Gunvald Ludvigsen (V) [13:59:39]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Temperaturøkningen i verden som følge av klimaendringer vil ha mange konsekvenser. En av konsekvensene er at spredningen og oppblomstringen av tropiske sykdommer sannsynligvis vil nå stadig nye områder. Malaria er et eksempel på disse sykdommene som kan nå Skandinavia som følge av økt temperatur.

Har statsråden sett på mulighetene for at tropiske sykdommer kan nå Norge, og hva slags tiltak vil statsråden iverksette for å møte disse utfordringene både i Norge og i internasjonalt samarbeid?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:00:23]: Den største helsefaren ved global og lokal oppvarming regnes å være økt utbredelse av sjukdommer som overføres av bærere som f.eks. mygg, flått eller snegler, såkalt vektoroverførte sjukdommer. Sjukdommene sprer seg fordi slike insekter og dyr sprer seg raskere og øker i antall når temperaturen stiger. Internasjonalt fryktes spredning av malaria og andre alvorlige febersjukdommer som spres med insekter, snegler, igler eller andre småkryp.

Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at det er svært vanskelig å spå hvordan ulike dyr og insekter sprer seg ved endrete klimaforhold. Selv om en ny art etablerer seg i et område, er det vanskelig å forutsi hvilken betydning den har som smittespreder. Mange faktorer spiller inn. Nederlandske forskere har regnet ut at en temperaturøkning på 3–5 ^oC på jorda kan medføre 50–80 millioner flere malariatilfeller i året. Dette kommer i tillegg til de 500 millioner mennesker som rammes av malaria hvert eneste år. En regner med at store deler av USA, helt opp til grensen til Canada, det sørlige og sentrale Europa, Tyrkia, Sør-Russland, Kina og Japan kan oppleve malaria.

Malaria var som kjent naturlig til stede i Nord-Europa, også i Sør-Norge, helt fram til det 20. århundre. Malariamyggen finnes fortsatt i Norge, og den kan derfor spre seg dersom forholdene ligger til rette for det. I Norge tar mellom 50 og 60 mennesker med seg malaria fra utlandet hvert år. Teoretisk er det derfor en mulighet for at malaria kan spre seg her i landet. Men det er to viktige grunner til at sannsynligheten for det er liten. Den ene grunnen er at pasienter med malaria blir behandlet, slik at myggen ikke kan suge infisert blod og spre det videre. Den andre grunnen er at denne myggen ernærer seg av husdyr, og at det altså dreier seg om områder som nå er tynt befolket.

Takket være at Norge har godt utbygde helsetjenester, er vi heldig stilt med hensyn til import av nye sjukdommer. Vi kan i stor grad bøte på helseeffektene av klimaendringer gjennom et godt fungerende overvåkingssystem for infeksjonssjukdommer. På den måten kan vi raskt oppdage eventuelle nye sjukdommer som er i ferd med å spre seg. Det vil være avgjørende viktig å opprettholde et godt helsevesen, slik at sjukdom behandles tidlig, og slik at risiko for spredning fjernes helt eller i hvert fall reduseres. Godt smittevern og god vannforsyning og infrastruktur er andre viktige forutsetninger. Ved kriser som f.eks. flom og storm, må vi sørge for god informasjon til befolkninga og god beredskap for å håndtere slike situasjoner. Videre må vi følge med i utviklinga av smittebærende dyr og insekter i Norge og i våre nærområder. Vi må også sørge for at reisende får saklig informasjon om helsefarer ved utenlandsreiser.

Gjennom internasjonalt samarbeid må vi sikre at vi alltid har oppdatert kunnskap om helseforhold og risiko i andre land. Verdens helseforsamling vedtok i mai 2005 et nytt internasjonalt helsereglement. Dette reglementet skal sikre at verdenssamfunnet setter i gang nødvendige tiltak for å begrense spredning av smittsomme sjukdommer. Norge har hatt en pådriverrolle i disse forhandlingene, og forslag til en ny forskrift om et slikt helsereglement er for tida på høring.

I tillegg til tiltakene som vi har i dag, skal Regjeringa i løpet av ikke altfor lang tid opprette en styringsgruppe under ledelse av Miljøverndepartementet som skal utarbeide en strategi for det framtidige arbeidet med klimatilpasninger i Norge. Sekretariatet skal legges til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Helsemessige konsekvenser av klimaendringene vil også bli omfattet av dette arbeidet.

