Så til det konkrete spørsmålet fra representanten Hansen:

Norske Skog er en sentral aktør innenfor norsk treforedlingsindustri og en viktig arbeidsgiver i flere lokalsamfunn. Nærings- og handelsdepartementet har det siste året hatt flere kontakter med sentrale aktører i Norske Skog for å være orientert om situasjonen i selskapet og virksomheten i Norge. Kontaktene har bl.a. omfattet ledelsen, styret i selskapet og representanter for skogeierne og for de ansatte.

Jeg har gjennom disse kontaktene fått det inntrykk at hovedutfordringen i selskapet ikke ligger på eiersiden, men at det er spørsmål om å finne en vei for å tilpasse selskapets virksomhet til markedsforholdene. Det står, så langt jeg skjønner, sentralt i selskapets arbeid.

I kontakten vi har hatt, har det ikke kommet fram noe ønske fra dagens eiere om at staten skulle gå inn på eiersiden i Norske Skog. Vi har heller ikke behandlet forespørsler fra noen investorer om det.

Hansen har imidlertid oppfattet det riktig, at Regjeringen er opptatt av å bidra til utvikling av norsk næringsliv gjennom et langsiktig og stabilt eierskap på kommersielle premisser. Regjeringen har ikke som mål å fortrenge privat kapital, men å finne et godt samspill mellom statlig og privat kapital der det er hensiktsmessig. Det gjøres bl.a. gjennom Folketrygdfondets, eller Statens pensjonsfond - Innlands, investeringer i norske bedrifter og gjennom det direkte statlige eierskapet, men også i det samspillet mellom privat og statlig kapital som er etablert gjennom virksomheten til bl.a. Innovasjon Norge, SIVA og Argentum Fondsinvesteringer, gjennom ulike regionale investeringsfond og etter hvert gjennom et nytt fond for direkte investeringer som vil ligge inn under Innovasjon Norge. Det ligger til grunn for Regjeringens arbeid å finne praktiske former for samspill mellom privat og offentlig kapital som gir gode kommersielle løsninger i kombinasjon med et langsiktig og stabilt eierskap.

Torbjørn Hansen (H) [11:58:56]: Jeg vil takke for svaret

Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at statsråden ikke kan gi børssensitiv informasjon i Stortinget på denne måten, slik vi står her nå. Men det som framgår klart av saken i Dagens Næringsliv, er at investortrekløveret Spetalen, Stordalen og arbeiderpartimedlem Ove Gusevik i forhandlinger med skogeierne lanserte et statlig oppkjøp som et alternativ, noe som også Gusevik argumenterer for direkte i artikkelen.

Dette er ganske oppsiktsvekkende. Dette er snakk om ganske erfarne investorer som sikkert også har med seg rådgivere. Episoden bekrefter at Regjeringen har en eierskapspolitikk som framstår som ganske uforutsigbar og tåkete både i forhold til eiere, i forhold til bedrifter og i forhold til aksjemarkedet. Problemet er at næringsministeren verken i dag eller i saken om Aker Holding gir noen klare prinsipper for når det er aktuelt for staten å kjøpe seg opp i børsnoterte selskaper. Det tror jeg det er behov for. Så jeg spør på nytt: Hvilke kriterier legger staten til grunn når man skal gjennomføre en oppkjøpspolitikk i nye bedrifter på børsen?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:00]: Som jeg gav uttrykk for, er det flere former for statlig eierskap. Derfor vil vurderingene som ligger til grunn for de forskjellige investeringene, også variere. Folketrygdfondet, altså Statens pensjonsfond - Innland, er en investering av mer finansiell art - og uten at det ligger til grunn noen strategi fra staten som eiers side.

Så kommer det et nytt fond i Innovasjon Norges regi, som har som klar strategi å bidra til å utvikle særlig nyetablerte bedrifter med stort potensial, med et eierskap på inntil 49 pst., altså for å stimulere til også privat eierskap. Der er dét en strategi.

Når det gjelder Aker Kværner-saken, som jeg vet representanten er veldig opptatt av, er den strategiske tilnærmingen åpenbar: En stor eierpost var til salgs, og vi så det som et industrielt ansvar å bidra til to ting. Det ene er et langsiktig eierskap, der vi sørger for at utvikling, hovedkontorfunksjoner osv. skjer med utgangspunkt i Norge. I tillegg til det oppnår vi altså et god industrielt samarbeid med store svenske industrielle miljøer. Men utgangspunktet for de forskjellige typer statlig eierskap er altså forskjellig fra eierpost til eierpost.

Torbjørn Hansen (H) [12:01:20]: Dette handler selvfølgelig om direkteinvesteringer i enkeltselskaper som skjer i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Det som Regjeringen gjorde i forbindelse med Aker Holding-situasjonen, var at man gikk inn i et nytt selskap og overraskende kjøpte seg opp i et børsnotert selskap der staten ikke har noe direkte eierskap. Det åpner opp for en lang rekke tilsvarende muligheter i næringslivet, hvor situasjonen er, som statsråden nettopp sa, at en stor eierpost er til salgs. Man kunne f.eks. spørre om Regjeringen vil vurdere å kjøpe seg inn i selskapet Fast, som ble kjøpt opp av Microsoft i går, og om det f.eks. kunne være aktuelt for Regjeringen å kjøpe seg inn i Norske Skog, hvis også skogeierne var interessert i det. Det betyr at mange situasjoner kan oppstå hvor det er aktuelt eller ønskelig for noen investorer at staten skal gå inn og enten avlaste dem eller ta den strategiske posisjonen.

Dette har vi ikke diskutert i Stortinget i forbindelse med eierskapsmeldingen - hvordan staten skal opptre hvis man skal gå inn i nye situasjoner i næringslivet. Derfor etterlyser jeg på nytt en form for prinsipiell avklaring fra statsråden av hva som er aktuelle situasjoner som Regjeringen kan gå inn i.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:02:25]: Jeg er kjent med at representanten ønsker å framstille dette som uklar eierskapspolitikk. Men eierskapsmeldingen, som representanten nettopp omtalte, er et grundig dokument, som vi strategisk skal forholde oss til når det gjelder de eierskapene vi har, og hvor stor andel vi ønsker å eie framover.

La meg kort bare få understreke at de aktuelle investorer, som jeg også har sett i avisen har antydet at staten burde gå inn som eier, aldri har tatt kontakt med meg eller andre for på en måte å få tilslutning til en slik strategi - bare så det også er nevnt her.

Så når det gjelder eierskapet i Aker Kværner: Til en pris som tilsvarer en gjennomanalysert likvid aksje på børsen, har vi - til tross for at eierandelen tilsvarer indirekte 12 pst. av Aker Kværner gjennom å eie 30 pst. av 40 pst. - oppnådd negativt flertall og sikret at hovedkontorfunksjoner og industriell utvikling skjer i Norge. Den type saker må selvfølgelig håndteres med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen. Men den industrielle strategien bak, at det utviklede teknologimiljøet i Norge - som kan bety mye også for framtiden - forblir på norske hender, burde være åpenbar.