Tord Lien (FrP) [12:21:30]: Takk for det! Det kunne egentlig vært fristende å henge seg på den forrige spørsmålsstilleren, for representanten har nemlig skrevet en hovedfagsoppgave om Kongsvinger festning. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Presidenten gjer merksam på at no skal representanten stille sitt spørsmål.

Tord Lien (FrP) [12:21:41]: Unnskyld, president!

Da stiller jeg spørsmålet: «I høst har bjørn angrepet mennesker i grensetraktene to ganger, ett angrep ble fatalt. Samtidig observeres det stadig oftere både ulv og bjørn i områder hvor det ikke ifølge rovdyrforliket skal finnes bjørn og ulv. En undersøkelse offentliggjort i Nationen 29. oktober i år viser at et klart flertall ikke ønsker en firedobling av bjørnestammen.

Mener statsråden at det er realistisk å nå bestandsmålet for bjørn uten alvorlige konsekvenser for utmarksnæringene og livskvaliteten for utmarksbefolkningen?»

Statsråd Erik Solheim [12:22:14]: Jeg synes det hadde vært interessant å høre om hovedoppgaven til representanten Tord Lien og blitt bedre kjent med ham. Jeg håper det kan bli anledning til å komme tilbake til det senere. Representanten og jeg kommer til å ha mye med hverandre å gjøre framover. Da er det alltid interessant å vite litt mer om bakgrunn. La nå det være.

Målsettingen for rovviltpolitikken er at vi på sikt skal nå de fastsatte bestandsmålene for alle de fire rovviltartene, samtidig som vi har et mål om at politikken skal gjennomføres med et lavest mulig konfliktnivå.

Som jeg redegjorde for i spørretimen den 24. oktober i år, baseres dagens rovviltforvaltning på prinsippet om at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet og i forskjellige deler av den enkelte rovviltregion. Bruken av økonomiske og juridiske virkemidler skal anvendes forskjellig i de ulike områdene, avhengig av om rovdyr eller beitebruk er prioritert.

Miljøvernmyndighetene benytter virkemidler som skadefelling og lisensfelling for å redusere skadeomfanget og konfliktnivået. Terskelen for fellingstillatelse på bjørner som opptrer nærgående, f.eks. ved at de oppholder seg nær bebyggelse og ikke lar seg skremme vekk, er i dag lav, og slik vil det fortsatt være. La meg gjenta dette én gang til, siden det er et så sentralt spørsmål for en del mennesker som har opplevd dette på nært hold: Det er altså en lav – og det skal være en lav – terskel for fellingstillatelse for bjørn når den opptrer nærgående. Da skal den skremmes vekk. Menneskene har selvsagt prioritet.

Bestandsmålet for bjørn på 15 årlige ynglinger er dessverre langt fra nådd. For å kontrollere tilveksten i den oppbyggingsfasen vi nå er inne i, kan det likevel iverksettes lisensfelling av bjørn. Fire bjørner ble felt under årets lisensfelling. Lisensfelling der alminnelige jegere slipper til, er et viktig ledd i alminneliggjøringen av rovdyrenes tilstedeværelse i norsk natur. Jeg har registrert at et stort antall jegere i år har benyttet seg av muligheten til å registrere seg som lisensjegere. Over tid kan dette føre til at oppfatningen av rovdyrene som en verdifull ressurs blir styrket og dermed bidra til å senke konfliktnivået.

Den siste tids møte mellom mennesker og bjørn har satt økt fokus på betydningen av kunnskap om de store rovdyrene. Det er naturlig at disse hendelsene skaper frykt blant befolkningen som lever i områder med mye bjørn, herunder i områder som representanten Lien representerer. Jeg vil derfor i tiden som kommer, legge stor vekt på gode informasjonstiltak og ikke minst formidling av kunnskap om hvordan vi kan leve trygt med rovdyr.

Mitt inntrykk er at det forvaltningsregimet som nå er etablert innen rovdyrforvaltningen, fungerer godt. I tillegg er satsingen på forebyggende og konfliktdempende tiltak økt vesentlig under den nåværende regjering. En ytterligere økning på 9 mill. kr er foreslått til dette formålet for 2008.

