Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:43:09]: «Flere skoler i Oslo har i den senere tiden rapportert om alvorlige voldsepisoder som har funnet sted i skolens nærmiljø. Slike hendelser har særlig funnet sted rett etter skoleslutt, eller når elever har beveget seg utenfor skolens område. De som står bak dette, er under den kriminelle lavalder og nesten utelukkende ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn. Både skoler og politi er fortvilet, men de står uten sanksjonsmuligheter.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å stoppe denne utviklingen?»

Statsråd Knut Storberget [12:43:41]: Jeg vil innledningsvis få lov til å peke på at Regjeringa legger stor vekt på å skape gode og trygge oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det er jo dette som blir det viktige arbeidet for å forebygge nettopp det som spørreren peker på. Vi legger i vår regjeringserklæring til grunn at vi vil styrke det forebyggende arbeidet gjennom godt samarbeid mellom skolen, barnevernet, politiet og nærmiljøet.

Jeg deler ikke spørrerens oppfatning av at man står helt uten sanksjoner overfor dem som er mindreårige. Det er nettopp grunn til å peke på at det er viktig å ta i bruk de mulige reaksjonsformer man har. Derfor er det viktig for meg å legge til rette for en forsterket innsats for å stoppe utviklingen av en kriminell karriere hos unge mennesker på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Regjeringa er på god vei til å få gjennomført de mål vi har i Soria Moria-erklæringen. Jeg vil nevne at vi i Norge aldri tidligere har brukt så mye ressurser på politiet som vi gjør i dag. Aldri tidligere har vi hatt så mange politimenn og -kvinner i arbeid, og aldri tidligere har vi hatt et så høyt utdannet politikorps. Jeg er også glad for at vi nå har et opptak på Politihøgskolen som er rekordhøyt, hvis vi skal vurdere en tiårsperiode. Det vil være viktige ressurser for bl.a. å jobbe inn mot det spørreren spør om.

Politiets forebyggende innsats blir i særlig grad rettet mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet. Lokale initiativ er viktige i arbeidet for å styrke den forebyggende innsatsen. For å utnytte den styrken som ligger i lokal kunnskap, opprettes det i disse dager politiråd i de fleste kommuner der man finner det hensiktsmessig – et samarbeid mellom politi, lokalpolitikere og lokalt styre. Dette vil være et viktig forum for å ta opp spørsmål av den art som spørreren stiller.

Jeg vil også peke på at Regjeringas kriminalpolitikk er helhetlig og kunnskapsstyrt. Politiet skal derfor kartlegge kriminalitet og uorden og arbeide problemorientert. Oslo politidistrikt skal gjøre hele Oslo by trygg for sine beboere, bl.a. ved å øke det daglige nærværet i områder som er utsatt for kriminalitet og uorden. Jeg har fått opplyst fra Oslo politidistrikt at de legger stor vekt på å kartlegge konflikter mellom de ulike ungdomsgruppene, og at de arbeider iherdig og kontinuerlig opp mot skolemiljøene, som er temaet i spørsmålet. Politistasjonene Grønland og Manglerud samarbeider for å prioritere konfliktløsning for å få slutt på episodene mellom grupper fra ulike deler av byen. Det gjennomføres forsterket patruljering på særskilt utsatte steder, bl.a. ved Manglerud politistasjon, der hele stasjonen har rettet oppmerksomheten mot ungdomsgruppene. Det er et arbeid man kan drive uavhengig av om vedkommende er under eller over 15 år. Det er kanskje særlig viktig for å hindre rekruttering.

Jeg vil også peke på at det er utviklet et bra samarbeid mellom politiet og Oslo kommune. Det er all grunn til å gi honnør både til politiet i Oslo og til Oslo kommune for innsatsen i det samarbeidet. Utdanningsetaten i Oslo kommune har f.eks. i Rundskriv nr. 4/2004 til skolene om politianmeldelser mv. ved lovbrudd i skolesammenheng framhevet samarbeidet med politiet, og at kriminelle handlinger skal anmeldes. I tillegg til anmeldelse skal man også vurdere iverksetting av relevante hjelpetiltak overfor både offeret og den som begår lovbrudd. Skolen har også etter opplæringsloven § 15-3 plikt til å gi melding til barnevernet. Man er således ikke uten sanksjonsmulighet.

