Odd Einar Dørum (V) [11:54:02]: Jeg har dette spørsmålet til kunnskapsministeren:

«På hvilken måte vil statsråden sikre at minoritetsbarn som kommer tilbake til norsk skole etter lengre opphold ved utenlandske skoler, får et tilbud som er tilstrekkelig tilpasset dem, og har statsråden vurdert om det er mulig å se på ytterligere tiltak knyttet til en mulig verifiseringsordning av utenlandsk skolegang?»

Statsråd Øystein Djupedal [11:54:26]: Høgskolen i Oslo la i mai 2006 fram rapporten «Skolegang i Pakistan – barn med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes opprinnelsesland». I rapporten trekkes det fram både positive og negative sider ved skolegangen.

Som et ledd i oppfølging av rapporten har Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en veileder om skolegang i utlandet. Veilederen, som ble publisert i sommer, gir nyttige tips til foreldre som vurderer å sende barna sine på skole i deres opprinnelsesland. Den er også ment som en støtte for ansatte i skole og barnehage, og veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foresatte og skole eller barnehage om hvordan de kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsopphold. Veilederen er pr. i dag oversatt til tyrkisk og urdu, og den vil også bli oversatt til engelsk og somali.

Det fremgår av rapporten fra Høgskolen at de som har klart å opprettholde sin tospråklige kompetanse under oppholdet i Pakistan, synes å lykkes best. Den statlige tilskuddsordningen til kompletterende undervisning har som formål å gi elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler i Norge eller utlandet støtte til kompletterende undervisning i bl.a. norsk. Tilskuddsordningen kan derfor bidra til at elever som tar hele eller deler av grunnskoleopplæringen sin i utlandet, opprettholder kompetansen sin i norsk under utenlandsoppholdet.

For øvrig er det grunn til å understreke at alle elever i offentlige skoler i Norge har krav på tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom den enkelte elev ikke har et tilfredsstillende utbytte av sitt ordinære opplæringstilbud, er skolen forpliktet til å tilby særskilte tiltak. Aktuelle tiltak kan være særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter og spesialundervisning.

Jeg kan pr. i dag ikke se at det er behov for å utarbeide en verifiseringsordning når det gjelder grunnopplæring i utlandet. Etter min vurdering er det derimot viktig at skoler som tar imot nye eller tidligere elever midt i skoleløpet, kartlegger elevene, bl.a. kompetansenivå i fag, slik at det ved behov kan settes inn adekvate tiltak så raskt som mulig. En slik kartlegging kan selvsagt også bidra til at elevene får et best mulig utbytte av den faglige utvikling de har hatt på skolen i utlandet.

Jeg kan i denne sammenhengen også nevne at det nylig er ferdigstilt et kartleggingsverktøy knyttet til den nye læreplanen i grunnleggende norsk. Uansett er det viktig at skoler har et ressursperspektiv på elever som kommer fra skoler i et annet land.

Odd Einar Dørum (V) [11:56:55]: Jeg er glad for svaret, og er også glad for at svaret ble avgitt ikke bare til meg, men også i nærvær av arbeids- og inkluderingsministeren. Spørsmålet mitt er tatt opp fordi jeg er urolig med hensyn til et viktig aspekt ved norsk integreringspolitikk, og også det som statsråden tok opp i sitt svar, nemlig tilpasset opplæring.

Det startet med at vi – i et land som vårt, hvor det er opplæringsplikt, men ikke skoleplikt – fikk ganske mange meldinger om hundrevis av barn som plutselig ble borte fra skolen. Tallet er heldigvis sunket, slik at det er mindre nå.

Jeg vil i grunnen bare be statsråden se på om man skal ha et samarbeidsprosjekt mellom berørte departement og berørte kommuner for å se om man ytterligere kan forsterke innsikten i hva som skjer med disse barna som blir borte, når de kommer tilbake – ikke fordi jeg har noe kritisk å si til det statsråden har sagt, for det synes jeg er bra, men fordi jeg tror dette er et område hvor vi må lære noe hele veien. Det å få så konkret kunnskap kan kanskje også være med på både å fremme idealet om integrering, forebygge segregering og sikre det jeg vet statsråden sa til meg ved svaret nå, nemlig en tilpasset opplæring også for disse elevene.

