Gunnar Kvassheim (V) [11:21:03]: Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«I skatteloven settes grensen for skatteplikt til en inntekt på 140 000 kr for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette beløpet har stått uendret i en årrekke, slik at den reelle verdien av skattefritaket for inntekter under denne beløpsgrensen gradvis er redusert.

Vil statsråden medvirke til at denne beløpsgrensen justeres opp, slik at det eksempelvis blir rom for økt dugnadsarbeid innen organisasjonslivet uten at det utløser skatteplikt?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:53]: Ordningen med en nedre grense for skatteplikt i veldedige og allmennyttige organisasjoner har til hensikt å komme små, lokale lag til gode gjennom å forenkle arbeidsvilkårene for denne typen organisasjoner. Målet er bl.a. å skape bedre vilkår for inntektsskaping og lønnet arbeid, f.eks. trenere, instruktører, dirigenter osv. Grensen for skatteplikt i veldedige og allmennyttige organisasjoner ble sist endret i 1998, da den ble hevet fra 70 000 til 140 000 kr. Representanten Kvassheim har altså vært i posisjon ved tidligere korsveier til å gjøre noe med dette sjøl.

Gjennom den gjeldende beløpsgrensen er frivillige organisasjoner gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av beløpsgrensen vil forsterke denne konkurransevridningen. Jeg viser også til at frivillige organisasjoner allerede er gitt en rekke lettelser i forhold til de ordinære skattereglene, f.eks. knyttet til merverdiavgiften.

Samtidig minner jeg om at Regjeringen i årets statsbudsjett har foreslått en betydelig økning av grensene for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner. Grensene for betaling av arbeidsgiveravgift er foreslått økt fra 300 000 kr til 450 000 kr for organisasjonens samlede lønnsutgifter, og fra 30 000 kr til 45 000 kr for lønnsutbetalinger til den enkelte ansatte når organisasjonens samlede utbetalinger er under 450 000 kr. Disse grensene ble sist endret i 1997. Grensen for lønnsoppgaveplikt er foreslått fordoblet i årets budsjett, fra 2 000 kr til 4 000 kr. Denne grensen ble sist endret i 1992. Regjeringens forslag bidrar til å bedre rammevilkårene for denne typen organisasjoner.

Uansett må spørsmål om endringer knyttet til skatte- og avgiftsopplegget vurderes opp mot andre tiltak og budsjettets utgiftsside i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Gunnar Kvassheim (V) [11:23:59]: Jeg takker for svaret. Jeg har ingen problemer med å forstå at en må ha en avgrensning i forhold til konkurrerende næringsvirksomhet. Når denne saken er reist, er det fordi et idrettslag i Rogaland fikk skatteplikt fordi en stod vakt på en parkeringsplass ved Vikings hjemmekamper. Det er ikke konkurranse med næringsvirksomhet. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Vil hun gå gjennom lovverket for å se om en kan skape en større åpning for den type inntekter, uten at det går utover det som er hensikten med denne grensen, nemlig å skjerme konkurranse med næringsvirksomhet?

Så er jeg glad for at statsråden viser til det som er gjort når det gjelder arbeidsgiveravgift. Det var nemlig et forslag fra meg på vegne av Venstre der vi fikk klar tilbakemelding fra finansministeriet om at det var et dårlig forslag, for det ville undergrave grunnlaget for skattereformen og burde derfor avvises. Derfor er det kjempepositivt at Regjeringen så på egen kjøl kommer med dette i påfølgende statsbudsjett. Kan vi vente en lignende positiv nyhet når det gjelder det forslaget jeg i dag indikerer?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:57]: Som representanten Kvassheim har lagt merke til, har vi gjort diverse forbedringer når det gjelder frivillige organisasjoner, og endret beløpsgrenser som ikke har vært endret på veldig mange år, over 10–15 år. Det betyr at dagens regjering er positivt innstilt på å finne gode rammebetingelser for frivillig arbeid. Jeg pleier å si at det er kassereren som er den virkelige helten i det frivillige Norge, for det er kanskje det arbeidet som synes minst, som er mest trælete, og som foregår rundt kjøkkenbordene, ofte etter Kveldsnytt! Så det er viktig at en lager så enkle, oversiktlige og romslige regler som mulig.

Man har, som Kvassheim sier, også hensynet til dem som driver næringsvirksomhet, og som kan utkonkurreres av store og kanskje mer profesjonelle idrettslag. Jeg ser hele veien på om det finnes mer fornuftige avgrensninger i forhold til hvor disse konkurranseflatene går, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Det er denne avveiningen vi må finne ut av hele veien.

Gunnar Kvassheim (V) [11:26:04]: Jeg takker for tilleggssvaret. Det som er min bekymring, er at det utvikler seg en type inntektsgivende arbeid i frivillig sektor som rammes av denne bestemmelsen, som ikke var tiltenkt å bli rammet av den. For meg er det da to måter å tilnærme seg det på. En måte er å klargjøre bestemmelsen, slik mange ligningskontorer har sagt det er behov for, fordi den tolkes ulikt fra kommune til kommune. Det er ingen god situasjon.

Jeg håper jeg kan oppfatte finansministerens svar slik at hun vil gå gjennom loven på bakgrunn av de eksemplene som har vært, for å se om det er rom for å gjøre justeringer som gjør at det som er utilsiktet, ikke blir rammet av denne bestemmelsen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:44]: Jeg ser gjerne nærmere på den problemstillingen som Kvassheim tar opp. Jeg oppfatter også at det er to måter å tilnærme seg dette på. Den ene er å heve grensene, hvilket det finnes ganske mange motforestillinger mot i forhold til selvstendig næringsdrivende, med andre ord å se på de grenseflatene som gjelder, og om de er reelle i forhold til å konkurrere når det gjelder privat næringsvirksomhet. Det skal jeg se nærmere på.