May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:20:00]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Stortinget vedtok før jul at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år skal overføres til barnevernet. Det er avgjørende at disse barna blir godt ivaretatt av personale med både barnefaglig og flyktningfaglig kompetanse. I tillegg er det svært viktig at det blir ført grundig tilsyn, av hensyn til rettssikkerheten til barna.

Vil tilsyn med omsorgstiltakene bli utført i henhold til lov om barnevernstjenester og vil de enslige mindreårige også ha krav på ettervern i henhold til lov om barnevernstjenester § 1-3?»

Statsråd Karita Bekkemellem [13:20:50]: I henhold til Soria Moria-erklæringen og Stortingets bevilgning er etableringen av et omsorgstilbud i mottaksfasen for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år igangsatt. Tilbudet skal gis i påvente av avgjørelsen i asylsaken og fram til bosetting eller eventuell retur til hjemlandet.

Departementet utarbeider nå forslag til endringer og tilpasninger i regelverket. Utgangspunktet er at de grunnleggende bestemmelsene i barnevernsloven skal gis tilsvarende anvendelse når barnet oppholder seg på omsorgssenteret, med de tilpasninger som er nødvendig for denne gruppen barn. Statlig regional barnevernsmyndighet får ansvar for å gi et omsorgstilbud ved omsorgssenteret, og det skal stilles like strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret som de krav som stilles til barnevernsinstitusjoner. Det vil bli knyttet to psykologer til institusjonen. Dersom barnets behov ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte ved omsorgssenteret, eller barnet ønsker opphold utenfor omsorgssenteret, skal senteret varsle den kommunale barnevernstjenesten for vurdering av om særlige tiltak etter barnevernsloven kapittel 4 bør iverksettes. Hvert barn vil få oppnevnt en verge, og det skal utarbeides en individuell kartleggings- og tiltaksplan. Denne vil danne grunnlag for hvilke behov som må oppfylles ved eventuell bosetting eller retur til hjemlandet. Det innebærer at den bistanden barna får etter barnevernsloven, er basert på en helt konkret individuell vurdering av det enkelte barnet.

Enslige mindreårige asylsøkere vil i utgangspunktet alltid trenge et tilpasset omsorgstilbud mens de venter på bosetting eller retur. Det anses derfor ikke å være behov for at den kommunale barnevernstjenesten i hvert enkelt tilfelle iverksetter tiltak etter barnevernsloven kapittel 4, bygget på en individuell konkret vurdering av om plasseringen er nødvendig eller ikke. Det vil heller ikke være behov for slike tiltak for fullt ut å ivareta den enkeltes rettssikkerhet på senteret.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med hvordan det enkelte barn har det på senteret, og også med selve driften av senteret, på tilsvarende måte som ved dagens barnevernsinstitusjoner. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått i oppdrag å vurdere hvordan det ordinære tilsynet med institusjonene bør tilpasses denne spesielle målgruppen. Her er det viktig å presisere at tilsynet skal ha en kvalitet og et omfang som følger av dagens lovverk. Omsorgssenteret skal sikre barna et omsorgstilbud i asylsøkefasen og fram til en konkret bosetting.

Spørsmålet om ettervern blir først aktuelt etter at den enslige mindreårige er bosatt i en kommune. Ved bosetting i form av tiltak etter barnevernsloven kapittel 4 vil barnevernsloven § 1-3 gjelde på vanlig måte.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:24:15]: Eg takkar statsråden for svaret, og vil gjerne stille oppfølgingsspørsmål om det kommunale barnevernet.

Dersom eit barn er i ein institusjon og skal ha ei individuell vurdering, er det ut frå dagens lovgiving berre det kommunale barnevernet som kan gjere enkeltvedtak. Eg forstår statsråden slik at det kommunale barnevernet ikkje skal ha ansvar for dei einslege mindreårige asylsøkjarane som er i institusjon. Korleis tenkjer då statsråden at lovverket skal fungere, dersom ein skal ha ei individuell vurdering av kvart enkelt barn? Det kan jo vere at eit barn som kjem til denne institusjonen, vil ha betre nytte av å vere i ein fosterheim mens ein ventar på behandling av saka. Det er det barnevernet som har den beste kompetansen til å vurdere. Vil det ikkje derfor vere naturleg at kommunen har det barnefaglege ansvaret, i samarbeid med ein statleg institusjon?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:25:22]: Jeg deler på mange måter representantens bekymringer og hennes syn på de utfordringene som hun peker på, men det er viktig å se på hele intensjonen med å overføre ansvaret for denne gruppen til barnevernet. Det er ut fra en erkjennelse av at disse barna ikke har fått et godt nok faglig tilbud i mottakene der de har sittet. Når et barn er klar for en eventuell tilbakeføring til en konkret kommune, vil det, som jeg gjorde rede for i mitt svar, foreligge en type pakke som vil følge dette barnet, der det er gjort greie for hvilken type behandlings- og omsorgstilbud – fosterhjem eller ny institusjon – det enkelte barnet har behov for. Men det vi legger opp til nå, er at hvert enkelt asylbarn vil komme til å få en individuell vurdering på en helt annen måte enn det hittil har vært lagt opp til.

Så vil jeg si (presidenten klubber) at det er en viktig bit av det kommunale selvstyret (presidenten klubber igjen) i dag – det kan jeg ta i oppfølgingen min.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:26:34]: Eg takkar igjen statsråden.

Det eg har registrert, er at det er mange organisasjonar som har jobba for at asylbarn – når dei har kome til Noreg – må bli likestilte med norske barn når det gjeld å få oppfølging. Eg er bekymra for at det ikkje skal vere individuell vurdering av dei ulike behova med ein gong. Men ut frå det som statsråden seier her, verkar det som om barna skal vurderast individuelt ut frå kva behov dei har, sjølv om dei er på institusjon, og at ikkje barnevernet i kommunen skal ha førstelinjeansvar for desse barna, men institusjonen. Eller meiner statsråden at det er barnevernet i kommunen som skal gjere enkeltvedtak for desse barna?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:27:22]: Nå vet jeg ikke om jeg oppfatter representanten feil, men det er helt klart at når et barn skal bosettes i en kommune, er det en viktig bit for kommunen å tilrettelegge for at barnet får nødvendig hjelp. Vi har en barnevernslov i dag som gir klare rettigheter til disse barna, og det vi legger opp til nå, er en forsterket behandling, der kommunen vil komme til å få en type pakke der ulike typer hjelpetiltak for det enkelte barnet blir skissert – tiltak som de ikke får i dag. Det er viktig å presisere at en av de viktigste oppgavene kommunene har i dag, er å sørge for at de mest utsatte, sårbare barna får hjelp.

Så ser vi også at det er behov for å samordne mer arbeidet mellom de ulike offentlige instansene. Vi vet at det er behov for mer samarbeid mellom barnevern, skole, barnehage, politi og helsemyndigheter. Det legger vi også opp til i arbeidet med denne konkrete målgruppen.