Svein Flåtten (H) [11:29:09]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Grove skattesviksaker som anmeldes av skattemyndighetene, blir ikke straffeforfulgt, fordi politiet ikke har kapasitet, sier direktøren ved Oslo ligningskontor i et avisoppslag i november. Det kan bety at grove overtredelser ikke medfører verken straffeskatt eller straffeforfølgelse.

Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang i sitt ansvarsområde for at den dårlige bemanningssituasjonen i politiet ikke skal bety at svært mange slipper unna grove skattesviksaker uten konsekvenser?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:57]: Skatteetaten anmelder saker til politiet med utgangspunkt i sin anmeldelsesinstruks. Det er riktig at det i enkelte politidistrikter, og særlig i Oslo, er kapasitetsproblemer knyttet til straffeforfølging av den delen av sakene som ideelt sett skulle ha vært anmeldt fra skatteetaten i henhold til instruksen, og at antallet anmeldelser derfor begrenses noe. Skatteetaten anser det lite formålstjenlig å produsere anmeldelser som ikke kan påregnes etterforsket av politiet. I stedet konsentrerer etaten i slike tilfeller sin anmeldelsespraksis om de groveste og mest straffverdige sakene. Jeg har forståelse for at skatteetaten finner det nødvendig å innrette seg slik, men det hadde selvsagt vært ønskelig med større etterforskningskapasitet og anmeldelsesvolum, slik at den gjeldende anmeldelsesinstruksen for staten hadde blitt fulgt mer konsekvent.

Skattedirektoratet har de siste årene opprettet fem skattekrimenheter som har sin virksomhet innenfor området alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialisering og tilføring av bl.a. etterforskningskompetanse har styrket etatens evne til å avdekke og forfølge denne typen saker. Det er bevilget 10 mill. kr i øremerkede midler til utvidelse av bistandsrevisorordningen i politiet. Bakgrunnen for dette er at en ønsker å sikre en mer effektiv strafferettslig forfølging av skattesaker ved å tilføre revisor-, regnskaps- og skatterettslig kompetanse i politidistriktene.

Videre inngikk riksadvokaten, politidirektøren, sjefen for Økokrim og skattedirektøren i 2005 en samarbeidsavtale som inneholder prinsipper for hensiktsmessige samarbeidsformer mellom politi/påtalemyndighet og skatteetaten. Avtalen regulerer samarbeid både på sentralt og regionalt/lokalt plan. I samarbeidet, særlig på regionalt/lokalt plan, inngår bl.a. vurderinger av hvilke saker som bør straffeforfølges av politiet. I forlengelsen av samarbeidsavtalen er det også utarbeidet en egen «Instruks for operativt samarbeid mellom politi/påtalemyndighet og skatteetaten», som ble iverksatt fra februar 2007. Hensikten med instruksen er å videreutvikle samarbeidet mellom etatene for å sikre en effektiv og god håndtering av saker hvor straffesak benyttes som virkemiddel. I det operative samarbeidet mellom etatene skal denne instruksen følges.

Dette betyr ikke at det er null reaksjon i de ikke politianmeldte sakene. Tilleggsskatt kan i dag ilegges med inntil 30 pst. hvis saken også straffeforfølges, og med inntil 60 pst. når det ikke blir straffeforfølging. I Oslo brukes i stor grad 60 pst. tilleggsskatt i ikke politianmeldte saker, for å bidra til at samlet reaksjon mot avdekkede skatteunndragelser blir betydelig også i disse sakene. 60 pst. tilleggsskatt kan også kombineres med anmeldelse og skatteforfølging av den regnskapssvikt som ofte ligger bak skatteunndragelser. Regnskapssvikten kan være atskillig enklere å straffeforfølge, slik at politiets kapasitetsproblemer da ikke gjør seg gjeldende i samme grad som i en del temaer om skatteunndragelse.

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og ikke minst mot skatteunndragelser. Spørsmål om ressursene til slik innsats må også på dette området behandles i budsjettet.

