Torbjørn Andersen (FrP) [11:45:06]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«EU har signalisert ambisjoner om å bruke norsk vannkraft som regulerkraft for å nå unionens mål om 20 pst. fornybar energibruk innen 2020. Dette vil medføre et enormt press på den allerede sterkt pressede norske vannkraftproduksjonen. Rimelige strømpriser vil for all tid bli historie i Norge. Norske strømforbrukere vil altså få regningen for EUs energipolitiske målsettinger.

Hva er Regjeringens syn på, og vurderinger av, at EU nå synes å ville satse på å bruke det norske vannkraftsystemet som regulerkraft?»

Statsråd Åslaug Haga [11:45:59]: Jeg er ikke kjent med at Regjeringa har mottatt henvendelser fra EU eller EU-land som knytter Norge opp mot EUs mål for fornybar energi. EUs politikk vil imidlertid påvirke krafthandelen mellom EU-land og Norge.

Vi har i dag omfattende krafthandel mellom Norge og våre naboland. Norge inngår i det nordiske kraftmarkedet og har en omfattende overføringskapasitet til Sverige og Danmark. Det nordiske markedet er videre knytta til kontinentet og Russland. Videre knyttes vi om ikke lenge til Nederland gjennom den nye NorNed-kabelen. Dette bidrar til å styrke forsyningssikkerheten for strøm. Videre legger det til rette for en god utnyttelse av kraftressursene, siden kraftutvekslingen utnytter forskjellene mellom det vannkraftdominerte kraftsystemet i Norge og varmekraftsystemene i Europa.

Den faktiske utvekslingen med utlandet bestemmes av den løpende utviklingen i produksjons- og forbruksforholdene i Norge og i landene vi er knytta til, i tillegg til av overføringskapasiteten.

Økt bruk av norsk vannkraft som regulerkraft for Europa utover det som følger av normal kraftutveksling i dag, krever økt overføringskapasitet. Slik kapasitet er gjenstand for konsesjonsbehandling i Norge og i andre land og krever at det er på plass et avtaleverk eller regelverk mellom de aktuelle landene. Jeg kjenner ikke til at EU eller enkelte EU-land ønsker å inngå noen slik avtale med Norge nå.

Jeg vil ikke avvise at det kan være interessante framtidsperspektiv knytta til et tettere samarbeid mellom Norge og EU på fornybarfeltet. Skulle det komme henvendelser fra EU eller EU-land, skal vi sjølsagt forholde oss til dem.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:48:15] : Ja, jeg synes dette var et både unnvikende og svært underlig svar fra statsråden, for det er altså veldig mye nå som tyder på at en slik henvendelse kan komme fra EU allerede i 2008, og dette burde statsråden absolutt være informert om.

Norge har jo i dag en kraftproduksjon som knapt er i stand til, selv i et normalår, å forsyne landet selv med nok elektrisk energi. Da kan en tenke seg hva konsekvensene vil være dersom vi også i perioder skal forsyne, som regulerkraft, kanskje halve EU med elektrisk strøm. Hva vil konsekvensene bli for norske strømforbrukere? Jeg holdt på å si: Er Regjeringens kraftpolitikk egentlig i stand til å møte de utfordringer som morgendagens integrerte europeiske kraftmarked vil representere for Norge? For det vet vi kommer. Statsråden sa at vi vil trolig bygge flere overføringslinjer til utlandet. Da må også Regjeringen legge om sin kraftpolitikk for aktivt å møte disse utfordringene.

Statsråd Åslaug Haga [11:49:21]: Her er det viktig å skille mellom hva det er som foreligger av konkrete henvendelser og forespørsler, og hva som kan ligge i et framtidsperspektiv. Dette er et felt der utviklingen er rivende, så vi må være åpne for at det kan skje endringer.

Vi er ufattelig heldige i Norge som har vannkraft som er regulerbar. Det er en usedvanlig verdifull ressurs, og den kommer til å bli enda mer verdifull i åra framover.

Nå er vi i en situasjon i Norge hvor vi satser mer på fornybar energi som ikke er regulerbar – type sol, som noen er opptatt av, og ikke minst vind, som vi vil få mer utbygging av. I lys av denne utviklinga i Norge må vi ha et gjennomtenkt forhold til hvordan vi skal bruke vannkrafta vår framover. Per nå er det ingen tvil om at vi sjøl vil ha behov for å bruke den regulerbarheten som ligger i vannkrafta.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:50:34]: Da tror jeg at jeg må gjenta at det er veldig mye nå som tyder på at EU vil rette en forespørsel til Norge allerede neste år, og det bør som sagt Regjeringen forberede seg på. For saken er at EU har ambisjoner om å øke vindkraftproduksjonen, som i dag er på snaut 100 TWh, til ca. 450 TWh i framtiden. De har også et mål om å ha ca. 34 pst. av den stasjonære energiproduksjonen som fornybar energi, fordi vindkraft er såkalt periodisk kraft. Da er det klart at de vil ikke klare det uten å ha tilgang på regulerkraft, og Norge har i dag nær 50 pst. av Europas regulerkraft.

Den henvendelsen vil etter mitt syn garantert komme. Jeg synes det svaret statsråden gav nå, er så unnvikende i forhold til det som er realitetene, det som vi må se for oss vil skje, som jeg sier, kanskje allerede til neste år. Så jeg mener statsråden må ta med seg det som nå er på gang i denne saken, og ha en mye mer realistisk tilnærming til hva Norge nå er stilt overfor i forhold til å være et integrert land i det europeiske kraftsamarbeidet.

Statsråd Åslaug Haga [11:51:44]: Jeg gjør nettopp det representanten ber om, jeg forholder meg til realitetene. Og realiteten er at det ikke foreligger noen henvendelser, verken fra EU eller EU-systemet, som vi må forholde oss til nå. Det utelukker sjølsagt ikke at vi har tenkning omkring dette, en tenkning som vi skal komme tilbake til Stortinget med når det er naturlig å gjøre det. Men mitt utgangspunkt er at i dagens situasjon skal vi ta godt vare på vår regulerbare kraft og behandle den med stor forsiktighet. Vi er sjøl i en situasjon hvor vi er i ferd med å utvikle ei fornybarsatsing som ikke er regulerbar. Ergo er den regulerbare krafta også usedvanlig viktig for oss, for at vi skal få vårt kraftsystem til å gå.

Representanten kan være helt rolig for at vi skal forholde oss til henvendelser når de kommer, og det foregår sjølsagt et tankearbeid rundt disse spørsmålene.