Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:42:51]: «Vi produserer mye ren energi i Norge gjennom våre naturgitte forutsetninger. Likevel er det et større potensial å ta ut gjennom opprusting og noen utvidelser av våre vannkraftverk. Det foreligger ulike utregninger på hvor mye ny energi dette vil gi.

Hvilke virkemidler og tiltak vil statsråden bruke overfor energibransjen for å sikre nødvendig opprusting av vannkraftverkene slik at potensialet for økt produksjon blir utnyttet?»

Statsråd Åslaug Haga [11:43:37]: Jeg er grunnleggende opptatt av at vi har god utnyttelse og forvaltning av naturressursene og infrastrukturen vår. Det gjelder også vannkraften, som er en av våre viktigste naturressurser, og det gjelder kraftnettet, som er en meget viktig infrastruktur i vårt moderne samfunn.

Representanten viser til at det foreligger ulike utredninger om potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverkene våre. Mulighetene for opprusting og utvidelse avhenger av mange forhold, som kraftpriser, kostnader og eventuelle støtteordninger. Og det avhenger av hvilke muligheter det er fra sted til sted for å øke ressurstilgangen til kraftverkene, og av hvilke naturinngrep myndighetene aksepterer ved slike utvidelser av vannkraftverkene.

For ordens skyld: Begrepet opprusting omfatter tiltak for å øke virkningsgraden og redusere falltapet i eksisterende vannkraftverk. En opprusting betyr å utnytte en større del av energipotensialet i vannet som i dag utnyttes til kraftproduksjon. Begrepet utvidelse omfatter tiltak som gir økt ytelse, tiltak som gir økt fallhøyde, eller tiltak som gir økt ressurstilgang.

Det realiserbare potensialet for «rein» opprusting er vanskelig å tallfeste nøyaktig, men det er klart at det er relativt beskjedent. Det henger sammen med at vannkraft er en meget effektiv energiteknologi. Rundt regnet har vannkraftverkene en virkningsgrad på 90 pst. Det vil si at 90 pst. av vannets teoretiske energipotensial kommer ut som elektrisitet på nettet. Dette er meget høyt sammenliknet med andre energiteknologier, og det er grenser for hvor høyt opp på 90-tallet det er mulig å komme. Opprusting vil være mest interessant der det kan kombineres med ulike former for utvidelser av produksjonsapparatet.

Det er sjølsagt viktig at de mulighetene for forbedringer som måtte finnes, blir utnyttet i den grad det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Jeg har all grunn til å tro at bransjen har høy bevissthet omkring dette, og at energiselskapene har ambisjon om å ta vare på infrastrukturen på en god måte.

Myndighetenes oppgave er å legge rammevilkår som stimulerer energibransjen til dette. La meg si litt om nettopp disse rammevilkårene.

Opprusting av eksisterende vannkraftverk er med i støtteordningen for fornybar elektrisitet. En varig produksjonsøkning som følge av opprusting vil kunne få 4 øre pr. kWh i støtte i 15 år. Støtten er begrenset oppad til de første 12 GWh pr. år. Utkast til forskrift om støtteordningene er nå på høring, med frist 3. desember i år.

Norges vassdrags- og energidirektorat har under arbeid flere utredninger som omhandler ulike sider av opprusting og utvidelse av vannkraftverk. Blant annet ble det i forrige uke lagt fram en rapport om mulige barrierer mot opprusting og utvidelse, utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning, NIVA. Jeg vil også nevne at det, som ledd i Regjeringas arbeid med å evaluere energiloven, for to uker siden ble framlagt flere studier, bl.a. om vilkårene for ny kraftproduksjon. Vi er nå midt i en brei høringsrunde av disse evalueringsrapportene. Jeg vil nøye studere resultatene som framkommer i alle disse undersøkelsene.

Til slutt: En rekke eldre vannkraftkonsesjoner vil bli gjenstand for vilkårsrevisjon i de nærmeste årene. En vilkårsrevisjon gir anledning til å fastsette tiltak som kan avbøte miljøskader som følge av eldre utbygginger. Slike avbøtende tiltak kan virke positivt for berørte miljø- og brukerinteresser i vassdragene, men man skal også være klar over at de kan virke negativt for vannkraftproduksjonen og fleksibiliteten i kraftsystemet.