Fra kommunens side gjennomfører man tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsmøter – alle som arbeider med ungdom, møtes én gang pr. måned. I dette arbeidet har kommunens utekontakter en sentral rolle. Man har dessuten akutte innkallingsteam for håndtering av akutte episoder som krever rask handling. Man har brukt ulike former for megling og stormøter. Jeg er glad for at Stortinget, også Fremskrittspartiet, er enig i at man skal satse på økt bruk av konfliktråd. Det er en tverrpolitisk satsing fra Stortingets side. Dette skjer i Oslo, bl.a. i samarbeid med Røde Kors, samtidig som såkalte restorative justice-metoder forsøkes brukt der man finner det egnet. Det er svært gode resultater vi ser nettopp i ungdomsmiljøene når det gjelder den type megling. Den har gitt mange gode resultater. Man har klart å dempe konfliktlysten, selv om det er enkelte man må arbeide mer med. Fra Oslo kommunes side skal man opprette konflikthåndteringsnettverk i flere bydeler, med sikte på å styrke kommunens innsats. Fra politiets side ønsker man å gå videre med kurs for utekontaktene i Oslo i konfliktløsning, for å styrke det forebyggende arbeidet overfor denne del av ungdommen.

Jeg vil også nevne kort at SLT-arbeidet, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, er i god gjenge, og forutsetningene for ytterligere etableringer er sannsynligvis bedre nå enn noen gang tidligere. Regjeringa legger derfor forholdene til rette for at SLT-modellen kan innføres i de fleste av landets kommuner, og for at politiråd og SLT skal være gjensidig stimulerende. Noen steder har skolene en egen politikontakt, mens man andre steder har valgt andre løsninger ut fra en lokal vurdering

I regjeringserklæringen framhever vi også det nødvendige arbeidet for et tolerant, flerkulturelt samfunn, der alle skal kunne ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn eller religiøs tilhørighet. Mangfold vil gjøre Norge til et sosialt rikere samfunn, der arbeidet mot diskriminering, fordommer og rasisme er nødvendig for å kunne gi alle et godt grunnlag for å delta i samfunnet på like premisser. Dette innebærer også plikter.

Forhold som fører til at barn og unge innblandes i kriminalitet, motvirker direkte vårt arbeid for å integrere dem som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Når det oppstår situasjoner der barn og unge med innvandrerbakgrunn begår vold og trakassering, er dette også alvorlig for deres mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet. Det bør reageres raskt og kontant i denne type saker. Barnevernloven er i dag eneste grunnlag for tvangsinngrep overfor barn under kriminell lavalder, men andre frivillige tiltak kan bidra til rehabilitering. Jeg har nevnt noen av dem.

Så vil jeg nevne at politiet nå står sentralt i forvaltningssamarbeidet med oppfølgingsteam, som prøves ut konkret gjennom fire prosjekter i Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Her ønsker man nettopp å nå dem som er under kriminell lavalder. Påtalemyndigheten og konfliktrådene deltar i dette samarbeidet sammen med de relevante lokale hjelpeinstansene, ungdommen selv og deres foreldre og foresatte. Erfaringen fra arbeidet skal gi kunnskap om nødvendige elementer i helhetlig oppfølging av den enkelte unge lovbryter og synliggjøre eventuelle behov for endringer.

Avslutningsvis vil jeg si at den satsingen som Regjeringa har initiert med tanke på å ta gjengene i Oslo med mer nyanserte virkemidler og forsterket kraft, åpenbart har gitt gode resultater. Det er også viktig for å hindre rekruttering av yngre. Man må lære at det slås raskt ned på hvis man begir seg inn i kriminell aktivitet, f.eks. for å få seg fin bil, fine smykker og mye penger. Det tror jeg er effektiv forebygging.

Det er et bredt spekter med tanke på forebygging som jeg kunne ha snakket lenge om – men dette er noen av tiltakene.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:50:53]: Jeg takker statsråden for svaret. Han sa han kunne ha holdt på lenge. Jeg synes han holdt på ganske lenge.

