Stortinget - Møte onsdag den 9. januar 2008 kl. 10
President: Carl I. Hagen
Spørsmål 3
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:34:05]: «I Aftenposten 2. januar 2008 uttaler statsråden at Norge ikke vil redde verden ved å stenge ned vår oljeproduksjon, da produksjonen er blant verdens reneste. Alternativet vil være mer forurensende oljeproduksjon, for eksempel fra oljesand, uttaler statsråden. StatoilHydro har investert 10 milliarder kr i oljesandsprosjektet i Alberta vest i Canada.
Hvilke følger får statsrådens uttalelser om oljesandproduksjon for StatoilHydro?»
Statsråd Åslaug Haga [11:34:46]: Staten skal være en god og krevende eier, også i StatoilHydro. Dette betyr bl.a. at vi er opptatt av å følge aksjelovens bestemmelser og Regjeringas egne hovedprinsipper for godt eierskap. Disse har vi presentert for Stortinget i St.meld. nr. 13 for 2006-2007, Et aktivt og langsiktig eierskap. Dette tilsier at staten som en stor eier normalt ikke griper inn i enkeltsaker.
StatoilHydros beslutning om å overta oljesandvirksomheten i Canada var en forretningsmessig avgjørelse fattet av selskapets styre, som er det ansvarlige organ for denne type avgjørelser. Det er viktig at denne rollefordelinga respekteres og gjennomføres i praksis. Styret og andre styrende organer i et selskap skal ha og ta ansvar og skal i etterhånd vurderes og bedømmes etter hvordan de har skjøttet sine oppgaver.
Det er også viktig å huske på at Canada er et OECD-land med godt utviklet nasjonal miljølovgivning. Dette medfører at det blir stilt sjølstendige krav til selskaper som opererer der, på samme måte som Norge gjennom norske lover og regler stiller krav til selskaper som opererer her.
StatoilHydro legger i sin strategi vekt på å sikre forsvarlig virksomhet som verner om mennesker, miljø, samfunn og eiendeler. Selskapet sier også at det vil bruke naturressursene effektivt og levere energi som støtter opp under bærekraftig utvikling.
Norsk petroleumsindustri har vært underlagt strenge krav til miljø og samfunnsansvar i Norge. Denne kompetansen kan bidra til å gi selskapet nye muligheter internasjonalt. Dette kan vise seg å være særlig relevant i forbindelse med selskapets utvinning av oljesand i Canada. Selskapets engasjement i utvinninga av oljesand er en utfordring, men gir også muligheter utover det reint forretningsmessige. Teknologien som benyttes der, er fremdeles i en relativt tidlig utviklingsfase, og potensialet for miljømessig forbedring og generell effektivisering antas å være stort.
Min uttalelse i Aftenposten var av generell art og ikke spesielt rettet mot StatoilHydro. Det er som nevnt selskapets ledelse og styre som er ansvarlig for beslutninga om å kjøpe seg inn i canadisk oljesand. Min uttalelse i Aftenposten får derfor ikke følger for den investeringsbeslutninga som selskapet har gjort.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:37:35]: Jeg takker for svaret fra statsråden.
Jeg konstaterer at statsrådens bekymring i forhold til oljesandproduksjon ikke vil få noen konsekvenser for de 62,5 pst. som staten eier i StatoilHydro.
Statsråden utnevnte seg selv til klimaminister idet hun ble olje- og energiminister. Det er flott, for vi trenger gode klimaministre, og vi trenger gode miljøvernministre med stort gjennomslag. Samtidig sier statsråden i intervjuet 2. januar i Aftenposten at det er viktig at vi fortsetter vår olje- og gassproduksjon ut fra en solidaritetstanke, i solidaritet med dem som ikke har energi. Vi vet at energi er viktig for å komme ut av fattigdom, det er det ikke noen tvil om, men spørsmålet er hvilken type energi. Mitt spørsmål til statsråden er om hun ser sammenhengen mellom olje- og gassproduksjon og de klimautfordringene verden står overfor.
Statsråd Åslaug Haga [11:38:40]: Det ville jo vært meget oppsiktsvekkende om jeg ikke hadde sett den sammenhengen. Ja, det er ikke noen tvil om det: Olje og gass står for en hovedtyngde av utslippene i verden. Derfor er det, som jeg har gjort tindrende klart, en målsetting at vi også skal få utslippene fra norsk sokkel ytterligere ned. Det var bl.a. det jeg la aller mest vekt på da vi fikk en lite oppløftende rapport på fredag om elektrifisering av sokkelen.
Vi gir definitivt ikke opp vår ambisjon om å få utslippene ytterligere ned på norsk sokkel. Nå må vi leite etter virkemidler som går utover elektrifisering. Vi skal ikke avvise elektrifisering, men vi må også leite etter andre virkemidler.
Vårt mål må være å komme raskt over fra den fossile tidsalder til den fornybare tidsalder. Jeg skulle ønske at den overgangen kunne gått raskere enn det den gjør i dag, men vi må basere oss på å forbruke fossil energi i en god del tiår framover. Hvis vi ikke skulle utvinne fossil energi framover, blir det i praksis umulig for fattigfolk i den fattige del av verden å komme ut av fattigdommen, for det vil kreve energi å kunne heve sin levestandard.
Jeg skulle sjølsagt ønske at vi kunne ha basert mer på fornybar energi raskere. Vi skal gjøre alt vi kan for å få opp tempoet på utviklinga av fornybar energi, men i mange år framover vil fattigfolk være avhengig av olje, gass og kull.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:40:29]: Statsråden sa i sitt hovedsvar til meg at staten skulle være en god og krevende eier i forhold til StatoilHydro. I innstillingen fra Stortinget om StatoilHydros sammenslåing sier en samlet komite at StatoilHydro må legge vekt på å bli et selskap som satser på ny fornybar energi. Dette var en viktig merknad fra komiteen og i det arbeidet som skjedde der.
Statsråden sa også i svaret til meg at man ikke vil gripe inn i enkeltsaker. Min utfordring til statsråden er da: Hvordan vil statsråden og Regjeringen bruke sin store eiermakt på et stort saksfelt - egentlig kanskje en dreining av det som StatoilHydro pr. i dag er - for å følge opp Stortingets vedtak om at StatoilHydro i framtiden skal bli det store dominerende energiselskapet? Hvordan vil statsråden bruke sin makt til å få selskapet dit?
Statsråd Åslaug Haga [11:41:35]: Spørsmålet er ikke tindrende klart, men vi vil utøve vårt eierskap på en sånn måte at vi har allmenne diskusjoner med selskapet i en eierskapsdialog, med de forventninger om oppfølging som sjølsagt ligger i det. Så må vi også ta høyde for at det er flere eiere i selskapet, men staten er en dominerende eier, og ergo er eierskapsdialogen meget viktig.
Når det gjelder fornybarfeltet, ser vi en gradvis økende satsing på det i StatoilHydro. Det har sjølsagt statens og Regjeringas fulle tilslutning. Det er et av de områdene som vi vil ha brei og intens dialog med StatoilHydro om framover.
Et av de feltene som StatoilHydro nå velger å bruke mer penger og ressurser på, er satsinga på havvindmøller. Det er et eksempel på et område som Regjeringa er begeistret over.