Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:28]: «Til Trønder-Avisa 17. januar 2006 sa daværende energiminister Enoksen at Midt-Norge styrer mot en alvorlig kraftkrise, og at det hastet med løsninger. Tilsvarende erkjennelse kom fra statsråden i Romsdals Budstikke 27. oktober i år. Den rød-grønne regjeringen har styrt i over to år. Regjeringen har ikke initiert noen nye konkrete tiltak som har gitt nye kraftinvesteringer i Midt-Norge utover mobile gasskraftverk.

Vil man for nye gasskraftverk i regionen kreve at det skal være installert CO₂-rensing fra dag 1?»

Statsråd Åslaug Haga [11:36:15]: Spørsmålet fra representanten går konkret på gasskraftverk. Inntaket til spørsmålet er imidlertid kraftkrisa i Midt-Norge. Jeg tar derfor en noe breiere tilnærming i svaret enn kun å svare på spørsmålet om gasskraftverk.

Regjeringa har siden den tiltrådte, gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyninga. Vi har spesiell oppmerksomhet på situasjonen i Midt-Norge. I løpet av det siste året er det gjort et betydelig arbeid for å få på plass tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Statnett har en viktig rolle i det arbeidet som nå gjøres. Overføringskapasiteten i nettet mellom Sverige og Midt-Norge skal styrkes i 2009. Investeringsbeslutning er tatt både på svensk og norsk side. Videre arbeider Statnett med linja Ørskog–Fardal, og konsesjonsbehandling etter energiloven pågår. I tillegg har Statnett investert i flere spenningstiltak i nettet som tas i bruk i høst og neste høst for å bedre overføringskapasiteten inn til Midt-Norge. Statnett innførte videre et eget prisområde for Midt-Norge i november 2006, bl.a. for å legge til rette for maksimalimport av kraft til regionen.

Fornybarsatsinga spiller en viktig rolle i de utfordringene vi ser knyttet til ny produksjonskapasitet i regionen. Enova har en rekke tiltak for satsing på energisparing, økt produksjon av fornybar energi og informasjonstiltak. En fordobling av rammene til Enova gir mulighet for en betydelig økt satsing på dette arbeidet. En ny støtteordning til fornybar elektrisitet gjennom Enova for å realisere vind-, vann- og biokraftprosjekter i området er initiert. Videre vil fjern- og nærvarmeprosjekter kunne bidra til å avlaste etterspørselen etter elektrisitet. Det er flere planer for slike prosjekter i regionen.

Det er også viktig med en raskest mulig konsesjonsbehandling av aktuelle utbygginger i regionen. NVE har styrket saksbehandlerkapasiteten og prioriterer konsesjonssaker for vann og vind i Midt-Norge.

Det er videre lagt til rette for at området har tilstrekkelig beredskap for svært anstrengte situasjoner gjennom Statnetts investeringer i to reservekraftverk på til sammen 300 MW. Anleggene skal lokaliseres i Midt-Norge. Statnetts målsettinger er at disse vil være klargjort og i beredskap fra begynnelsen av 2008. Departementet behandler nå klagesaker på anleggskonsesjonene og utslippstillatelsene for de to anleggene på Tjeldbergodden og Nyhamna, og legger opp til en snarlig avklaring av dette.

Det foreligger flere planer for ny gasskraftproduksjon i Midt-Norge som kan bidra til å sikre en permanent og robust kraftforsyning. Jeg har nylig gjennomført møter med de tre aktuelle utbyggerne. De har presentert sine prosjekter og utfordringer knyttet til realiseringa av disse. Dette er nyttige innspill i det videre arbeidet med å realisere ny kraftproduksjon i regionen.

Når det gjelder krav om CO₂-håndtering i tilknytning til nye gasskraftverk, er Regjeringas politikk at vi gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO₂-fjerning. Dette er vi allerede godt i gang med. På testsenteret på Mongstad vil vi gjennom uttesting av teknologi søke å bidra til å redusere teknisk risiko og redusere kostnadene forbundet med fangst og lagring av CO₂. På Kårstø vil eksisterende teknologi bli oppskalert med en faktor på ti. Begge disse prosjektene er pionerprosjekter og vil være viktige bidrag til at fangst og lagring av CO₂ kan bli kommersielt tilgjengelig også utenfor Norge.

Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO₂-fjerning med det utgangspunkt at det skal være rensing fra oppstart.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:40:27]: Situasjonsbeskrivelsen har vi hørt i to år, så den var for så vidt ikke nødvendig. Spørsmålet gikk på kraftkrisen i Midt-Norge. Fokuset på gasskraftverk fra min side skyldes at det er den eneste realistiske løsningen der man kan få et betydelig volum innenfor en relativt rimelig tidshorisont. Jeg minnes at til og med daværende statsråd Enoksen, før han gav opp, tok til orde for å stimulere til bygging av gasskraftverk i Midt-Norge, fordi han så det som den eneste realistiske løsningen.

I Romsdals Budstikke 27. oktober framkommer det at statsråden besøkte Industrikraft Møre, og det er et mulig, godt gasskraftprosjekt. Det de ønsket svar på, var CO₂-rammebetingelsene. Jeg har hørt veldig mye om at ting skal basere seg på CO₂-rensing uten at Regjeringen har villet avklare når innslagspunktet for rensingen faktisk skal finne sted. Det var jo også det en prøvde å få avklaring på i den muntlige spørretimen, i forhold til Kårstø. Kan jeg tolke den siste setningen i statsrådens svar slik at rensingen må være på plass fra dag én for at Industrikraft Møre skal få konsesjon og utslippstillatelse?

Statsråd Åslaug Haga [11:41:36]: For det første: Det skjer et kontinuerlig arbeid for å sikre kraftsituasjonen i Midt-Norge, og det går, som jeg allerede har gjort klart, gjennom ulike kanaler. Statnett gjør et viktig arbeid, Enova gjør et viktig arbeid, og NVE gjør et viktig arbeid i forhold til å få konsesjonene fram. Så dette går kontinuerlig.

Så er det spørsmål om ny produksjon i området. Det er tre aktuelle utbyggere. Jeg er i samtaler og drøftinger med alle tre. Det er klare forventninger fra de tre aktørene om betydelig statlig medvirkning for å realisere prosjektene. Vi vil tenke nøye gjennom hva som er den klokeste samfunnsmessige tilnærmingen til disse tre prosjektene i forhold til å sikre økt produksjon i området.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:42:41]: Det er muligens dialekten min som gjør at statsråden ikke klarer å svare på spørsmålet. Spørsmålet går altså direkte på de prinsipielle rammebetingelsene. Jeg er fullstendig innforstått med at i alle søknader er det en konsesjonsbehandling der man skal vurdere prosjektet i forhold til det gjeldende lovverk. Men hvordan skal en utbygger av et gasskraftverk vite hva slags rammebetingelser en har når ikke Regjeringen, på Stortinget, vil si hva det å basere seg på CO₂-rensing egentlig skal forstås som? Betyr det at det holder å ha en plan om å bygge CO₂-renseanlegg en gang i framtiden? Betyr det at man fysisk må begynne å bygge CO₂-renseanlegget samtidig som man begynner å bygge gasskraftverket? Eller betyr det at CO₂-renseanlegget skal stå ferdig samme dagen som man begynner produksjonen på gasskraftverket?

Uten den avklaringen vil jo ingen seriøse selskaper bruke penger på å utrede et mulig gasskraftverk. For den politiske risikoen for at de får nei er så stor at de da heller prioriterer andre ting. Lyse Energi i Stavanger har sagt det tydelig. Med dagens rammebetingelser vil de ikke engang bruke penger på å utrede det. Kan statsråden bekrefte: Er siste setningen i første svar det som gjelder?

Statsråd Åslaug Haga [11:43:52]: Det er ingen tvil om hva som er Regjeringas politikk på dette området. Det illustreres gjennom at det foregår et betydelig arbeid i flere kretser for å komme opp med prosjekter. Vi er i dialog med flere av dem, inkludert Møre.

Vi har som utgangspunkt at vi skal ha rensing på nye gasskraftverk, og at det skal være rensing fra oppstart.

Vi har god dialog med de aktuelle produsentene i Midt-Norge, som var utgangspunktet for spørsmålet, og jeg tror ingen av dem er i tvil om hvilke betingelser Regjeringa legger til grunn.