Anne Margrethe Larsen (V) [11:47:41]: «Norge bør sette seg ambisiøse mål for kutt i utslipp av klimagasser for å innfri Kyoto-forpliktelsene. For at Norge skal kunne fremstå med troverdighet som miljønasjon, bør det vesentlige av CO₂-kuttene finne sted i Norge, og ikke gjennom kvotekjøp i utlandet.

Kan statsråden bekrefte at Regjeringen vil lage et opplegg for klimakutt som gjør at Norge internasjonalt kan fremstå som en ledende miljønasjon?»

Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:17]: Regjeringen har slått fast at utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen skal oppfylles gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og bruk av Kyoto-mekanismene, slik protokollen legger opp til, der en betydelig del av utslippsreduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak. Våren 2007 skal, som jeg har sagt tidligere, Regjeringen legge fram en stortingsmelding med disse sektorvise klimahandlingsplanene. I denne vil vi presentere virkemidler og tiltak som skal gi reduserte utslipp i samtlige samfunnssektorer, gjennom konkrete og forpliktende planer for henholdsvis avfalls-, energi-, industri-, petroleums-, transport-, fiskeri- og landbrukssektoren.

Denne våren vil vi også legge fram for Stortinget et forslag til endring av klimakvoteloven. Forslaget er nå ute på høring, og det innebærer et system for handel med klimagasskvoter som vil bidra til reduksjon av klimagassutslippene og til overholdelse av Kyotoprotokollens forpliktelser. Samlet vil Regjeringen gjennom disse initiativene sikre at Norge bidrar til helt nødvendige kutt i klimagassutslippene.

Anne Margrethe Larsen (V) [11:49:56]: Jeg takker for det foreløpige svaret.

Etter min vurdering er det flere forhold som kan bidra til å svekke Norges omdømme som miljønasjon, knyttet til klimakvotepolitikken. Det ene er at vi kjøper en stor del av våre kvoter i utlandet og på den måten unnlater å rydde i eget hus. Dette sender et uheldig politisk signal til omverdenen. Det andre er sendrektighet. Vi har jo nylig fått melding om at Regjeringen har utsatt framleggelsen av sin klimamelding. EU og andre land har på sin side påtatt seg forpliktelser med hensyn til CO₂-kvoter. Ja, klimaendringer er for første gang i historien et tema i FNs sikkerhetsråd.

Deler statsråden min bekymring for at disse forholdene sender feil signal ut av Norge?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:50:47]: Jeg vil gjerne henstille til at representantene holder seg til fakta. Jeg har akkurat understreket at det ikke er noen utsettelse av klimameldingen i forhold til den informasjon Stortinget har fått.

Jeg må også si at det er helt nødvendig at vi gjør begge deler når det gjelder utslippene. Vi må redusere uslippene gjennom en rekke tiltak hjemme, og vi bruker mekanismer som også gjør at vi bidrar til at andre land kan redusere sine utslipp. Jeg mener at et rikt land som Norge også har en forpliktelse til å hjelpe utviklingsland med å redusere utslippene ved at vi utvikler teknologi som kan anvendes både hjemme og ute. Vi må vite at situasjonen er så alvorlig at vi må ha utslippsreduksjoner over hele kloden. Det er altså ikke noe enten–eller. Den debatten må vi altså komme videre med.

Anne Margrethe Larsen (V) [11:51:57]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er enig i at vi må rydde i eget hus, og at vi må forholde oss til kvoteavtalen. Men jeg må innrømme at jeg har begynt å bli veldig utålmodig med hensyn til miljø og globale utfordringer. Her må vi rike land ta vårt ansvar, og Norge må nå vise til aktive miljøtiltak. Dette handler om Norges anseelse og troverdighet, som jeg nevnte i mitt innlegg tidligere.

Hvis Norge skal bli et foregangsland på miljøområdet, slik Soria Moria-erklæringen sier, er det ikke da uheldig at vi allerede nå ser ut til å ha kommet i bakleksa med hensyn til CO₂-kvoter?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:52:44]: Jeg er veldig glad med hensyn til alle representanter i Stortinget og alle miljøer over det ganske land som er utålmodige, og som ønsker å bidra til at vi får satt klima- og miljøspørsmål høyt på dagsordenen. Det er en forutsetning for at vi skal lykkes med kraftige reduksjoner, både i Norge og andre steder i verden, at dette har bred oppslutning, og at mange ulike miljøer er engasjert – næringslivet, lokale, regionale og nasjonale miljøer, innenfor det politiske systemet, ulike forskningsmiljøer, osv. Vi har heldigvis sett en oppvåkning når det gjelder miljøspørsmålet over hele verden, også inkludert Norge. Min klare henstilling til alle representanter i dette hus er at vi nå må klare å snakke om hvilke tiltak vi faktisk skal iverksette, og at vi drar i den retningen som dette alvorlige spørsmålet krever, nemlig at vi sørger for en kraftig innsats for klimaets skyld.