Martin Engeset (H) [12:20:52]: Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvern- og utviklingsministeren:

«Det er investert om lag 80 mill. kr i et nytt Distriktspsykiatrisk Senter i Halden, som nå skulle ha vært tatt i bruk. Åpningen er utsatt på ubestemt tid fordi Riksantikvaren i sommer plutselig fattet et midlertidig fredningsvedtak. Dette vedtaket er nå anket til Miljøverndepartementet og ligger til avgjørelse hos statsråden.

Synes statsråden at Riksantikvaren har stått for en forsvarlig saksbehandling, når deres handlemåte kan føre til at en svært sårbar pasientgruppe ikke får et tilbud?»

Statsråd Erik Solheim [12:21:37]: Representanten Engeset tok denne saken opp også i spørretimen for 14 dager siden, da i et spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Det framgår av det svaret han da fikk, at å sikre sårbare pasientgrupper gode behandlingstilbud er et viktig satsingsområde for Regjeringen.

Når det gjelder den konkrete problemstillingen som nå er tatt opp i spørsmålet fra representanten Engeset, er dette forhold som står sentralt i den klagesaken departementet for tiden har til behandling, og som vi raskt vil behandle. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere dette nærmere, men vil bare forsikre om at svaret på denne klagebehandlingen kommer til å komme i meget nær framtid.

Når det gjelder bakgrunnen for konflikten som er oppstått, er den at staten er eier av mange kulturhistorisk verdifulle eiendommer. De siste årene har det vært gjennomført et omfattende prosjekt med sikte på å kartlegge og dokumentere disse eiendommene. Målet er å sikre et utvalg av eiendommer gjennom formelle vernevedtak. Det er den enkelte sektor som er ansvarlig for å gjennomføre dette arbeidet.

I forslag til landsverneplan for helsesektoren har Halden sykehus fått høy verneverdi og er i den kategorien som forutsettes sikret gjennom fredning. Det er dette som er den konkrete bakgrunnen for at Riksantikvaren har engasjert seg i ombyggingsarbeidene ved sykehuset. Utfordringen blir å forene ønsket om å sikre viktige kulturhistoriske verdier med behovet for å gjennomføre nødvendige ombygginger og moderniseringer. Kulturminneforvaltningen har lang erfaring i å være med på å utvikle slike løsninger.

Avslutningsvis vil jeg vise til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads svar til representanten Engeset i spørretimen 10. oktober 2007, hvor hun gjorde det helt klart at de aktuelle pasientgruppene selvsagt ikke vil bli stående uten noe tilbud.

Martin Engeset (H) [12:23:27]: Det er jo slik at dette prosjektet ble vedtatt i 2004. Det har vært gjenstand for en lang utbyggingsprosess, og dette meget viktige pasienttilbudet skulle ha vært tatt i bruk for flere måneder siden. Nå er det slik at gardiner, møbler og sengetepper er på plass, men Riksantikvarens fredningstiltak har utsatt dette på ubestemt tid. Jeg er veldig glad for at statsråden sier at det vil bli fattet en rask avgjørelse. Jeg håper at det blir en avgjørelse som disse pasientene kan leve med. Og det eneste de kan leve med, er at dette behandlingstilbudet ved Halden sykehus blir tatt i bruk. Men det er jo slik, statsråd, at Riksantikvaren i sitt brev til Miljøverndepartementet 13. september i år skriver:

«Vi ser at dersom Riksantikvaren hadde kommet tidligere inn i bildet, ville situasjonen vært en helt annen for begge parter.»

Det var det som var bakgrunnen for mitt spørsmål til statsråden om Riksantikvarens behandling, for Riksantikvaren innrømmer her at de har kommet altfor sent på banen.

Statsråd Erik Solheim [12:24:41]: Igjen er dette selvsagt en sak jeg ikke kjenner i detalj. Moren min er fra Halden, men for øvrig har jeg ikke detaljkjennskap til denne saken.

Bare noen alminnelige betraktninger: Det ene er at fredning ikke er det samme som ikke-bruk. Ved veldig mange av de bygningene vi freder rundt i Norge, er jo nettopp hensikten at de skal fredes og brukes, og brukes på en ny måte. Dette betyr ikke, om nå konklusjonen skulle være at man følger opp Riksantikvarens synspunkter, at det er det samme som at man ikke skal bruke sykehuset. Det skal brukes, og det skal brukes til det som er formålet.

Og så et par andre refleksjoner: Det kan godt være at Riksantikvaren har kommet for sent inn i saken, det vet jeg ikke. Men det som burde ligge representanten Engesets hjerte nær, er jo at dette er statlig bevaring og statlig kulturminnevern. Jeg vil anta at med Høyres ideologi skal det ikke bare være private som gjøre dette, staten har et veldig viktig ansvar for å bidra til denne typen vern. Dette er et eksempel på at man forsøker å utøve det.

Martin Engeset (H) [12:25:40]: Jeg er glad for at statsråden understreker at dette er et statlig ansvar. Det er viktig å ivareta hensynet til kulturminnevern, men hvis staten har et ansvar, blir det også et spørsmål om staten tar ansvar for de betydelige merkostnadene dersom Riksantikvarens innsigelser blir tatt til følge. Det vil da bety at man vil måtte gå i gang med en ny lang byggeprosess, med et betydelig antall millioner i ekstrakostnader. Hvem skal ta ansvar for å dekke den regningen? Er det pasientene i Østfold, som da skal få et dårligere tilbud andre steder, fordi man skal frigjøre penger til disse ekstrakostnadene? Det er en bekymring som sykehustilbudet i Østfold nå har, knyttet til dette prosjektet.

Statsråd Erik Solheim [12:26:32]: De synspunktene Engeset her kommer med, vil være typiske synspunkter i veldig mange vernesaker, og er en del av grunnlaget for den beslutningen som må tas. Selvsagt vil ambisjonen her være, dersom det fattes et vernevedtak, at vern skal ha så minimal innvirkning som mulig på de andre viktige samfunnshensynene som Engeset framhever. Dette vil være en del av den beslutning som må tas – igjen, meget raskt.