Gunvald Ludvigsen (V) [14:04:39]: Eg takkar for eit grundig svar. Sjølv om det er ganske tynt med representantar i salen, vil eg prøve å konkretisere litt av det som statsråden og eg no diskuterer.

Statsråden nemnde flått. Det er skogbjørn, så vidt eg forstår. Som statsråden var inne på, er det eit faktum at utbreiinga av flått har auka i Noreg dei seinare åra. Årsakene er vel ikkje klarlagde, men det er vel nokså sannsynleg at dei klimatiske forholda har ein direkte eller iallfall indirekte verknad på denne utbreiinga. Smittsame sjukdomar følgjer med flåtten. Det var statsråden inne på. Borreliose og virusbetinga hjernehinnebetennelse er eksempel på slike infeksjonar.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Ser statsråden nokon samanheng mellom ei auka flåttutbreiing i Noreg og klimaendringane?

Statsråd Sylvia Brustad [14:05:42]: Det er veldig vanskelig å være helt bastant når det gjelder det spørsmålet. Jeg kan heller ikke si at jeg har detaljert kunnskap om flåtten spesielt. Jeg beklager det.

Når det skjer klimaendringer, er det klart at det også teoretisk under gitte forhold kan gi oss utfordringer. Men forskjellen på oss og veldig mange andre land i verden som er betydelig dårligere stilt, er at vi har en veldig god overvåking. Vi følger veldig godt med på hva som skjer med artene, og hva det kan føre til av sjukdommer. Vi har god beredskap og overvåking når det gjelder smittevern, og vi har ikke minst et veldig godt – tross alt – utbygd helsevesen som gjør at vi, i motsetning til veldig mange andre land, kan gi rask behandling når det er nødvendig.

Vi kommer fra Regjeringas side selvfølgelig til å følge dette veldig nøye. Det er bakgrunnen for at vi nå oppretter en egen styringsgruppe som skal se på hva de klimaendringene som er i gang, kan bety for helsa vår og også internasjonalt, og vi vil fortsette pådriverrollen i forhold til det nye internasjonale helsereglementet.

Gunvald Ludvigsen (V) [14:06:54]: Eg takkar igjen for svaret.

Eg fekk berre lyst til å fortelje ei historie frå nokre år tilbake, då malaria var nesten ukjent i Noreg – ein visste knapt kva det var. Dette var på Svalbard av alle stader. Der har dei eitt sjukehus. Det var ein annan statsråd som var helseminister den gongen, nemleg Gudmund Hernes. Vi var på synfaring på det sjukehuset. Dei hadde éin pasient – eg hugsar enno at han låg og skalv under dyna. Han hadde malaria. Så vi ser at det kan skje med folk flest. Og på den same måten som vi diskuterte inneklimaproblematikk i går, er det om å gjere å fokusere på det.

Det kunne vere interessant å spørje statsråden til slutt: Har statsråden eller departementet ein strategi for folkeopplysning om dei nye sjukdomsartane, som heilt sikkert vil kome?

Statsråd Sylvia Brustad [14:08:04]: Jeg vil bare understreke at Regjeringa følger veldig nøye med på denne utviklinga. Derfor setter vi ned grupper som skal følge det helt spesielt.

Det er også riktig, som representanten sier, at malariamyggen finnes i Norge. Og som jeg sa, hvert eneste år er det en del mennesker som drar til utlandet og har med seg malariasmitten tilbake. Så teoretisk sett er det ingen tvil om at det kan spre seg her i landet også, dersom vi ikke er oppmerksomme, og dersom ikke nødvendige tiltak blir iverksatt. Men vi har et godt behandlingssystem. Og igjen: Den myggen som gir malariasmitte, ernærer seg av husdyr. Dette dreier seg om områder der det bor få folk, men det er klart at vi vurderer hele tida løpende hva vi må foreta oss. Så det er klart at informasjon er helt sentralt. Jeg nevnte at når det er flom og storm f.eks., er det svært viktig at befolkninga er informert om hvordan man håndterer det for å unngå smitte.

Jeg tar med meg signalene fra representanten Ludvigsen i forhold til dette viktige spørsmålet, også i det arbeidet vi nå er i gang med.