Med dette som utgangspunkt er det min oppfatning at det vil være mulig å nå bestandsmålene for de fire store rovviltartene, inkludert bjørn, samtidig som hensynet til beitenæring og til livskvalitet for lokalbefolkningen fullt ut innfris.

Tord Lien (FrP) [12:25:28]: Det kunne vært fristende å spørre statsråden om hvorvidt kunnskapsformidling, hvordan man skal leve med bjørnen, også vil involvere hvordan sauen lærer seg å leve med bjørnen. Det skal statsråden få slippe å svare på.

Nationen melder i dag at «de dokumenterte skadene etter bjørn er tredoblet fra i fjor» – tredoblet fra i fjor. Likevel mener statsråden og Regjeringen at bjørnebestanden i Norge bør firedobles. Er dette tapsnivået – for dette handler ikke bare om livskvaliteten til folk flest, men også om en trussel mot en hel næring – noe som bekymrer statsråden?

Statsråd Erik Solheim [12:26:12]: Dette er et område hvor det er reelle konflikter, og det er en viktig oppgave for politiske myndigheter å håndtere dette slik at vi reduserer konfliktene så mye som overhodet mulig. Det er mitt mål, og basis for Regjeringens politikk er det rovviltforliket som Stortinget inngikk. Jeg er selvfølgelig klar over at Fremskrittspartiet ikke var med på det forliket, men det var likevel et bredt forlik, som omfattet store deler av Stortinget. Og det må ligge til grunn. Hensikten med dette forliket er å forene to ting: vår internasjonale forpliktelse når det gjelder å ta vare på vår del av naturarven – vi skal verne natur, vi skal verne på mange andre områder også, men det å verne de store rovdyrene er en del av vår forpliktelse – samtidig som vi skal legge til rette for bruk av utmark til beiteområde. Og vi skal selvfølgelig, så langt det overhodet er mulig, gi folk i utkantområder den absolutte trygghet for at de kan leve et liv med full livskvalitet.

Tord Lien (FrP) [12:27:11]: La meg skryte litt av Regjeringen. Det kan tyde på at forvaltningen av jerv og gaupe nærmer seg et anstendig og fornuftig nivå.

Vi i Fremskrittspartiet er helt klare på at man også må bidra til å ta vare på de store rovdyrene. Statsråden sier at man ønsker å redusere konfliktnivået, og der er jo litt av kjernen. Én av måtene man kunne ha redusert konfliktnivået på og samtidig vernet de store rovdyrene, er å ha en felles nordisk forvaltning og en felles nordisk byrdefordeling når det gjelder rovdyrpolitikken. For det er slik at verken ulv eller bjørn som art er – eller er i nærheten av å være – truet. Det er slik at vi i Norge har bestander som kanskje ikke er livskraftige, men artene som sådanne er ikke truet. Bjørnøy åpnet i teorien for en felles nordisk forvaltning. Vil også Erik Solheim åpne for en felles nordisk forvaltning og byrdefordeling?

Statsråd Erik Solheim [12:28:19]: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at representanten Lien så tydelig sier at også Fremskrittspartiet ønsker at vi skal ta vare på de fire store rovdyrartene i Norge, og ha dem i vår natur. Det gir jo grunnlag for en ytterligere dialog om hva som er den rette måten å få det til på.

Så vil jeg også si at det er faktisk nå slik at vi har nådd bestandsmålet – eller ynglingmålet – bl.a. for jerv. Det gir grunnlag for uttak når man har nådd dette målet. Det er ikke slik at vi skal overoppfylle målet; vi skal nå opp til målet, og så skal vi stabilisere oss på det.

Når det gjelder forholdet til Sverige, er vi selvsagt kjempeinteressert i samarbeid med svenskene, i informasjonsutveksling med dem. Men det er én fundamental forskjell mellom Norge og Sverige. Det er at Norge har bredt baserte utmarksnæringer i distriktene, noe som Sverige ikke har – i hvert fall ikke på den samme måten.

Og hvis jeg skal komme med et stikk til slutt, så er det vel ikke Fremskrittspartiets fortjeneste først og fremst at vi i Norge har så sentrale utmarksnæringer som vi har.