Jan Bøhler (A) [13:50:38]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Det er svært alvorlig at det årlig registreres ca. 2 200 nye tilfeller av lungekreft i Norge, og at dødeligheten av sykdommen er like høy som for 30 år siden, dvs. rundt 90 pst. Helt avgjørende for overlevelse er tidlig diagnostisering. Det er derfor viktig å sette inn spesielle tiltak for risikogruppene, bl.a. KOLS-rammede og de som lenge har vært storrøykere.

Hvordan vurderer statsråden behov og muligheter for å foreta screening med avansert CT/MR-teknologi og/eller å sette inn andre tiltak for risikogruppene?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:51:15]: Det er helt riktig som representanten Bøhler påpeker, at det ikke har vært noen bedring i prognosene for lungekreft siden 1960-tallet. Imidlertid vet vi i dag mye om hvordan lungekreft og andre lungesjukdommer kan forebygges.

Sosial- og helsedirektoratet har informert om at vanlig røntgen ikke er egnet for screening av lungekreft. Spiral-CT er et alternativ som påviser små forandringer i luftveiene, og som derfor kan bli et potensielt instrument ved screening for lungekreft i framtida. Men det er ennå ikke påvist at lungescreening av risikogrupper gir økt overlevelse. Metoden er dessuten ressurskrevende, og den må følges opp med ytterligere undersøkelser for å avsløre eventuelle falske positive prøver. Men jeg kan bekrefte at vi følger utviklingen nøye og avventer resultater fra internasjonale forskningsprosjekter som er i gang, før vi kan vurdere å innføre lungescreening av risikogrupper.

I Nasjonal strategi for kreftområdet, som representanten Bøhler kjenner godt til, og som Regjeringa lanserte i mai i fjor, har vi sagt at vi kontinuerlig vil vurdere nye screeningprogrammer og utvidelse av eksisterende ordninger til andre aldersgrupper.

Verdens Helseorganisasjon har satt opp noen kriterier for å innføre screeningprogrammer som bør oppfylles. Blant annet bør den samlede nytte av et screeningprogram være større enn ulempene. Ulemper vil være at en test påviser kreft uten at det er det, eller at testen ikke avdekker at det kreft – såkalte falske positive eller falske negative tester. I tillegg må programmet vurderes opp mot andre typer intervensjon, som f.eks. forebyggingsstrategier, som har effekt på lengre sikt, og til langt lavere kostnader. En stor og kostbar satsing på screening kan lett ramme andre primærforebyggende tiltak. Vi må i hvert fall vite at programmet virker, hvis vi skal sette det i gang.

Det er viktig for Regjeringa at screeningprogrammer fungerer etter hensikten, dvs. at de påviselig vil redusere dødeligheten i de grupper som blir screenet. Den eneste røntgenscreeningen som er utført på store deler av befolkningen, og som til nå har dokumentert gevinst, er mammografiundersøkelse for å påvise brystkreft, først og fremst for kvinner over 50 år.

Vi vet at nesten 90 pst. av alle som får lungekreft, røyker, og at forekomsten av lungekreft avspeiles sterkt i røykemønsteret i befolkningen. Dermed vet vi også at det er mulig å forebygge.

Hovedtyngden av Regjeringas arbeid mot lungesjukdommer ligger innenfor røykeavvenning og opplæring av helsepersonell. I Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 foreslås det, som kjent, bl.a. å styrke helsetjenestens rolle – det er nødvendig – og engasjement i røykeavvenning samt opplæringen av relevant helsepersonell i svangerskapsomsorgen, ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Det tobakksforebyggende arbeidet er, som kjent, også sentralt i den nasjonale KOLS-strategien, som ble lansert i november i fjor, der målet er å redusere andelen personer med KOLS.

Som jeg har nevnt, vurderes en rekke diagnosegrupper for screeningundersøkelse i Norge. Screening i forbindelse med bl.a. lungekreft vurderes, men vi mener altså at kriteriene for å innføre dette, ikke er oppfylt pr. i dag. Inntil det foreligger dokumentasjon på effekt av lungescreening, ønsker vi å satse på forebyggende arbeid for å bekjempe lungekreft. Men igjen: Jeg følger utviklinga nøye og avventer nå internasjonale undersøkelser.

