Kari Lise Holmberg (H) [12:13:32]: Jeg skal få stille arbeids- og inkluderingsministeren følgende spørsmål:

«I Dagbladet 14. mai uttales det at det i dag kun er menighetsstyrene som legger rammene rundt de religiøse lederne. I statsbudsjettet for 2005 uttalte imidlertid daværende stortingsflertall at det var behov for å styrke opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere, og at opplæringen skulle avsluttes med eksamen. Fra 1. september 2005 fikk imamene plikt til å gjennomføre 250 timer i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap.

På hvilken måte følger Regjeringen opp stortingsvedtakene om opplæring for religiøse ledere?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:14]: La meg starte med å si at det stemmer, det som spørreren sier om at fra 1. september 2005 fikk alle innvandrere med oppholds- eller arbeidstillatelse, som danner grunnlaget for bosettingstillatelse, rett og plikt til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette omfatter også dem som har fått en arbeidstillatelse på grunnlag av et arbeidsforhold som religiøs leder. Utfordringen er da først og fremst knyttet til at noen kom før den tiden og da ikke er omfattet av dette. Men utgangspunktet for spørsmålet er viktig i forhold til rett og plikt til å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Med støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utvikles og gjennomføres i perioden 2006–2008 – et prosjekt som altså har startet, og som skal gå videre – et pilotprosjekt ved Universitetet i Oslo med et modulbasert opplæringsprogram for religiøse ledere.

Den overordnede målsettingen er at opplæringen bl.a. skal bidra til å hindre at religiøse ledere med innvandrerbakgrunn gir råd eller informasjon som er i strid med grunnleggende verdier i samfunnet og i norsk lovgivning. Opplæringen skal derfor gi kunnskap om norske samfunnsforhold og skape forståelse for de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på. Det skal videre gi innsikt i og skape refleksjoner om hva religiøs og moralsk rådgivning innebærer i et pluralistisk samfunn.

Denne særlige opplæringen rettet mot religiøse ledere må i sitt innhold og i sin form gjøre det mulig for deltakerne å erverve kunnskap og innsikt i samsvar med de tre hovedpunktene i målsettingen. Ut fra dette er det til pilotprosjektet ved Universitetet i Oslo utarbeidet tre moduler som opplæringen vil bestå av, og det legges opp til 20 timer undervisning i hver modul. Det legges opp til at en av modulene baserer seg på dialog på tvers av ulike religioner.

Spørsmålet om hvorvidt særskilt opplæring i samfunnskunnskap for religiøse ledere skal gjøres obligatorisk, er under utredning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men vi ønsker å konkludere på det spørsmålet først etter at vi har fått noen erfaringer knyttet til det nye tilbudet, som altså er under utarbeidelse av Universitetet i Oslo.

Kari Lise Holmberg (H) [12:16:50]: Jeg takker for svaret, men står noe undrende tilbake.

Det er bra at det er iverksatt et pilotprosjekt som skal gå fra 2006 til 2008, men mitt spørsmål er om det er tilstrekkelig, ut fra det forhold at det forrige stortingsflertallet, på tvers av alle partier, fokuserte sterkt på denne saken og mente at den var svært viktig, og at dette skulle være obligatorisk.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Er det den nåværende regjering har gjort i løpet av de siste to årene, tilstrekkelig til å ivareta det stortingsflertallet vedtok og mente i forrige periode? Og: I hvilken grad er det pilotprosjektet som nå er igangsatt, tilstrekkelig til å dekke det behovet som er ute i samfunnet?

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:17:54]: Jeg velger i hvert fall å ha et åpent sinn i forhold til dette. Det er vanskelig å svare eksakt på spørsmålene før vi har noen erfaringer med det nye opplegget. Men jeg synes at innholdet i dette opplegget fra Universitetet i Oslo virker spennende. Det å gi kunnskap om norske samfunnsforhold, skape forståelse for de grunnleggende verdiene som det norske samfunnet bygger på, og gi innsikt i og skape refleksjon om hva religiøs og moralsk rådgivning innebærer i et pluralistisk samfunn, synes jeg virker som en klok tilnærming til disse utfordringene.

Jeg opplever at religiøse ledere, f.eks. imamene, er positive til det som Universitetet i Oslo holder på å utarbeide, og er aktive i forhold til å kunne delta i det. Så må vi høste erfaringer før vi kan konkludere om dette er godt nok, eller om det trengs noe mer.

Kari Lise Holmberg (H) [12:18:57]: Statsråden understreket imamenes viktige rolle. Jeg kan ikke få sagt meg nok enig i det. Jeg tror at imamene har en viktigere rolle i menighetene enn det vi kanskje tenker over til daglig. Derfor er det svært viktig at imamene raskt får en god språkopplæring, en god samfunnskunnskap og ikke minst samfunnsforståelse. Da er vi inne på vårt samfunn og de norske verdiene. Vi vet – og det berører en del imamer – at det i visse kulturer er ukulturer som omskjæring og tvangsekteskap, som er forbudt etter norsk lov, og som det er viktig at vi kommer i dialog med imamene om for å få en slutt på. Da blir mitt siste spørsmål til statsråden: I hvilken grad har statsråden tatt initiativ overfor imamene i disse sakene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:19:52]: Jeg har som første statsråd tatt initiativ til å opprette et dialogforum mellom meg og imamene i Norge. Jeg har allerede gjennomført to møter i dette dialogforumet og skal ha et tredje møte før sommeren. Vi har etablert et fast forum for et samarbeid mellom meg, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og imamene som er i Norge. På det området har vi tatt veldig tydelige og klare initiativ. Jeg er enig i at det er viktig å ha en god og nær dialog med denne type religiøse ledere.