Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til kultur- og kirkeministeren:
«I debatten om stat og kirke hevdes det ofte at Grunnloven § 2 er å forstå som en allmenn «verdiparagraf» for kongeriket Norge. Både historisk og aktuelt er dette en lite treffende grunnlovsforståelse. Grunnlovens bestemmelser om statsformen, religionen og den utøvende statsmakt (Kap. A og B) utgjør et hele, der den prinsipielle bestemmelse om statens offentlige religion (§ 2) gir hjemmelen for den konkrete utforming av det statlige kirkestyre (§§ 4, 12, 16, 21, 22 og 27).
Vil statsråden se til at denne sammenheng blir lagt til grunn for utarbeidelsen av den kommende stortingsmelding om forholdet mellom stat og kirke, slik at Stortinget får et klart valg når det gjelder å avvikle eller opprettholde det statlige kirkestyre?»