Jan Bøhler (A) [13:55:01]: Jeg takker statsråden for et interessant svar i en veldig viktig sak. Det er en spesiell gruppe vi snakker om – behandlingsprognosen er så dårlig. Cirka 2 000 dør årlig i Norge av lungekreft. Det er et dramatisk tall.

Jeg leste i Dagbladet at statssekretær Libak i forbindelse med den samme problematikken sa at han ville at fastlegene i stor grad skulle henvise utsatte grupper til screening når det var mistanke om mulig sykdom. Jeg håper at vi kan innta en noe mer aktiv holdning når det gjelder det å forsøke screening, f.eks. velge ut et fylke eller bestemte risikogrupper – som f.eks. KOLS-rammede eller folk som har røykt lenge, og som har høy alder – for vi får jo ikke dokumentert gevinst før vi har satt i gang et forsøk med screening av mindre grupper. MR, magnetresonans, er vel den sikreste metoden.

Statsråd Sylvia Brustad [13:56:12]: For det første er jeg helt enig med representanten Bøhler i at dette er en viktig sak. Det er dramatisk at så mange mennesker årlig blir sjuke, og at så mange dør av sjukdommen.

Jeg kan bare bekrefte det statssekretær Libak sa – til Dagbladet, var det vel – at vi vil gjøre fastlegene oppmerksomme på at de må være flinkere til å henvise de mest utsatte gruppene eller de målgrupper som det er viktig å sette inn ekstra innsats overfor, til screening eller ytterligere undersøkelser.

Jeg tar med meg signalene fra representanten Bøhler om pilotforsøk – vi får vurdere det nærmere. Samtidig mener jeg at det aller viktigste er å gjøre det vi kan for å forebygge – så lenge vi vet at røyking er en så stor årsak til denne type sjukdom – og sette inn hovedstøtet der. Men selvfølgelig må vi også gjøre det vi kan for å avdekke sjukdommen så tidlig som mulig. Vi vet at når det gjelder slike alvorlige sjukdommer, er det viktig å få satt diagnosen tidlig – da vil prognosene også være bedre.

Jan Bøhler (A) [13:57:25]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

Denne sykdommen har i det hele tatt hatt liten oppmerksomhet i forskningsmiljøene – det har vært lite trykk på det å utvikle behandlingsformer når det gjelder lungekreft. Det kan skyldes at sykdommen har liten prestisje, at det har vært en slags holdning at sykdommen kanskje ikke har samme årsaksforløp som andre sykdommer, og at en derfor ikke har lagt nok innsats i arbeidet. Man har sagt at man må jobbe forebyggende – og kanskje har man ikke jobbet nok for å utvikle nye behandlingsmetoder.

Jeg har hørt omtalt at det bl.a. ved Rikshospitalet pågår forsøk som gjelder en terapeutisk vaksine mot lungekreft. Jeg håper at statsråden vil følge med på dette, og sette trykk på forsøkene på å få fram nye behandlingsmetoder når det gjelder denne svært dødelige sykdommen, som vi må gjøre en mye mer effektiv innsats mot.

Statsråd Sylvia Brustad [13:58:20]: Jeg kan bekrefte at jeg i høyeste grad følger med. Og jeg er selvfølgelig svært interessert dersom det er mulig å komme fram til vaksiner, nye behandlingsmetoder eller annet som kan hindre at så mange mennesker blir så alvorlig sjuke, og at mange dør av sjukdommen.

Jeg kan ellers orientere om at i USA startet de i 2002 en studie der 50 000 personer med høy risiko for å få lungekreft skal screenes. Det er et program som går over tre år, og de skal så følges opp i ytterligere fire år. I tillegg til det vi velger å gjøre her i Norge, vil dette være et veldig viktig bidrag til å finne ut om det f.eks. er screening – kombinert med andre metoder – som er svaret, eller om det er annet som er mer effektivt.

Jeg er helt enig med representanten Bøhler i at dette er et område som det må fokuseres mer på, og som må få høyere status. Vi må se på hva vi mer kan gjøre for å hjelpe de menneskene som får denne sjukdommen – og aller helst gjøre det vi kan for å unngå at de får den.