Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Kjønaas Kjos til barne- og likestillingsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:53:31]: Da stiller jeg spørsmålet til kommunal- og regionalministeren:

«I mitt lokallag har FrP fått inn syv kvinner og tre menn i kommunestyret, altså 70 pst. kvinneandel. Vi skal fordele to verv i hvert utvalg og må fremme forslag om en kvinne og en mann i hvert utvalg i henhold til regelverket om kjønnsfordeling. Det betyr at flere av kvinnene blir fratatt muligheten. Samtidig må partiet overtale menn som står langt nede på listen.

Er statsråden fornøyd med et lovverk som hindrer kvinnene i å engasjere seg i lokalpolitikken?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:54:29]: Spørsmålet gjeld kommunelova. Ho høyrer til under Kommunal- og regionaldepartementet sitt ansvarsområde. Difor er det eg som svarar.

Eg meiner at dagens lovverk frå 1999 har gjeve kvinner auka høve til å engasjera seg i lokalpolitikken. Etter mitt syn er samfunnet tent med at kvinner og menn engasjerer seg på like fot i politisk arbeid. Slik sett er eg uroleg for følgjene av at valresultatet i 2007 viser berre ein svak auke i talet på kvinnelege kommunestyremedlemmer. Medan kvinnene i perioden 2003–2007 utgjorde 35,5 pst., viser førebelse tal at vi no får 37,4 pst. kvinner i kommunestyra. Regjeringa har sett i gang satsinga «Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken» for å få til ein meir balansert og lik representasjon av kvinner og menn til kommunestyra våre. Det er eit prosjekt eg kjem til å følgja tett opp.

Så viser representanten i spørsmålet sitt til praktiseringa av førtiprosentregelen. Intensjonen med denne regelen i kommunelova er å oppnå ein betre balanse mellom kvinner og menn i kommunale utval. Til no har situasjonen i dei aller fleste kommunane vore at kvinnene oftast har vore sterkt i mindretal. Lova skal altså bidra til at vi får ein meir lik representasjon av begge kjønn. I praksis vil dette innebera at det kjønnet som er dårlegast representert, vert tilgodesett. Med det låge talet på kvinner vi har hatt, og dessverre òg vil få etter det siste kommunevalet i dei aller fleste kommunestyra, vil førtiprosentregelen ofte bidra til at vi får fleire kvinner inn i dei kommunale utvala. I nokre få tilfelle er situasjonen den motsette, det er menn som er i mindretal. I dei tilfella skal menn ifølgje lova behandlast på same måten.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:56:45]: Statsråden sier at loven skal gi like muligheter, men den viser seg å gi utslag som vi kanskje ikke ønsket oss. Vi vet fra politikken at kvinner som ble valgt inn for fire år siden, ble gitt for mange verv og satt inn i for mange utvalg – flere enn de ønsket seg – nettopp fordi partiene var nødt til å oppfylle førtiprosentregelen. Flere av disse kvinnene forlot politikken allerede etter fire år, fordi arbeidsbyrden ble for stor.

Hvis vi mister kvinner på grunn av et lovverk, og hvis kvinner i de kommunestyrene hvor det er for mange av dem, ikke får lov til å være med i utvalg, håper jeg at statsråden tar med seg det og iallfall holder et øye med det, for vi ønsker jo ikke et lovverk som faktisk stenger kvinnene ute.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:57:44]: Eg kan forsikra representanten om at eg følgjer utviklinga nøye.

Tala viser nok store variasjonar mellom kommunane. Per i dag har vi for liten kunnskap om akkurat det. Er det slik at nokre kommunar har hatt ei jamn positiv utvikling, mens andre kommunar har lege dårleg an i mange år? Er det slik at det er bra med kvinner i kommunestyret i ein kommune i éin valperiode, for så å gå ned igjen i ein annan? Det er vi no i ferd med å skaffa oss meir kunnskap om, nettopp for å få vita kva for eit lovverk som vil vera det beste for å sikra lik representasjon.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:58:44]: Regjeringen sier veldig ofte at den ønsker at alle skal ha de samme rettigheter og muligheter.

Det er en del som føler at de ikke har de samme rettigheter og muligheter i dag – på grunn av et lovverk som ødelegger for det. Samtidig har Regjeringen bevilget ekstra midler til prøveprosjekter i noen kommuner for å få opp kvinneandelen.

Jeg tror det vil være lurt at statsråden tar med seg erfaringer fra de kommunene som har høy kvinneandel, og ser på hvilke begrensninger loven faktisk legger for denne gruppen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:59:30]: Det er eit godt råd representanten her gjev.

Som eg har sagt, kjenner vi ikkje heilt bakgrunnstala for den prosentdelen kvinner som vart valde i 2007, altså 37,4. Det vi veit, er at det nok framleis er viktig med tiltak for å få kvinner til å stilla til val i meir enn ein periode. Det er det vi no skal prøva meir ut i det såkalla Utstillingsvindauge for kvinner i lokalpolitikken, der altså sju kommunar og fire kommunenettverk er valde ut med bakgrunn i søknader der dei har skissert ulike tiltak som dei vil setja i verk for å retta opp skeiv kjønnsbalanse.

Eg synest representanten reiser eit godt spørsmål og kjem med gode råd, men eg går ut frå at ho, som eg, ikkje meiner at det skal vera eitt lovverk for kvinner og eitt for menn.

Presidenten: Stortinget går så tilbake til spørsmål 3.