Harald T. Nesvik (FrP) [13:51:55]: Jeg skal få stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«En har gjennom diverse oppslag i media blitt gjort oppmerksom på til dels store forskjeller i ventetider hos legevaktene i landets kommuner. Dette skyldes at de enkelte legene som har legevakt, har ansvaret for et svært ulikt antall innbyggere i sine respektive distrikt. Dette medfører svært lang ventetid noen steder.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at landets innbyggere slipper å vente uforholdsmessig lenge for å komme inn til legevakten?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:27]: Det er helt riktig som representanten Nesvik viser til, at ventetida ved legevakta varierer veldig, hvis vi ser landet under ett. Det varierer med både sted og tid på døgnet når det gjelder ventetid og tilgjengelighet. Ulik lengde på ventetid er ikke nødvendigvis et uttrykk for at det er galt organisert, eller at det ikke er organisert i samsvar med de krav som stilles. Det er opp til legen som har vakt, å vurdere hva som er forsvarlig ventetid, hvis det av ulike grunner er nødvendig å vente.

Statens helsetilsyn gjorde høsten 2006 en oppsummering av funn ved tilsyn av kommunale legevakter i perioden 2001–2005. Rapporten avdekker områder der jeg mener det er grunn til å ha økt oppmerksomhet. Spesielt ble det pekt på kommunens ansvar for å sikre at befolkningen gis en forsvarlig legevakttjeneste gjennom hele døgnet.

Når det gjelder legevakt utenom kontortid, er det etter Helsetilsynets erfaring sjelden svikt ved organisering av selve vakta, men i små kommuner er det ingen tvil om at høy vaktbelastning kan være et problem. Dette sammen med et ønske om høyere faglig standard på tjenesten har som kjent ført til at det er opprettet interkommunale legevakter flere steder. Langt på vei har mange av de legevaktene vært svært vellykkede. De virker rekrutterende og stabiliserende på legedekninga, kvaliteten på tjenesten blir bedre, og ordninga sikrer en forsvarlig vaktplan for legene. Når vaktdistriktene blir store og effektiviteten vurderes i forhold til tilgjengelighet og tid, forventer Helsetilsynet at de ansvarlige kommunale instansene gjennomfører en risikovurdering.

På dagtid er det som kjent fastlegene som skal sørge for at de pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes. Dette ser ut til å fungere bra i de fleste mindre kommuner.

I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan legene tilpliktes å organisere en øyeblikkelig hjelp-beredskap på dagtid. Denne muligheten brukes i liten grad. I folkerike kommuner og større byer er det som kjent organisert daglegevakt, som i stor grad ivaretar behov for øyeblikkelig hjelp.

Det kan synes som om den enkelte lege i mindre grad føler ansvar for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp i kommuner med mange leger. I store kommuner med stasjonær legevakt på dagtid er tilgjengeligheten for øyeblikkelig hjelp tilfresstillende, ifølge Helsetilsynet.

I 2002 fikk Helsetilsynet kartlagt tilgjengeligheten til vaktordningene på dagtid. Resultatene var ikke tilfredsstillende. Bare i 43 pst. av tilfellene fikk en direkte kontakt med et legekontor som hadde vakt. En ny undersøkelse som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gjorde i 2006, viste at tilgjengeligheten er blitt bedre. I 67 pst. av tilfellene fikk en direkte kontakt med et legekontor som hadde vakt.

I 2004 ble Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin etablert i Bergen. Senteret skal drive forskning og fagutvikling og bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap om kommunal legevaktmedisin. Undersøkelser fra senteret tyder på at bedre tilgjengelighet til legevakt bl.a. må ses i sammenheng med utbygging av fastlegeordninga. Bedre tilgang til fastlegen på dagtid har medført at den samlede bruken av legevakt har gått ned. Men jeg synes det er interessant at om lag 50 pst. av dem som oppsøker legevakta, gjerne kunne vente på time hos fastlegen, hvis de hadde vært sikre på at de fikk time dagen etter. Det betyr at det er en flaskehals her. Det betyr at det fortsatt er en jobb å gjøre med å komme raskere til fastlegen. Det betyr også at selv om legevakta fungerer bra mange steder i landet, gjør den ikke det overalt. Det er også slik, som representanten Nesvik peker på, at enkelte steder i landet er det for lang ventetid. Jeg kommer i inneværende år til å ha særskilt fokus både på fastlegeordninga, særlig med hensyn til tilgjengelighet og ventetid, og på legevaktordninger, for å forsikre meg om at det over hele landet er tilfredsstillende hensyntatt at folk ikke skal vente lengre tid enn nødvendig når de trenger hjelp.