Statsråd Øystein Djupedal [11:58:07]: Jeg er glad for representanten Dørums kommentarer. Det er selvfølgelig en utfordring for skolen at mange barn er borte i deler av skoleåret og ikke får den opplæring som de må ha, særlig i norsk, for å kunne beherske det norske samfunnet. Denne rapporten fra Høgskolen gir jo god kunnskap om noe av dette. Dette er ikke bare en utfordring, det er selvfølgelig også en ressurs at vi har tospråklige barn i norsk skole, det er en fordel for vårt samfunn. Men norsk språk er det viktigste for å fungere i det norske samfunnet.

Vi har allerede sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet tatt initiativ til et prosjekt som vi skal samfinansiere, og som skal starte i 2009, for å innhente ytterligere kunnskap om skoleopphold i foreldres opprinnelsesland, med bakgrunn i denne rapporten fra Høgskolen i Oslo som det er henvist til. Dette vil være en oppfølgende studie for barn og ungdom som har gått på skole i Pakistan, om hvordan de lykkes videre i studier og yrkeskarriere i Norge. Så det er allerede tatt et initiativ for å skaffe oss mer kunnskap, men i utgangspunktet er vi veldig åpne for å se på om ting kan gjøres på en bedre og enda mer suksessfull måte enn det vi gjør nå, for dette er en stor utfordring for oss.

Odd Einar Dørum (V) [11:59:20]: Jeg takker for svaret.

Politikken har mange arenaer. Det er en arena for reflektert dialog. Det er en arena for seriøs og kontant opposisjon, og det er en arena for noe midt imellom. Dette er arenaen for en nødvendig dialog, for jeg tror at det er viktig. Så statsrådens svar om at det er tatt initiativ, det gleder meg. Jeg vil bare oppfordre til at man i det samarbeidet mellom to viktige departement legger til side enhver tanke – tanker som jeg antar at statsråden ikke har – om hvem som har hvilken politisk farge, når man setter seg ned sammen med f.eks. Oslo kommune, noe som er logisk, med den store minoritetsandelen Oslo kommune har, og når Regjeringen nå satser både i Groruddalen og i Søndre Nordstrand, og Drammen kommune. Da vil man komme veldig tett inn på de gruppene som statsråden snakket om i svaret til meg. Hvis nå den dialogen som er skapt, kunne utvikles til også å omfatte disse viktige kommunene, med det store antall barn som er der, kunne vi kanskje komme et skritt videre i å fremme en politikk som bedre sikrer oss hvordan vi lever med et flerkulturelt Norge med rettigheter og plikter for alle, men også i å fremme de idealene som jeg synes statsråden har presentert veldig skikkelig i sitt tilsvar til meg.

Statsråd Øystein Djupedal [12:00:31]: Jeg kan bekrefte veldig tydelig at det å sørge for at alle som bor i Norge, kan og behersker norsk, ikke har noen politisk farge. Det er et spørsmål som vår regjering er opptatt av. Vi har gjort noen grep som er forskjellig fra den forrige regjeringens, bl.a. dette å innføre læreplanen i grunnleggende norsk, som vi tror vil bidra til at flere barn lykkes med norskopplæring i skolen.

Men dette er ikke noe ideologisk spørsmål, det er et spørsmål basert på den kunnskap vi til enhver tid har om hvilke tiltak som skal settes i verk i skolen for å sørge for at flere av barna våre lærer og flere av barna våre lykkes. Derfor er jeg veldig opptatt av at Oslo kommune, slik representanten Dørum tar opp, vel er den kommunen i Norge som besitter størst kompetanse på tospråklige barn i skolen. Den erfaring og den kunnskap som de ansatte i Oslo kommune, og selvfølgelig også den politiske ledelsen, innehar, er helt avgjørende for de tiltak som vi vil treffe i framtiden – noen sammen med skolen alene, men noen også sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som jo er det departementet som besitter størst kunnskap om de fremmedspråklige i det norske samfunnet. Vi er åpne for dialog med Oslo kommune og alle andre gode krefter i skolen som gjør at vi kan gi bedre og presise svar, under den samme overskriften som jeg vet representanten Dørum deler: Flere barn skal lykkes i skolen, flere barn skal lære i skolen, og vi skal ta vare på det kulturelle mangfoldet vi har i vårt samfunn. Det er en stor berikelse.