Elisabeth Aspaker (H) [13:09:52]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Kripos håndterer mange av de mest alvorlige kriminalsakene i Norge. De ansatte der arbeider med krevende volds-, overgreps- og drapssaker, og det er sentralt at man greier å tiltrekke seg den beste kompetansen. I et oppslag i VG 11. desember vises det til stramme overtidsregler som gjør det vanskelig for etterforskerne å gjennomføre deler av jobben, og at lønnen ikke samsvarer med arbeidsbelastningen.

Mener statsråden dette er forsvarlig, særlig med tanke på rekrutteringen?»

Statsråd Knut Storberget [13:10:27]: Aller først har jeg lyst til å poengtere at vi fra Justisdepartementets og Regjeringas side mener at Kripos er særlig kompetent og gjør en usedvanlig god jobb i forhold til det å oppklare kriminalitet. Jeg tror vi er enige om det. Jeg tror det er ganske særegent at vi har klart å samle et så godt kompetansemiljø, og det er det all grunn til å slå ring rundt.

Spørsmålet fra spørreren er basert på oppslag i VG. Jeg skal gi svar ut fra slik vi oppfatter at det er, og det kan jo noen ganger være nyttig, uten å klandre VG av den grunn.

Spørsmålet som representanten tar opp, oppfatter jeg både gjelder arbeidstidsbestemmelser og lønnsmessige forhold av mer generell karakter. Arbeidstidsbestemmelsene har sammenheng med de endringene som har skjedd i arbeidsmiljøloven siden 2005, og som vi mange ganger har diskutert her i Stortinget. Endringene har bl.a. sin bakgrunn i implementering av det såkalte arbeidsdirektivet fra EU. Hovedregelen i loven er når det gjelder daglig arbeidsfri, at arbeidstakeren skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. For polititjenestemenn er det avtalt unntak fra denne hovedregelen. Under bestemte forutsetninger og vilkår kan den arbeidsfrie perioden være kortere enn 11 timer.

Politidirektoratet opplyser overfor departementet at sjøl om det i dag, sammenholdt med tidligere, er begrensninger i overtidsbruken, gir de avtalte unntakene i forhold til det nye regelsettet et bedre grunnlag for utførelse av polititjenesten enn om kun lovens hovedregel skulle vært lagt til grunn. Samtidig opplyses det at HMS-perspektivet/verneaspektet for tjenestemennene også var sentralt da unntakene ble avtalt. Jeg vil jo også trekke fram det. Vi har diskutert arbeidstidsbestemmelser ganske mye nå, og det man gjør i forhold til norsk politi, bidrar jo også til at man får en bedre arbeidssituasjon, noe Regjeringa igjen mener er avgjørende for å få levert godt i forhold til polititjenester. Etter det opplyste har ikke Kripos hatt spesielle problemer med å tilpasse seg dette nye regelverket.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet er fagdepartement for hovedtarifforhandlinger i staten – da er vi over på lønn. Forhandlingene på dette nivå skjer mellom departementet og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Det kan opplyses at Kripos, som de øvrige av politiets særorganer og politidistrikter, etter hovedtariff-forhandlingene er forhandlingssted for lokale forhandlinger. Dette betyr at innenfor de rammer som staten og hovedsammenslutningene fastsetter under forhandlinger om hovedtariffavtalen i staten, skjer forhandlingene lokalt ved Kripos. Fastsetting av lønn ved ansettelser skjer også innenfor de rammer som er avtalt mellom de sentrale parter.

Det kan være vanskelig, ikke bare i Kripos, men også generelt i politiet og i det offentlige, å konkurrere med andre arbeidsgivere når det gjelder høyt kvalifisert og attraktivt personell. Det er et fokus vi har særlig når det gjelder Kripos, for der trenger vi spesialkompetanse. Vi må også regne med en viss turnover av folk som har god kompetanse. Politidirektoratet har imidlertid opplyst overfor oss at det ikke har skjedd noen forverring i den situasjonen Kripos er i i den senere tid hva gjelder å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg er forvisset om at direktoratet følger nøye med på hvordan dette utvikler seg i framtida.

Elisabeth Aspaker (H) [13:14:04]: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg tror vi er helt enige om at Kripos i Norge gjør en veldig god jobb. De har spisskompetanse på en rekke områder, og det er jo på mange måter en forutsetning for at vi skal klare å løse en del av de virkelig alvorlige kriminalsakene i Norge. For det er jo slik at politiet lokalt ofte må kalle på Kripos når sakene blir store og vanskelige, og at man ikke har det nødvendige verken når det gjelder ressurser eller kompetanse lokalt. Da er det viktig for meg å få statsrådens forsikring om at det ikke internt i politiet er ulike typer tjenester hvor den ene tjenesten er så mye mer attraktiv enn den andre, altså lønnsmessig eller i forhold til andre arbeidstidsbestemmelser osv., at det gjør at man går glipp av noe av den kompetansen som Kripos trenger. Jeg vil ha statsrådens forsikring om at det ikke er interne forhold i politiet som gjør at Kripos kan komme dårlig ut i den konkurransen.

Statsråd Knut Storberget [13:15:08]: Vi vil aldri komme i en situasjon der det er like vilkår over hele Politi-Norge i den forstand at stedene er like attraktive å søke seg til. Det er ikke til å stikke under stol at noen steder i politiet er mer attraktive enn andre, fordi folk faktisk oppfatter arbeidsoppgavene som mer spennende der. Og sånn skal det være. Men det spørreren vel sikter til, er at man skal sikre at arbeidsvilkårene i stor grad slår likt ut, og bidra til det gjennom det regelverket vi har. Det mener jeg er et ansvar også for undertegnede, og det vil jeg bidra til.

Samtidig har vi sett at den måten Kripos jobber på, nettopp trekker til seg veldig mye god kompetanse, og at det for mange er et veldig attraktivt sted å være. Og der er jeg helt enig med spørreren: Vi trenger et sterkt Kripos for å kunne drive bistand overfor politidistriktene ute, og selvfølgelig også når det gjelder de sakene som Kripos sjøl håndterer.

Elisabeth Aspaker (H) [13:16:12]: Jeg vil gjerne takke for svaret.

Jeg tror det i store og vanskelige saker er viktig å holde trykket oppe. Jeg ser også at de nye arbeidstidsbestemmelsene har gjort at man har litt vanskeligere for å få alle kabalene til å gå så godt opp som man gjorde tidligere. Så da er mitt neste spørsmål til statsråden: Har man vurdert om Kripos bør være større? Bør det være flere mennesker der for å sikre at man har nok ressurser å sette inn, nettopp for å kunne holde trykket på topp i store og vanskelige saker? For det er viktig å komme godt i gang og ha god framdrift for å greie å oppklare flest mulig saker.

Statsråd Knut Storberget [13:16:56]: Det er til vurdering. Vi har også fra Regjeringas side nettopp gått til det skrittet at vi har styrket Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet – som er veldig knyttet til Kripos’ aktiviteter – senest i inneværende års budsjett, og det ligger også inne for neste års budsjett.

Det er særlig på noen områder jeg mener det er viktig at vi henger med i forhold til kompetanse. Når det gjelder kriminalitet på Internett, har vi samlet veldig god kompetanse i Kripos. Den er av internasjonal klasse, etter min mening. Den må vi ta vare på. Der har vi også valgt å foreta en styrking, bl.a. ved å etablere en politistasjon på nett. Det er et godt eksempel på hvordan vi samtidig som vi kan bidra med mer ressurser og penger, også hegner om den utrolig viktige kompetansen som Kripos utgjør på internettfeltet, og som har stor internasjonal betydning.