Jan Sahl (KrF) [11:33:01]: Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«I den senere tid har det vært en god del offentlig oppmerksomhet omkring Telenors beslutning om å fusjonere Opplysningen 1881 med selskapet Carrot Communications, og omkring Hydros varslede salg eller børsnotering av Hydro Polymers. Regjeringen har i eierskapsmeldingen sagt at denne Regjeringens eierskapspolitikk er langt mer aktiv enn hva statens eierskapspolitikk har vært tidligere.

Hvilken praktisk konsekvens har denne langt mer aktive eierskapspolitikken, ifølge Regjeringen, fått i disse to konkrete sakene?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:33:39]: Regjeringen har en aktiv næringspolitikk og eierskapspolitikk som er konkretisert i eierskapsmeldingen. Regjeringen har konkretisert målene for eierskapet, delt inn selskapene i fire kategorier og innført ny lederlønnspolitikk. Vårens generalforsamlinger viser at lederlønnspolitikken har hatt betydelig effekt. Det er en rekke andre eksempler på et aktivt eierskap: Regjeringen har børsnotert Cermaq, kjøpt aksjer i Nammo, medvirket til industrielle løsninger for BaneTele og StatoilHydro, og i revidert nasjonalbudsjett foreslått ny kapital til Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Regjeringen har sagt at statens eierskap skal forvaltes i tråd med den rollefordelingen som aksjelovgivningen trekker opp. Jeg viser til at en samlet næringskomite i sin innstilling uttalte at «i tråd med prinsippa for god eigarstyring vil staten gi sine signal til styra i tråd med aksjelovas avgjerdsreglar». Styret må deretter avveie innspillene de får, og ta den endelige beslutningen.

Jeg konstaterer at det nettopp er det Telenors styre har gjort. For få måneder siden så det ut til at Telenor ville selge Opplysningen 1881. Etter innspill fra Regjeringen er det valgt en løsning hvor Telenor fortsetter som eier i Opplysningen 1881 sammen med andre norske interesser, selv om Telenor selv har bekreftet at de hadde tilbud om å selge til utenlandske kjøpere med god fortjeneste.

Hydro Polymers er en viktig virksomhet i Grenlandsområdet som er sentral i videreforedling av gassråstoffer fra Nordsjøen. Derfor har jeg vært opptatt av at det finnes et eierskap til polymervirksomheten som kan bidra til at den kan bli en sentral aktør i videreutvikling av norsk petrokjemisk industri. Jeg har sagt at dersom det blir valgt en annen løsning enn en børsintroduksjon, må det være fordi det er en bedre industriell løsning.

Når Hydro nå har valgt å selge til INEOS, vil jeg møte den nye eieren for å få informasjon om deres planer for virksomheten i Grenland. Jeg forutsetter at den videre utviklingen av selskapet skjer i nært samarbeid med ansatte og tillitsvalgte lokalt.

Jan Sahl (KrF) [11:35:59]: Jeg takker næringsministeren for svaret. Samtidig må jeg si at for meg virker det som om Regjeringen og næringsministeren fortsatt har betydelige problemer med å forklare hva som er en langt mer aktiv næringspolitikk, og hva det faktisk betyr i praksis, slik at vanlige folk, ikke minst de ansatte i berørte bedrifter, skjønner det. Det er jo betydelig uro knyttet til nettopp de løftene som de mener har vært gitt fra den sittende regjering.

I forbindelse med Hydros salg av Polymers til INEOS uttalte næringsministeren til NTB:

«Statens aktive eierskap utøves ikke i enkeltsaker.»

Videre:

«Rollefordelingen er klar. Regjeringen skal ikke bestemme i enkeltsaker. Det skal styret gjøre.»

Er det det som er den langt mer aktive næringspolitikken? Har de tatt feil som trodde at det var nettopp i enkeltsaker dette skulle utøves?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:37:02]: Uttalelsen om rollefordelingen mellom eier i generalforsamling, bedriftsforsamling og styre og oppgavene der ligger fast. Det blir praktisert helt i tråd med det som vi sa i eierskapsmeldingen, og som fikk enstemmig tilslutning.

Så spør representanten Sahl om den aktive næringspolitikken, og det er langt mer enn eierskapspolitikken. Det er den kraftige forbedringen for skipsfartsnæringen som denne regjeringen har innført i forhold til den forrige regjeringen, og betydningen det har for hele det maritime clusteret. Det er doblingen av innsatsen i reiselivsnæringen som denne regjeringen har gjort i forhold til den forrige. Det er nye tiltak innenfor Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet for å bidra til næringsutvikling i Norge. Det er mange elementer i tillegg til det i den aktive næringspolitikken.

Når det gjelder eierskapspolitikken, som er ett av elementene i den næringspolitikken, er det nye at vi har klare forventninger til hvert enkelt selskaps industrielle utvikling nedfelt i eierskapsmeldingen. Det er helt nytt. Det ble oppfattet som ganske oppsiktsvekkende da det ble lagt fram, og det vil bli fulgt opp gjennom vurdering av styret osv.

Jan Sahl (KrF) [11:38:12]: Statsministeren ble konfrontert med det samme spørsmålet i den spontane spørretimen. Konklusjonen på det, slik som jeg kan trekke den som aktiv tilhører her, er: Vi har i prinsippet aldri sagt det vi sa i valgkampen.

Når de tillitsvalgte både i Opplysningen 1881 og Hydro Polymers er svært skuffet over det de mener er Regjeringens passivitet i disse sakene, mener næringsministeren at de burde skjønt bedre hva en aktiv rød-grønn eierskapspolitikk gikk ut på, slik som statsministeren også antydet i den spontane spørretimen? Eller ser næringsministeren i etterkant at det faktiske innholdet i en slik politikk kanskje er blitt formidlet litt forkjært fra representanter fra regjeringspartiene før valget?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:39:04]: Om jeg får lov til å si det, virker det nesten som om oppfølgingsspørsmålet var skrevet før jeg svarte – for jeg har svart på det spørsmålet.

Når det gjelder Opplysningen 1881 og resultatet i saken om Hydro Polymers, er det to helt forskjellige konklusjoner. I saken om 1881 hadde altså Telenor til hensikt å selge 1881. Vi vet at de hadde et tilbud fra utenlandske kjøpere som var villig til å betale godt, og som ville gitt gode resultater for Telenor rent økonomisk. På grunn av tydelige signaler, bl.a. gjennom eierskapsmeldingen, har de altså istedenfor å selge valgt å kjøpe opp et annet norsk selskap. Da får de en mindre eierandel, men det blir et norsk selskap som har som ambisjon å garantere alle callsentrene i Norge, garantere de arbeidsplassene som er der i dag, og videreutvikle selskapet. Det er den motsatte konklusjonen av det det lå an til fra Telenor opprinnelig. Da er det slik at det beviser at eierens synspunkter i hvert fall ikke har blitt overkjørt i det tilfellet, noe som er bekreftet av selskapet selv.