Gunnar Gundersen (H) [11:47:16]: Jeg vil rette et spørsmål til kunnskapsministeren:

«Situasjonen med manglende skolebøker framstår som kaotisk. NRK Hedmark melder den 17. september at de videregående skolene i Innlandet har kopiert 1 million sider. Aftenposten skriver 29. september at elever er uten bøker i 16 fag og er glade om de får dem til jul. Kopiering er dyrt for skolene og i tillegg en kritisk dårlig løsning for elevene.

Oppfatter statsråden situasjonen så dramatisk som den framstår, og hvilke initiativ ble tatt for å unngå situasjonen?»

Statsråd Øystein Djupedal [11:47:49]: Gratis læremidler for videregående opplæring ble innført for Vg2 nå i høst. Innkjøp av læremidler skjer i hovedsak ved at fylkeskommunene inngår avtaler om læremiddelkjøp etter en anbudsrunde. Det har deretter som regel vært opp til skolene å bestille de læremidler de ønsker, i henhold til disse avtalene. At skolene gis myndighet til å bestemme hvilke læremidler de ønsker, henger sammen med prinsippet om metodefrihet i Kunnskapsløftet.

Innkjøp av læremidler foregår gjennom privatrettslige avtaler mellom skoleeier og selger av læremidler, dvs. bokhandlerleddet. Kommuner og fylkeskommuner har ikke rapporteringsplikt på læremiddelkjøp til departementet.

Det har i år oppstått store problemer med levering av læremidler til Vg2. Leveringsproblemene skyldes trolig flere grunner og en kombinasjon av disse:

• Bestillingene på skolebøker har kommet sent.

• Forlagssentralen har opplevd store leveringsproblemer.

• Etterbehandling av bøker, bl.a. plasting og påføring av strekkoder, har ført til nok en flaksehals.

Jeg ser svært alvorlig på den situasjonen som har oppstått. Den 3. oktober hadde jeg derfor et møte med representanter fra forlagene og distributørene av læremidler for å få oppklart situasjonen. Jeg ble da forsikret om at alle de bestilte læremidler ville være ute hos elevene i løpet av noen uker – to uker, ble det sagt, men jeg har gitt dem en uke ekstra.

Jeg vil ha et nytt møte med forlagene, distributørene og bokhandlerleddet på nyåret. Jeg vil dessuten i møte med fylkeskommunen understreke behovet for å komme langt tidligere i gang neste år med forberedelser og bestillinger av lærebøker, slik at det er hos forlagene før. På den måten kan vi sikre at slike problemer som har oppstått i år, ikke skal skje neste høst.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Gunnar Gundersen (H) [11:49:39]: Jeg er i og for seg glad for at statsråden tar opp gratis læremidler, for det kan jo framstå som om situasjonen har oppstått på grunn av dårlig oppfølging av et politisk prosjekt.

Jeg har sett at statsråden har blitt sitert på at plastring har vært en bøyg for å få bøkene ut. Det er jo et lite paradoks for en regjering som skal tenke miljø i alle ledd, at plastring blir et problem. Men det er jo ikke slik at man ikke var advart på forhånd om at dette kom til å bli en krevende reform å gjennomføre. Det var mange som sa fra om det på forhånd. Da hadde jeg forventet at statsråden hadde tatt initiativ til møter og satt seg inn i situasjonen i god tid før skolestart. Skolestart er jo i august. Man bør forutsette at bøker er på plass til skolestart. Det møtet som statsråden refererte til, ble altså holdt den 3. oktober. Da må jeg jo kunne spørre: Hvorfor tok man ikke initiativ overfor bransjen tidligere i sommer for å orientere seg litt om hvordan det faktisk lå an med leveransene av nye skolebøker?

Statsråd Øystein Djupedal [11:50:51]: Helt siden vedtaket i fjor høst om innføring av gratis læremidler og hvordan det skulle gjennomføres, har det selvfølgelig vært fokusert sterkt på dette i departementet. Vi har fått forsikringer om at forlagene var i rute, og at dette kom til å bli håndtert slik det skal håndteres. Det er mange ulike årsaker til at det i høst ikke har gått slik vi hadde ønsket – sen bestilling, store problemer med leveranser fra distributørene, og nye datasystemer som ikke har fungert hensiktsmessig. Vi har fått mange forklaringer og bortforklaringer fra de mange aktørene her.

I starten av september fikk vi på nytt inntrykk av at dette nå var håndterbart. Det betyr at vi ikke innkalte til møte i starten av september, som vi opprinnelig hadde tenkt, for vi trodde at dette lot seg håndtere. Så viste det seg at det ikke lot seg håndtere. Jeg legger til grunn at forlagene og de øvrige aktørene i dette markedet etterlever de forsikringer jeg nå har fått. Men det som kanskje er like viktig, er at vi er enige om at vi skal ha nye møter på nyåret for å gå gjennom dette veldig nøye, se på alle de utfordringene man har hatt i år, hvordan de kan håndteres for neste år, slik at når VG3 innfører gratis læremidler til neste høst, er alle skolebøker i klasserommet ved skolestart.

Gunnar Gundersen (H) [11:52:02]: Det synes jeg er veldig bra. Det skulle bare mangle at man ikke sørget for at det ikke oppstår tilsvarende situasjoner til neste år.

Jeg hører at departementet har fokusert sterkt på dette, men når man er overrasket over at plastring av bøker er et problem og en flaskehals i oktober, kan jeg ikke helt skjønne at fokuseringen har vært så sterk.

Faktum er nå at det er mange elever som har fått en utrolig dårlig start på et skoleår. Elevorganisasjonene har vært ute og bedt om at det vurderes å kompensere de elevene det har gått ut over, bl.a. med leksehjelp.

Vil statsråden sette i gang noen konkrete tiltak for å kompensere de elevene som er blitt rammet av det rotet som har oppstått rundt skolebøker i høst?

Statsråd Øystein Djupedal [11:52:51]: Det er klart det har vært en veldig krevende situasjon i skolen i høst, og jeg setter veldig stor pris på den tålmodighet som tross alt er blitt utvist fra lærere og elever når de har møtt en veldig krevende situasjon. Det er riktig det som representanten Gundersen refererer til, at det er tatt hundretusenvis, om ikke 1 million, kopier for å møte problemene med at lærebøkene ikke var der. Det er klart at dette har vært et tilleggsstressmoment for skolen.

Så er det jo også sånn – la meg understreke det – at metodefriheten som ligger i det læreplanverket vi har, gjør at man ikke nødvendigvis trenger lærebøker. Man kan også bruke andre kilder. Mange lærere har jo nå brukt andre kilder enn den tradisjonelle læreboka for å kunne få til en fullverdig undervisning. Men det er klart at situasjonen har vært uholdbar, som jeg har understreket. Vi har nå fått forsikringer om at forlagene og de øvrige aktørene skal levere bøkene i løpet av veldig kort tid. Det forutsetter jeg vil skje. Det viktigste er den prosessen vi nå er enige om videre, at man fra neste høst i god tid skal få forsikringer om at alt er som det skal være: Bøkene er produsert og kan leveres til skolen ved skolestart.