Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:34:21]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«Saken om eksklusivavtalen mellom TV 2 og Telenor-eide Canal Digital har nå versert for behandling i ESA og hos norske myndighetsorganer i 7–8 år. Den var senest oppe da vi her i Stortinget våren 2005 behandlet den foregående regjeringens St.meld. nr. 15 for 2004-2005 Om konkurransepolitikken.

Hva har Regjeringen, på de snart to år som har gått, gjort med hensyn til å vurdere denne praksisen som eksklusivavtalen mellom TV 2 og Canal Digital/Telenor representerer?»

Statsråd Trond Giske [13:35:10]: Spørsmålet er stilet til meg som kultur- og kirkeminister, men dreier seg i første rekke om konkurransepolitiske og konkurranserettslige problemstillinger. Jeg vil likevel besvare spørsmålet etter samråd med fornyings- og administrasjonsministeren.

Som representanten Knudsen påpeker, har saken om Canal Digitals avtale med TV 2 om eksklusiv distribusjon av kanalen over satellitt en lang forhistorie. Saken begynte med at Canal Digital kjøpte Norgeskanalen i 1999. Norgeskanalen hadde eksklusiv rett til å distribuere TV 2 over satellitt. Denne retten ble overdratt til Canal Digital.

Konkurransetilsynet stilte i vedtak av 4. mars 1999 i oppkjøpssaken som krav at Canal Digitals eksklusivavtale med TV 2 ble avviklet. Tilsynets vedtak ble påklaget til departementet. Departementet kom, i sitt vedtak av 21. januar 2000, til at eksklusivavtalen måtte behandles som egen sak, atskilt fra oppkjøpssaken, og opphevet Konkurransetilsynets vedtak. Viasat klaget så eksklusivavtalen inn for EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i etterkant av oppkjøpssaken. ESA behandler fortsatt saken.

Viasat har ved flere anledninger henvendt seg til konkurransemyndighetene med forespørsel om bruk av konkurranserettslige virkemidler for å forby eksklusivavtalen mellom Canal Digital og TV 2, først og fremst gjennom hjemmelen i konkurranseloven § 14, der Kongen gis rett til å gripe inn ved forskrift mot konkurransebegrensende vilkår, avtaler og handlinger i strid med lovens formål.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderte denne problemstillingen senest våren 2006. Det er både forvaltningsmessige og rettslige problemer knyttet til å vurdere avtalen så lenge denne er til behandling i ESA.

EØS-konkurranseloven setter grenser for anvendelse av nasjonale konkurranseregler for samarbeid som er tillatt etter EØS-artikkel 53. Det innebærer at avtaler som går klar av EØS-artikkel 53, ikke kan forbys etter norsk konkurranselovgivning. Derfor er det vanskelig å ta tak i denne saken før ESA har gjort sin vurdering.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:37:25]: Jeg takker for svaret. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk å si «intetsigende» – men det var iallfall et relativt innholdsløst svar, med få politiske føringer fra statsråden. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av en sunn konkurranse på like vilkår, til beste for alle de som ser TV i Norge. Det kan aldri bli konkurranse på like vilkår når en stor og populær stasjon som TV 2 har en eksklusivavtale med én distributør på satellitt. Det er også et faktum at TV 2 har en særstilling i Norge, fordi de har fått fordeler gjennom den offentlige konsesjonen, som er grunnlaget for den virksomheten som bedrives.

Nå har jeg registrert at i en annen ESA-sak har statsråd Giske vært svært aktiv, hatt mange meninger og kommet med flere initiativ i både media og Stortinget, nemlig automatsaken. Jeg har vanskelig for å se hvordan det kan være vesensforskjell på denne og automatsaken.

Statsråd Trond Giske [13:38:37]: For Kulturdepartementet er det i hvert fall én vesensforskjell mellom automatsaken og denne, nemlig at vi er part i saken. Det forandrer litt på engasjementet når det faktisk er den norske stat som er innklaget og Stortingets vedtak det blir stilt spørsmål ved, og det er det som er til vurdering i ESA og EFTA-domstolen. Da er det ganske naturlig at både ansvarlig statsråd og Regjeringsadvokaten engasjerer seg ganske kraftig. Det er helt vanlig prosedyre.

Her er det altså et spørsmål om den privatrettslige avtalen som TV 2 har gjort med Canal Digital, er tillatt etter konkurransereglene eller ikke – og den ligger til vurdering i ESA. Det er ikke en sak der vi er part. Vi må forholde oss til regelverket, slik som private aktører må gjøre. Når saken ligger til vurdering i ESA, vil det være feil av oss å gå inn og vurdere det etter konkurranseloven § 14, fordi EØS-retten også setter rammer for anvendelse av konkurranseloven i Norge.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:39:46]: Fremskrittspartiet har ikke vært alene om å ta opp dette betydelige problemet når det gjelder konkurranse i mediesektoren. Det er tatt opp i forbindelse med Stortingets behandling av digitalt bakkenett. Sågar har statsråden da han var stortingsrepresentant, påpekt problemet under behandlingen av St.meld. nr. 15, om konkurransepolitikken. Det er også påpekt av Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet. Etter at disse vedtakene og synspunktene har kommet, har Telenors makt økt enda mer ved at de har gått inn i eierskapet i Norsk Televisjon AS og søsterselskapet RiksTV.

Det kan minne om manglende handlekraft når man fra samlet offentlig side i Norge mener dette er galt, men ikke klarer å få gjort noe med det.

Statsråd Trond Giske [13:40:47]: Regjeringen er veldig opptatt av at TV-seerne i Norge både skal ha valgfrihet mellom ulike kanaler og mellom ulike distribusjonsplattformer. Det er nettopp derfor vi nå jobber med å få etablert et digitalt bakkenett, som representanten Knudsen viser til. Det fører til at man får enda flere plattformer å velge mellom og øker konkurransen mellom ulike distributører. Så vidt jeg husker, har vel partiet til Knudsen vært imot å få bygd ut det digitale bakkenettet, i hvert fall den måten som det nå blir etablert på.

Jeg er av den oppfatning at når vi får flere plattformer, vil også presset på satellittplattformen øke i forhold til konkurranse. Særlig prismessig vil man gjennom den konkurransen være nødt til å ha konkurransedyktige priser og en innholdspakke som er tilpasset forbrukerne.

Når det igjen gjelder vurderingen av det konkurranserettslige i avtalen mellom Telenor og Canal Digital, er det ikke Regjeringen som gjør den vurderingen. Det er det konkurransemyndighetene som gjør. I dette tilfellet er det ESA som vurderer det etter EØS-reglene, og også norsk konkurransepraksis må være i overensstemmelse med EØS-regelverket.