Per Roar Bredvold (FrP) [11:54:03]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Mange steder i Hedmark begynner nå ulvens herjing å gi synlige virkninger på annet vilt. Blant annet er antall ulvedrepte elg og rådyr sterkt økende, noe som gir en stadig mindre elg-/rådyrstamme.

Ser statsråden denne problematikken, og hva vil hun bidra med for å få en balansert viltfordeling?»

Statsråd Helen Bjørnøy [11:54:28]: Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 for 2003-2004, Rovvilt i norsk natur, inngikk Stortinget et bredt forlik om rovviltpolitikken. Stortinget fastsatte et forvaltningsområde for ynglende ulv som berører Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold. Det ble fastsatt et bestandsmål om tre årlige, helnorske ynglinger. I tillegg kommer grenseflokkene.

De regionale rovviltnemndene har utarbeidet forvaltningsplaner for rovvilt i sin region med utgangspunkt i de fastsatte bestandsmålene. I forvaltningsplanen legges det til rette for en arealdifferensiering slik at forvaltningen av rovvilt skal skje i de delene av regionen som er best egnet for det. For ulv har region 4, altså Oslo, Akershus og Østfold, og region 5, Hedmark, utarbeidet felles strategier for forvaltning av ulv i disse to regionene. Når bestandsmålsettingen om tre årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet er nådd, vil de mest konfliktfylte familiegruppene av ulv kunne tas ut gjennom lisensfelling. Rovviltnemndene vil på denne måten kunne påvirke forekomsten av ulv i de ulike delene av forvaltningsområdet for ynglende ulv, og fordele belastningen mellom ulike områder.

I 2006 er det ifølge Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt dokumentert én helnorsk yngling av ulv i Kynna, i tillegg er det usikker yngling i Julussareviret. I 2005 var det dokumentert yngling i begge revirene. Flere andre ulverevir ligger helt eller delvis innenfor Hedmark fylke. Ulvens viktigste byttedyr i våre områder er elg. I hvilken grad ulvens predasjon påvirker elgbestanden, er avhengig av både tettheten av elg, revirets størrelse, antall ulver i reviret og tilgangen på alternative byttedyr. Ifølge opplysninger fra fylkesmannen i Hedmark er fellingstallene for elg omtrent som tidligere, men innenfor ulverevir er det stedvis registrert en svak nedgang. Kommuner og rettighetshavere har imidlertid vært dyktige til å forvalte elgbestanden i områder med ulv, slik at produktiviteten totalt sett er opprettholdt. Fylkesmennene kan bidra med rådgivning i forhold til hvordan hjorteviltet bør forvaltes i områder med ulv, slik at eventuelle negative effekter av ulvens uttak i elgbestanden kan reduseres.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:57:46]: Jeg takker statsråden for et utfyllende og godt svar, selv om jeg ikke er enig i det siste som statsråden sa.

Høgskolen på Evenstad gjorde en undersøkelse sommeren 2006, for et snaut år tilbake, hvor de så på hva ulven spiste, og hvor mye den spiste. I løpet av 28 dager fant man – og jeg understreker fant, det var kanskje noen man ikke fant – 27 elger og 8 sauer som var drept av ulv. Det var altså én ynglende flokk. Det vil si at én ynglende flokk trenger ca. én elg pr. dag. Med en slik appetitt – og det er klart at man må ha mat også når man er ulv – går det ganske sterkt ut over elgbestanden, og det er bl.a. det jeg er redd for. Nå skjer viltforvaltningen, viltfordelingen og viltpolitikken på ulvens premisser. Jeg er redd for at antallet ulv vokser, mens de andre dyrene blir borte.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:58:52]: Jeg kjenner ikke til den konkrete rapporten som representanten nevner her. Jeg er opptatt av at all dokumentasjon og resultatene av undersøkelser som gjøres, også kommer til departementet, slik at vi har muligheten til å gå inn i det og se på det.

Ifølge opplysninger som jeg har, er det altså ingen dramatisk nedgang i elgbestanden. Det virker som om vi har en god balanse i det økologiske systemet også i områder med ulv. Men det er helt riktig, som representanten sier, at ulven også trenger mat.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:59:42]: Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden henviste også til dette med antall elg, og sa at det var en svak nedgang. Jeg er ikke enig i at det er en svak nedgang. Det er en stor nedgang i antall elg.

Jeg vet f.eks. om et elgjaktlag som for ti år tilbake hadde en fellingstillatelse på opptil 30 dyr, og den er nå nede i ca. en tredjedel, altså ti–tolv dyr. Det er klart at dette tallet viser at det er blitt færre elg. Det skjer jo nettopp fordi det har blitt flere ulver, og at disse vandrer mye. I tillegg til de ynglende flokker har vi også mye grenseulv i Hedmark. Det har vi også mye av langsetter grensen ellers, men spesielt i Hedmark, for der kommer den fra Värmland.

Det er klart at når man har ulv som går fram og tilbake over grensen, har den også behov for føde på norsk side. Og, som tidligere sagt: Jeg er veldig redd for den skjevfordelingen vi nå ser ut til å få bl.a. i Hedmark når det gjelder elg og rådyr.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:00:49]: Jeg har bare lyst til å understreke at mange av de problemstillingene som representanten her tar opp, også var oppe i debatten da Stortinget inngikk sitt forlik. Det var et bredt forlik, hvor man ble enige om at en skulle ha det antallet ynglinger som ble bestemt, fordelt på de ulike regionene, og at grenseulvene ikke skulle regnes med i det tallet. Regjeringen baserer selvfølgelig sin politikk på det forliket i Stortinget.