Svein Flåtten (H) [11:33:32]: Jeg takker for svaret. Ja, jeg vet at det settes inn store ressurser og gjøres mye også på det organisasjonsmessige. Høyre har for sin del også bevilget mer til dette området. Det som spørsmålet egentlig går på helt konkret, er det forholdet at hvis man ikke ilegger tilleggsskatt, men sender det til anmeldelse, kan man risikere, hvis politiet ikke greier å følge opp, at vedkommende ikke får noen reaksjon i det hele tatt. Og dette er jo statsråden inne på på slutten av svaret sitt her, nemlig at man bør ha et øye på belastningen i politiet, slik at man på den ene siden bruker tilleggsskatt, mens man finner et annet grunnlag for anmeldelsen. Det er slik jeg skjønner at man kanskje vil håndtere det, men mener ikke statsråden at det kanskje er nødvendig å gå enda litt mer inn i dette, slik at ikke noen faller imellom og slipper helt unna?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:40]: Det er et veldig viktig spørsmål som representanten Flåtten tar opp, både fordi vi vet at skatteunndragelser er et stort økonomisk problem – det er penger som ellers skulle vært betalt inn til fellesskapet – og også fordi det har å gjøre med den generelle respekten for å betale skatt, og særlig blant vanlige lønnstakere og små næringsdrivende, hvis man ser at skatteunndragelser av et betydelig omfang ikke slås ned på. Derfor er dette en høyt prioritert sak for skatteetaten. Vi gjennomfører nå også ROS-prosjektet, som kan frigjøre kapasitet i skatteetaten til å styrke arbeidet med dette. Så er det, som beskrevet i svaret, selvfølgelig slik at skatteetaten prioriterer de sakene som er de mest alvorlige når det gjelder til hvilke som sendes videre til politiet, men også da benytter seg av straffeskatt på 60 pst. på de sakene man ikke kan regne med at politiet er ferdige til å gå inn i. Så jeg tror at vi har et godt system for dette. Men jeg er veldig glad for representanten Flåttens engasjement og tar med meg det i de interne budsjettforhandlingene i Regjeringen.

Svein Flåtten (H) [11:35:53]: Jeg synes det er bra at statsråden er opptatt av dette. Jeg har i høst tatt opp dette fra tre forskjellige vinkler. Den ene vinklingen er den i spørsmålet som jeg retter til statsråden i dag, altså om man faller helt utenfor sanksjoner hvis dette går til anmeldelse. En annen vinkling jeg tok opp tidligere, var medias rolle ved f.eks. bokettersyn. Vi hadde et tilfelle her i Oslo. Den tredje vinklingen var statsrådens uttalelse på et seminar om at navnene på dem som ble tillagt tilleggsskatt på de høye nivåene, skulle offentliggjøres. Dette er sett fra forskjellige vinkler, men samlet sett synes jeg kanskje det tilsier at dette området rundt tilleggsskatt, et kanskje litt ukjent og ikke så veldig interessant område for oss politikere, bør man gå nærmere inn i for å se til at det fungerer bra for alle de involverte – altså at staten får kommet med sine reaksjoner, men at det også tas hensyn til skattyterne.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:02]: Det er veldig viktig å ha mange vinkler, som representanten Flåtten var inne på, i forhold til hvordan man bekjemper skatteunndragelser. Nå har ikke vi konkludert i spørsmålet rundt offentliggjøring av straffeskatt, men det er blitt sagt, særlig fra dem som jobber med de virkelig store skatteunndragelsene, at belastningen for dem som begår skatteunndragelser, kan være like stor ved offentliggjøring som med den faktiske straffeskatten. Det er bakgrunnen for at det er et spørsmål som vurderes, men det er et ømtålig spørsmål, som også grenser mot personvernet. Jeg har et sterkt engasjement på dette feltet og kommer til å følge disse sakene nøye. Jeg kommer også til å forsikre meg om at Skatteetaten har ressurser og kompetanse til å gjøre en viktig jobb.

Hvis presidenten tillater, vil jeg gjerne ønske representanten Flåtten en riktig god jul og et godt nytt år. Vi har ukentlige stevnemøter i all offentlighet i spørretimen, og det ser jeg fram til også i det neste året.

Svein Flåtten (H) [11:38:03]: Takk for det.