Han snakket mye om forebygging. Det har også tidligere regjeringer gjort. Poenget er at mitt spørsmål går ikke på hva som skal skje med neste generasjon, men med den generasjon som faktisk lever nå, de som trakasserer og utøver vold og hærverk på skolen og mot elever, frastjeler folk mobiltelefoner, raner osv. De tilfellene jeg tar opp, gjelder bl.a. Majorstuen skole og Fagerborg skole, men også andre skoler i det området av byen akkurat nå – sikkert også andre steder i byen.

Jeg har selv hatt møte med politiet på Majorstuen, og de etterlyser konkrete tiltak, f.eks. å kunne ransake 14-åringer uten foreldrenes samtykke, patruljering ved skoleslutt – de har faktisk ikke penger til å gjøre det – oppholdsforbud for disse gjengene ved gjentatte overtredelser. De ønsker jevnlige møter mellom politi, barnevern og skole, og at dette initieres i samarbeid mellom stat og kommune, slik at vi får dette til å fungere. Det er konkrete tiltak som de ikke har i dag, men som de ønsker å få til, og som statsråden ikke var inne på. I tillegg ønsker de politiposter utplassert, slik at de kan rykke ut raskt når det skjer noe.

Statsråd Knut Storberget [12:52:01]: Jeg vil vise til at noe av det som er foreslått, har man jo full anledning til å gjøre i dag innenfor det eksisterende lovverket. Noen av forslagene synes jeg absolutt man bør se nærmere på, særlig det siste representanten peker på – politiposter i Oslo. Det var den forrige regjeringa som valgte å legge ned en god del av politipostene. Jeg tror ikke det var noe sjakktrekk. Regjeringa arbeider derfor nå med en bemanningsplan for politiet, og politiposter i Oslo står sentralt i den tenkingen. Jeg tror at det er viktig for å få nærhet, særlig til de gruppene vi her snakker om.

Samtidig er det jo slik – som jeg gav uttrykk for i svaret – at det er et svært godt samarbeid mellom politi og barnevern i kommunen, her i Oslo. Det er også noe man absolutt bør bygge videre på, for der fins det virkemidler for å kunne gripe inn mot denne gruppen. Men jeg er åpen for å diskutere flere forslag, nettopp for å komme denne type atferd til livs.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:53:02]: Fokuset må være på dem som lider under dette, ikke på dem som faktisk begår disse handlingene. I Sverige har man opprettet ungdomsanstalter for dem som faller mellom barnevern og mulig fengselsstraff. Er det noe også statsråden ønsker å se nærmere på, slik at vi kan få noen vekk fra de steder der de begår disse forbrytelsene, som jeg vil kalle det, og putte dem i ungdomsanstalter, slik at de kommer seg vekk fra det miljøet hvor de tydeligvis ikke har godt av å være? Det er viktig at samfunnet står helhjertet bak dem som plages, og ikke bak dem som plager.

Jeg har jo selv gått på skole i Oslo, og da jeg gikk på skolen, fantes det i det hele tatt ikke gjenger som reiste rundt på denne måten og plaget medelever på andre skoler – det er tydelig at innvandring har fått negative konsekvenser.

Er statsråden enig i at innvandringen har hatt negative konsekvenser? Og er statsråden enig i at dette er prisen vi må betale for den storstilte innvandringen vi har hatt, særlig til Oslo, de siste årene?

Statsråd Knut Storberget [12:54:03]: Dette er et omfattende spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet om innvandring, har jeg lyst til å si at jeg ikke vil formulere meg slik at det er innvandring som sådan som har ført til at man har fått alvorlig kriminalitet i samfunnet. I Norge er det fortsatt slik at den største andelen av kriminalitet begås av oss nordmenn, selv om vi ser at visse innvandrergrupper er overrepresentert i en del kriminelle handlinger. Men det er ikke innvandring som sådan som har ført til dette. Jeg mener at vi har store utfordringer i forhold til hvordan vi integrerer, og i hvilken grad man forhindrer at bl.a. yngre gutter som kommer fra utlandet, dropper veldig raskt ut av videregående skole.

Argumentasjonen omkring å få offerperspektiv er jeg enig i. Ofrene er jo opptatt av at man skal unngå slike handlinger i framtida, ofrene er opptatt av at vi skal forebygge. Dette er altså ikke hensyn mot eller for, men jeg tror vi kan tjene ofrenes sak ved å være raskere og reagere tydeligere.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 12.