Gunnar Gundersen (H) [12:13:08]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Vi har nå tre års erfaring med rovviltpolitikken etter forliket. Konfliktnivået skulle ned, men øker stadig. Statsråden og myndighetene holder seg til bestandsmålet, mens det er åpenbart at en rekke av de andre forutsetningene Stortinget la til grunn for forliket, ikke er holdbare. Konfliktnivået øker sterkt, og i Nationen den 17. oktober signaliseres økt konsentrasjon i de berørte områder.

Mener statsråden at denne konsentrasjonspolitikken er i tråd med Stortingets intensjon?»

Statsråd Erik Solheim [12:13:44]: At noen områder i Norge har større konsentrasjoner av rovdyr enn andre, er en naturlig konsekvens av de bestandsmålene som ble fastsatt som del av rovviltforliket i 2004, og som også representanten Gundersens parti, så vidt jeg vet, var en del av. Ytterpunktene i så måte er Region 5 Hedmark, som har bestandsmål for alle de fire store rovdyrene, og Region 1 Vest-Norge, som ikke har bestandsmål for noen av dem. For arter der bestandsmålet ikke er nådd, er det naturlig at bestanden fortsatt skal ha en vekst. For arter der bestandsmålet er nådd, vil det bli iverksatt tiltak for å redusere bestanden ned mot det fastsatte bestandsmålet når konfliktsituasjonen tilsier det. Hiuttakene av jerv de to siste årene er et eksempel på en slik virkemiddelbruk.

Et av hovedprinsippene for å dempe konfliktnivået innenfor rovviltforvaltningen er at rovvilt og utmarksbasert beitenæring skal gis ulik prioritet i forskjellige deler av landet og i forskjellige deler av den enkelte rovviltregion. De regionale rovviltnemndene som ble opprettet i forbindelse med rovviltforliket, har i sine forvaltningsplaner gjennomført en slik prioritering. Til grunn for disse prioriteringene ligger dagens utbredelse av rovvilt, en vurdering av hvor det finnes framtidig gode leveområder, og en vurdering av konflikter i forhold til næringsutøvelse.

I områder som har status som prioriterte beiteområder, skal beitenæring prioriteres, og det er derfor en lavere terskel for at det skal gis fellingstillatelse i disse områdene. Prioriterte rovviltområder skal på sin side prioriteres høyest ved tildeling av midler til forebyggende tiltak og ønsket omstilling. Intensjonen er en effektiv bruk av disse midlene, og at det i stor grad skal kompensere for utfordringene som er knyttet til å leve med rovvilt. I 2007 ble det bevilget 44 mill. kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak. For 2008 er denne posten foreslått økt med 9 mill. kr. I tillegg dekkes omstilling til annen produksjon over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Samtidig er det viktig å huske på at utfordringene i rovviltforvaltningen er mange og til dels svært komplekse. Rovviltforliket er tre år gammelt, og på disse årene har det skjedd en radikal forandring av norsk rovviltforvaltning, ikke minst hva organisering og myndighetsutøvelse angår. Forvaltningssystemet må derfor få virke over noe lengre tid før man kan trekke sikre konklusjoner om effekten og vurdere om det er riktig å foreta vesentlige kursendringer.

Gunnar Gundersen (H) [12:16:15]: Jeg takker for svaret. Det er ikke ofte man hører så klart at det er visse områder hvor mange rettigheter skal fortrenges. Dette dreier seg om mye mer enn bare næringsgrunnlag og husdyrbeite, det dreier seg om alt fra livskvalitet til jakt og utmark og den type ting.

Jeg vil gjøre miljøvernministeren oppmerksom på det som faktisk var Stortingets intensjon. Det står i innstillingen:

«Komiteen vil understreke at den todelte målsetningen skal opprettholdes, og mener at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.»

I tillegg stod det også:

«Det forutsettes at når det gjelder fordelingen av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antallet dyr gå ned.»

Man bruker altså et rovdyrforlik til å føre en politikk som egentlig er på tvers av Stortingets intensjoner. Det er åpenbart at også konfliktene kommer til å øke med den politikken som føres i dag – i hvert fall i de områdene som er berørt.

Tar Regjeringen dette inn over seg, eller fortsetter man langs samme spor?

Statsråd Erik Solheim [12:17:25]: For det første vil jeg be om en viss forståelse for at jeg har vært miljøvernminister i noe sånt som tre dager, og at jeg ikke har hatt all verdens tid til å gå i dybden i dette spørsmålet. Min oppfatning så langt er at det Regjeringen gjør, og som jeg har tenkt å videreføre, er å følge opp et forlik som er inngått i Stortinget, inkludert Høyre, representantens parti – et forlik som har som siktemål å sikre at vi innfrir de internasjonale forpliktelsene vi har til å ta vare på rovdyr, men samtidig ivaretar mange av de hensynene som representanten Gundersen er opptatt av: hensynet til beiteområder for sau, og også til andre sider av menneskers livskvalitet. Vår oppfatning er at det ivaretar vi best ved å videreføre det forliket som Stortinget har lagt grunnen for, og som har ulike prioriteringer i ulike deler av landet.

At dette er et tema der det vil være konflikt også i årene som kommer, tror jeg alle forstår, fordi det er konflikt mellom legitime, fornuftige, ordentlige interesser – interesse for at vi skal gjøre vår del for å ta vare på naturen og arven når det gjelder rovdyr, og for at vi også skal legge til rette for utmarksnæring.

Gunnar Gundersen (H) [12:18:41]: Jeg har stor forståelse for det med at miljøvernministeren ikke har sittet i posten veldig lenge. Men jeg vil jo da be ham om å lese hele innstillingen.

Hvis man finner ut at en politikk ikke går i hop med det som var Stortingets intensjon, ville det kanskje være på tide å ta det opp igjen til debatt og se hvordan man legger opp en politikk som gjør at man unngår de store konfliktene. I dag er vi inne på et spor som skaper stadig større konflikter. Man snakker om kompenserende tiltak. Det er i stor grad inngjerding. Jeg finner det utrolig at en miljøpolitikk skal gå ut på å gjerde inn mye av arealet og dele opp utmarka. Jeg finner at det reduserer verdien av utmarka. Det er ingen holdbar politikk, slik jeg ser det.

Jeg kan stille spørsmålet veldig enkelt: Er det i en rød-grønn regjerings ånd at i og for seg ganske næringssvake områder som disse som det dreier seg om, og som nå også tar belastningen, skal få økt belastning i navnet av en rovviltpolitikk?

Statsråd Erik Solheim [12:19:47]: La meg først si at min intensjon er selvsagt så langt det overhodet er mulig, så langt det er i menneskelig makt, å redusere konfliktene knyttet til rovviltforvaltning. Men vi kan ikke redusere eller fjerne konfliktene knyttet til rovviltforvalting ved å fjerne rovdyrene. Der er det satt mål som Stortinget er enig om. De målene er jeg innstilt på at vi skal innfri.

Men er det en ting jeg ikke er nervøs for – her tror jeg vi kan berolige representanten Gundersen – er det frykten for at denne saken skal forsvinne fra den politiske dagsorden, og forsvinne fra Stortinget. Det er det inntrykket jeg har, ved at det allerede senere i dag er et spørsmål til om samme sak. Så jeg føler meg veldig trygg på at denne saken vil forbli under debatt, og forbli i Stortinget. Vi får rik anledning til å komme tilbake til den. Om ingen andre kommer til å bidra til det, er jeg helt sikker på at representanten Gundersen kommer til å bidra til akkurat det.