Svein Flåtten (H) [11:27:26]: Jeg har da følgende spørsmål til finansministeren:

«Med pressen på slep aksjonerte store politistyrker og skatteetaten for kort tid siden mot et navngitt entreprenørfirma i Oslo-området for deretter å sikte bedriften for omfattende lovbrudd. Ifølge Aftenposten 9. november tyder mye på at de siktede ikke har gjort noe galt, og skatteetaten har også frafalt sikringen av kravet fullstendig.

Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at gjennomføring av nødvendig bokettersyn og regnskapskontroll i norske bedrifter ikke utarter til en offentlig gapestokk med full pressedekning?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:18]: Saken som det refereres til i spørsmålet, er en straffesak. Håndteringen av denne hører inn under politiets og påtalemyndighetens ansvarsområde. Jeg kan i det videre svaret ikke komme inn på denne konkrete saken.

Bokettersyn og regnskapskontroll er en viktig del av skatteetatens kontrollvirksomhet. Denne typen kontroller kan ha ulik karakter. Skatteetaten benytter seg av både kontroller hvor de som skal kontrolleres, er varslet om dette på forhånd, og kontroller som skjer uten varsling. Videre kan kontrollene være av en slik art at hele virksomhetens regnskaper og dokumenter gjennomgås, mens andre ganger kontrolleres bare deler av virksomheten.

Skatteetatens kontrollvirksomhet reguleres av strenge taushetspliktbestemmelser. Ansatte i skatteetaten plikter å hindre at uvedkommende får adgang til opplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette legger sterke begrensninger på skatteetatens adgang til å informere presse eller andre om bokettersyn i bestemte virksomheter.

Ulike informasjonstiltak er av betydning for å få skattyterne til å følge skatte- og avgiftsregelverket. Erfaringer viser imidlertid at informasjon og kunnskap om hvilke plikter man har, ikke er tilstrekkelig for mange skattytere når det gjelder å følge regelverket. Skatteetatens kontrollvirksomhet er viktig for å sikre etterlevelsen. Det er klart at skatteetaten ikke har ressurser til hele tiden å kontrollere alle som driver virksomhet. Et viktig element ved etatens kontrollarbeid vil derfor være å gi generell anonymisert informasjon om de kontroller som er foretatt, eventuelt skal gjennomføres. Dette bidrar til at risikoen for å bli oppdaget blir bedre kjent. Å bruke media til slik generell informasjon er både nødvendig og legitimt.

Det er imidlertid viktig at skatteetatens informasjonsvirksomhet, med formål å arbeide preventivt, ikke går utover de rammer som gjelder for taushetsplikt om de enkelte skattyterne. Etaten skal ikke drive med forhåndsvarsling til media om tiltak overfor navngitte bedrifter og gjør det heller ikke, etter det Finansdepartementet kjenner til.

Når det gjelder å øke den opplevde oppdagelsesrisikoen, er det også av betydning at media informerer om skattytere som er dømt for alvorlige skatte- og avgiftsunndragelser. Hvilken adgang det er til å gi opplysninger om straffeforfølging/domfellelse, er regulert i regelverket som gjelder for politi- og påtalemyndighetene og domstolene. At skatteetaten av og til bistår politiet i en straffesak som av ulike grunner blir slått opp i media, innebærer ikke at etaten er kilde for oppslagene.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Svein Flåtten (H) [11:31:18]: Jeg takker for svaret.

Jeg var selvsagt ikke opptatt av denne spesielle saken, men jeg synes at avisoppslaget var en meget god illustrasjon på de to sidene vi har ved skatteunndragelser, nemlig at vi selvsagt skal informere og sette inn mye ressurser på å oppdage og avdekke den type ting. På den annen side må skattyterne og bedriftene ha en sikkerhet for at de er anonymiserte, at de blir behandlet på en real og fair måte. Jeg oppfatter statsrådens svar slik – selv om det ikke er helt uttalt – at man kanskje vil innskjerpe det at det skal være anonymitet, og at departementet i hvert fall ikke kjenner til at skatteetaten var kilde for dette.

Jeg tror vi må ta dette ganske alvorlig også for å få bedriftene til å følge de lover og regler som det er snakk om.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:27]: Jeg mener at mitt svar er slik å forstå at det holdes en veldig høy standard fra skatteetatens side når det gjelder offentliggjøring, anonymisering og vern av skattyternes rettigheter i forbindelse med kontroller. Den understrekingen som jeg også gir av hvordan man går fram, at man ikke tipser mediene i denne typen saker, og at det er to helt forskjellige regimer før og mens man gjør undersøkelser, og etter at dom er falt, tilsier at skatteetaten har en veldig høy oppmerksomhet rundt disse sakene

Den saken som er utgangspunktet for Flåttens spørsmål, hører altså inn under politi- og påtalemyndighetenes håndtering.

Svein Flåtten (H) [11:33:14]: Jeg tror statsråden når hun sier dette, men statsråden sa også i sitt første svar at informasjon til skattyterne er viktig, kanskje ikke bare om hva de har å forholde seg til, men kanskje hadde det også vært en idé at man informerte bredere om den anonymiteten som skal foreligge, om de rettighetene som folk har. Jeg ville tro at veldig mange ville sette pris på å se f.eks. en avisartikkel, et oppslag, som gikk inn på noenlunde det samme som statsråden har sagt til meg her i dag, om hvilke rettigheter man har, og at det ikke er fritt frem, som veldig mange faktisk har fått inntrykk av.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:07]: Representanten Flåtten har jo nå gjort sitt til at det kan kringkastes utover det ganske land hva slags rettigheter som skattebetalerne har, hva de kan forvente seg av behandling når det gjelder anonymisering, og hvordan skatteetaten går fram i forbindelse med kontrollvirksomhet. Mitt inntrykk er at folk er godt kjent med hva slags rettigheter de har, og at det ikke er mange eksempler – om noen – på at skatteetaten har brutt dem. Jeg mener at skatteetaten holder en høy standard i disse spørsmålene.

Vi skal gå balansegangen mellom å respektere den enkelte skattyter samtidig som vi informerer om de kontrollene som vi vet at det er helt nødvendig å foreta, for at folk flest og bedriftene skal rette seg etter det som er regelverket, og oppdagelsesrisikoen er en viktig del i seg sjøl. Men dette gjøres altså ved å ta hensyn til de enkelte skattyterne og ikke ved å henge ut enkelte av dem.