Til slutt vil jeg vise til at Sosial- og helsedirektoratet har innskjerpet kravet til kommunene om å etablere godt organisert legevaktordning og sørge for god tilgjengelighet i fastlegeordninga. Vi vil i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin utarbeide faglige standarder for legevakttjenesten.

Så oppsummert er det mye bra, men det er fortsatt mye ugjort. Jeg kommer, som sagt, for inneværende år til å ha særskilt fokus på å gjøre denne tjenesten sammen med dem det gjelder, og med brukerne, på en enda bedre måte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:57:23]: Jeg takker statsråden for svaret, som viser at det er helt åpenbart at statsråden har fokus på dette. Det er veldig bra, for mange pasienter som føler dette på kroppen, føler det faktisk som en stor belastning ikke å komme til på legevakten.

Vi vet også at det på organiseringssiden er mye å hente, for man får signaler knyttet til at enkelte fordi de har problemer med å komme inn til sin fastlege, faktisk bruker legevaktordningen isteden.

Videre var statsråden inne på at 67 pst. fikk tilgang når de ringte til lege. Vel, det store problemet er at 33 pst. ikke får det – det er jo nettopp der problemstillingen ligger.

Statsråden sier at hun vil følge dette opp, men spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden også følge dette opp overfor Legeforeningen, som nettopp er forhandlingsmotpart i disse sakene? På den ene siden er vi jo avhengige av å få til gode vaktordninger og samarbeidsordninger, slik at også legene kan gjøre jobben sin på en skikkelig god måte, men på den andre siden har vi pasientens interesse som må ivaretas. Da er spørsmålet til statsråden om hun også vil ta dette opp med Legeforeningen, for å få bedre tilstander.

Statsråd Sylvia Brustad [13:58:35]: Ja, det kan jeg bekrefte. Jeg har allerede hatt møte med Legeforeningen hvor dette har vært ett av mange temaer som det allerede har vært snakket om. Så det vil være naturlig når vi nå går enda dypere inn i den problematikken, at vi snakker mye med dem, at vi snakker mye med dem som har ansvar for tjenestene, og ikke minst også med brukerorganisasjonene.

Jeg kan med én gang si at selv om dette er veldig bra mange steder, er jeg helt enig med representanten Nesvik i at det ikke er tilfredsstillende nok, når vi vet at det er såpass mange, tross alt, som må vente for lenge for å komme til fastlege i første omgang. En kommer ikke gjennom på telefon, en må vente for lenge for å komme inn. Tilsvarende blir det da ofte også lengre ventetid på legevaktene, så dette blir en slags ond sirkel. Det må det ryddes opp i, og det skal jeg i hvert fall bidra til så godt jeg kan, i samarbeid med de aktører vi skal snakke med på dette området.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:59:33]: Ja, det er helt åpenbart at her er det mye å hente, og jeg tror også at nettopp en dialog med både brukerorganisasjonene, Legeforeningen, departementet og direktoratet kan være med på å få løst opp den knuten som her har oppstått. For vi har jo sett gjennom tid at det med legevakt har endret seg betraktelig. Mens legen før i stor grad kom hjem til deg, er det i dag forventet at pasienten i stor grad drar til den stedlige legevakt. Det har så klart vært endringer, helt nødvendige endringer, så det er ikke noen kritikk av måten man gjør det på, når jeg tar dette opp. Men vi ser store forskjeller når det gjelder hvor mange personer som er knyttet opp til de enkelte legevaktene. I det området på Sunnmøre som jeg kommer fra, varierer det helt fra 60 000 knyttet til én legevakt til 2 000–3 000 knyttet til andre. Det fører selvfølgelig til at det blir enorme forskjeller. Det går ut over befolkningen, som da må vente, særlig etter stengetid ved legekontorene og i f.eks. influensaperioder.

Vil statsråden vurdere om det skal være et regelverk knyttet til antallet personer som maksimalt kan legges inn under en legevakt?

Statsråd Sylvia Brustad [14:00:46]: Jeg vil ikke svare noe absolutt på det i dag. Jeg tror dessuten at det kan være noe vanskelig, i og med at landet vårt ser ut som det gjør. Vi har veldig mange små kommuner, og noen av dem har svært lange avstander. Det kan altså være litt vanskelig, men jeg skal ikke ha lås på noen ting på dette stadiet. Jeg er åpen for alle gode forslag når vi nå går igjennom dette. Jeg opplever at vi har et felles mål, og det er å gjøre tilgjengeligheten enda bedre.

Når det gjelder de kommunale legevaktene, er det jo kommunene som har ansvaret for dem, mens vi har ansvaret for fastlegene. Så her må vi i høyeste grad være i god dialog med kommunene, og det er jeg innstilt på.