I noen av sakene som skal revideres, kan det imidlertid være muligheter for både opprusting og utvidelse. Jeg mener det er interessant å legge til rette for en kombinasjon av vilkårsrevisjon og opprusting og utvidelse. Siktemålet med dette vil være å avbøte tidligere miljøskader et stykke på vei, og samtidig opprettholde eller øke vår tilgang på regulerbar vannkraftproduksjon.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:48:26]: Jeg må takke statsråden for et informativt og langt svar med mange nyanser.

Jeg stilte spørsmålet til forhenværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, som svarte at Regjeringen vil legge opp til å utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk. Der er jo da de to statsrådene enige. Men mitt spørsmål blir i forhold til bransjens ansvar kontra det statlige. Statssekretær Størvold sier at hun tror at bransjen vil ta samfunnsansvar, og når prisene blir høyere, så vil vi se det. Det sa hun til Dagsavisen i forrige uke.

Min utfordring til statsråden er: Vi har lagt bak oss et år med meget høye kraftpriser. Likevel ser vi ikke at bransjen tar dette ansvaret. Statsråden legger nå opp til en støtte på 4 øre pr. kWh i dette opprustingssystemet som er ute på høring. Hvordan skal vi klare å få ut det potensialet som er, når bransjen ikke tar sitt samfunnsansvar tross høye priser?

Statsråd Åslaug Haga [11:49:43]: Strømprisene har gått opp og ned i de senere årene, og de har i en periode nå vært lavere etter en periode hvor de var meget høye. Nå ser det ut til at strømprisene går opp igjen.

Samtidig som det er helt opplagt at strømprisen vil påvirke hvordan bransjen opererer, må vi som myndigheter være opptatt av at vi skal legge til rette sånn at bransjen tar kloke grep i forhold til opprusting. Det er rammevilkårene for dette jeg har prøvd å redegjøre for. Det går på at el-støtteordningen vil bidra. Vilkårsrevisjonen kan brukes i så henseende. Så skal jeg være veldig åpen for å gå gjennom de rapportene og studiene som nå gjøres, nettopp fordi jeg mener at representanten har et godt poeng. Vi skal gjøre det vi kan for å legge til rette for at infrastrukturen holdes ved lag.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:50:58]: Jeg er glad for at vi er enige om at vi må gjøre noe på dette området, men også i forhold til ledningsnettet som statsråden tok opp i sitt svar. For hvis vi ser på NVEs rapport i forrige uke, så er 1 TWh mye ren energi i forhold til de klimautfordringene vi står overfor. Jeg mener vi må gjøre mange smågrep for nettopp å klare å øke produksjonen av ren energi, for dermed slipper vi de utfordringene vi har i forhold til CO₂-håndtering gjennom andre energikilder. Så jeg håper at statsråden vil være kreativ og aktiv på også å få ut småressursene, som 1 TWh er i forhold til vårt totale forbruk, men som er en viktig ressurs i et globalt perspektiv. Jeg ser fram til at det kommer noen aktive tak på nyåret på dette feltet, fordi det er verdt det.

Statsråd Åslaug Haga [11:52:05]: Jeg ser fram til en fortsatt konstruktiv dialog om dette.

Det er helt riktig som representanten sier, at hver rein TWh vi kan produsere, er enormt viktig for oss. Mitt utgangspunkt er ganske enkelt at vi skal bedrive god ressursutnyttelse når det gjelder vannkraft, samtidig som vi alltid må veie dette opp mot øvrige miljøkonsekvenser. Det er fine balanseganger vi skal gå på dette området.

Midt oppe i det hele er jo vi i Norge fenomenalt heldige. 99 pst. av elektrisiteten vår produseres fra vannkraften, og vi er slik sett i en meget gunstig situasjon. Jeg er helt og fullt enig med representanten i at den formidable ressursen for rein energi som dette representerer, skal vi ta godt vare på og utnytte på best mulig måte.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 19.