Vera Lysklætt (V) [13:28:50]: Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren:

«I St.meld. nr. 40 (2001-2002) ble det vist til at familieråd er en metode som kan brukes i arbeidet med samiske familier i barnevernet, da dette er en metode hvor personer i nettverket rundt familien (storfamilien) drøfter og planlegger hvordan de kan hjelpe til for å bedre livssituasjonen for barnet.

Er det statsrådens inntrykk at familieråd er tatt mer i bruk og har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier i barnevernet de siste årene?»

Statsråd Karita Bekkemellem [13:29:28]: Familieråd er en beslutningsmodell der barnevernet gir familien og nettverket mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for å gjennomføre disse. Familieråd oppstod i New Zealand på 1980-tallet, og modellen har siden den gang spredt seg til store deler av verden, også til vårt eget land.

Et forskningsbasert utviklingsprosjekt, Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge, ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

Hovedkonklusjonen var at familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Det ble derfor bestemt at familieråd som alternativ beslutningsmetode i barnevernstjenesten skal implementeres over hele landet vårt. Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, er gitt ansvaret for denne implementeringen. I løpet av prosjektperioden har mer enn 100 av landets kommuner fått opplæring i familieråd. Det er gjennomført over 400 familieråd, og aktiviteten ser vi er økende. Det er under utarbeidelse en nasjonal implementeringsplan for å sikre at alle kommuner får kompetanse til å benytte denne modellen. Familieråd er dermed generelt tatt mer i bruk.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har i samarbeid med Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge tatt initiativ til en kunnskapsstatus over relevante og eksisterende metoder og arbeidsformer for Nordkalotten.

Når det gjelder spørsmålet om familieråd har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier, er det ikke slik ennå. Modellen benyttes i arbeidet med samiske familier i enkelte kommuner, som f.eks. Alta, Vadsø og Tana.

Fagteam Alta har 2. mai dette år utarbeidet utkast til en samarbeidsavtale med de tre største samiske kommunene, som er Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Kommunene har definert seg som urfolksregion, og avtalen er nå under administrativ behandling i Avjovarri-styret. Et av punktene i samarbeidsavtalen er «sammen å vurdere bruk av familieråd i saker om omsorgsovertakelse, og samarbeide om gjennomføringen».

Vi ser at det er økende interesse for modellen i andre samiske kommuner, og det diskuteres også en forskningsbasert utprøving av modellen i arbeidet med samiske familier.

Vera Lysklætt (V) [13:32:16] : Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg mener selv at familieråd vil være en svært viktig metode å benytte i arbeidet med samiske familier i barnevernet, da det oftest er snakk om store familier, med store nettverk. I november i fjor tok jeg i et skriftlig spørsmål til statsråden opp om hun mener at samiske barns rettigheter blir godt nok ivaretatt i dagens lov om barnevernstjenester. I svaret skrev statsråden bl.a.:

«Barnevernet kan også mangle kompetanse til å vurdere betydningen av kulturell, språklig og religiøs tilhørighet, og ulike tradisjoner i de samiske lokalmiljøene.»

I St.meld. nr. 40 for 2001-2002 ble det lovet penger til utviklingsprosjekter med mål om å innarbeide samisk kulturell kunnskap i barnevernet og å utvikle samarbeid på tvers av kommunegrenser. I og med svaret fra statsråden om mangel på kompetanse må vi gå ut fra at utviklingsprosjektene enten ikke er gjennomført eller ikke gav den nødvendige kunnskapen og samarbeidet. Har statsråden gjort seg opp en mening om hvilke tiltak som må settes inn for å bringe fram den nødvendige kunnskapen om kulturell, språklig og religiøs tilhørighet i de samiske lokalmiljøene?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:33:26]: Vi ser at de ansatte i barnevernet hele tiden har behov for ny kunnskap og ny kompetanse for å kunne gi de mest utsatte barna hjelp. Derfor er det viktig at vi har fokus på hvordan utdanningen til enhver tid er, slik at vi får legge nye aspekter inn i utdanningen. Og vi ser at det temaet som representanten tar opp her i dag, er et tema som kanskje ikke har stått høyt nok oppe på dagsordenen. Derfor er det også prisverdig at det initiativet blir tatt.

Så har jeg lyst til å si at den faglige vurderingen vi har gjort så langt, er veldig positiv med hensyn til hvordan familierådene har fungert overfor disse gruppene. Det jobber Bufetat videre med, og vi håper selvfølgelig at dette også vil komme til å nå ut til flere kommuner enn dem som er under utprøving og har fått denne muligheten.

Vera Lysklætt (V) [13:34:24]: Jeg takker også for dette svaret, og mitt siste spørsmål er: Samvær mellom søsken som er blitt atskilt i forbindelse med en barnevernssak, er i dag ikke regulert av barnevernsloven. Jeg vil ikke konkludere her og nå med at loven må endres på dette punktet, men registrerer gjennom saker i media og personlige henvendelser at det finnes en del eksempler på at søsken som er blitt atskilt – mot sin vilje – ikke har fått treffe hverandre på mange år, da de f.eks. kan bo på hver sin kant av landet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at søsken som blir tatt hånd om av barnevernet, og som ønsker samvær med sine søsken, faktisk får det?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:35:05]: Det er viktig å si at barnevernsloven tar utgangspunkt i at barnas beste skal følges. Hva som har skjedd i de konkrete enkeltsakene som representanten nevner, ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i. Men det som er viktig å vektlegge, er at barn som kommer i en så vanskelig livssituasjon, selvfølgelig ikke skal bli frarøvet mer enn nødvendig. Det er helt opplagt at kjærligheten til ens søsken er viktig. Det er også viktig at de biologiske båndene mellom søsken blir ivaretatt på en forsvarlig og god måte. Jeg kjenner ikke til disse enkeltsakene, men vil presisere veldig tydelig hva som ligger av bestemmelser i dagens lovverk, og det er viktig at barnevernet påser at de blir etterfulgt.