Øyvind Korsberg (FrP) [13:27:34]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

«Ifølge avisa Nordlys 4. april 2007 skal Finnmarkseiendommen stenge norske storviltjegere ute fra jakt i Finnmark og all storviltjakt i Finnmark heretter forbeholdes kun de som bor i fylket. Samtidig kan finnmarkinger delta og konkurrere om attraktive jaktfelt på statsgrunn i andre deler av landet.

Synes statsråden at denne form for diskriminering mellom finnmarkinger og den norske befolkningen for øvrig er rettferdig, og er dette i tråd med Stortingets intensjon da finnmarksloven ble behandlet og vedtatt?»

Statsråd Knut Storberget [13:28:18]: Ved finnmarksloven ble omkring 95 pst. av landområdene i Finnmark overført fra statlig til lokalt eierskap. Retten til å jakte på storvilt er i Norge normalt en grunneierrett. Da eiendomsretten ble overført fra Statskog til Finnmarkseiendommen, fulgte derfor i utgangspunktet retten til å jakte på storvilt med. Det samme gjelder andre former for utmarksutnyttelse som normalt tilkommer grunneieren.

Jeg hører sjelden spørreren stiller spørsmål om diskriminering når det gjelder alle de andre som ikke får adgang til å jakte på private grunneieres grunn. Dette er en rett som tilligger grunneier. I finnmarksloven ble det imidlertid fastsatt en del viktige unntak fra dette utgangspunktet. For det første ble innbyggerne i kommunen sikret visse rettigheter til utmarksutnyttelse innen kommunen. For det andre ble det fastsatt at folk bosatt i Finnmark har rett til bl.a. storviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn. For det tredje – og det var et viktig spørsmål i forbindelse med finnmarksloven, husker jeg – ble det lovfestet at allmennheten skal ha adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre, samt plukking av multer til egen husholdning. I så måte gikk finnmarksloven lenger enn den gamle rettstilstanden og gav allmennheten videre adgang enn det den tradisjonelt hadde hatt. Denne reguleringen var stort sett i samsvar med tidligere forvaltningspraksis for eiendommen.

Det er klart at Finnmarkeiendommen er i sin fulle rett når den vil forbeholde storviltjakten for fylkets egne innbyggere. Dette er en direkte konsekvens av finnmarksloven slik den ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget. Det var allmennhetens adgang til småviltjakt og fiske som mange den gang var opptatt av å beholde, og som nevnt ble denne adgangen sikret i loven.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:30:16]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det som har vært spesielt med Finnmark, er at man har jaktet på statsgrunn. Det er jo det som har vært tradisjonen. At det er overført til Finnmarkseiendommen, er for så vidt riktig. Vi i Fremskrittspartiet protesterte kraftig mot det, for vi mente at det kom til å gå ut over tilbudet til befolkningen for øvrig. Vi registrerer at det dessverre har skjedd.

Jeg har jaktet i mange, mange år i Finnmark. Jeg kjenner forholdene ganske godt når det gjelder både storviltjakt og småviltjakt, og jeg bare registrerer at forholdene blir verre. Man lager nå en konflikt, ikke bare mellom fylkets innbyggere og de som bor utenfor fylket, men også faktisk internt i fylket. Er det i tråd med intensjonene i finnmarksloven? Nå forbeholder man retten til storviltjakt kun for de kommunene som har storvilt. Man kan altså ekskludere dem som kommer fra kystkommunene. Er det i tråd med intensjonene i finnmarksloven?

Statsråd Knut Storberget [13:31:22]: Finnmarkeiendommen håndterer jo Finnmarkseiendommen som grunneier, med de rettigheter som tilligger grunneier, og med de unntak som jeg har nevnt.

Jeg mener vi på mange måter må akseptere at man får en slik eierkonstellasjon i Finnmark, nettopp på bakgrunn av den store diskrimineringen som har skjedd opp gjennom tidene. Folk i Finnmark, og særlig urfolket, oppnådde ikke å få de rettighetene som vi fikk over det ganske land, nemlig retten til å eie og retten til å bruke området som eier – da man hadde hevdet landet, eller da man ønsket å kjøpe det. Det var en massiv diskriminering overfor urfolket som man har rettet opp. Det er den store diskrimineringen i denne saken.

Jeg er overbevist om at Finnmarkseiendommen som grunneier vil kunne forvalte de rettigheter som tilligger den på en fornuftig måte.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:32:17]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må bare minne statsråden om at jeg har jaktet i Finnmark i mange, mange år, og det har aldri vært konfliktfylt før nå – før man fikk innført et nytt regime. Det gjelder for storviltjakt, og det er en usikkerhet som sprer seg når det gjelder småviltjakten. Det synes jeg statsråden bør ta inn over seg.

Så vil jeg lese litt fra innstillingen til finnmarksloven, kapittel 3:

«Flertallet minner imidlertid om at § 25 Adgang for andre, og legger til grunn at allmennhetens adgang til jakt og fiske videreføres.»

Synes statsråden den måten Finnmarkseiendommen nå opptrer på, er i tråd med det flertallet i Stortinget mente den gangen?

Statsråd Knut Storberget [13:33:08]: Jeg synes ikke det er riktig av meg som regjeringsmedlem og justisminister å gi den ene eller den andre attesten i forhold til hvordan Finnmarkeiendommen som grunneier forvalter denne eiendommen, på lik linje med at jeg viker tilbake i forhold til andre grunneiere. Om det må man også innhente mer informasjon.

Når det gjelder spørsmålet om småviltjakt, er dette regulert klart i finnmarksloven. Men man har adgang til å foreta begrensninger der man bl.a. ut fra bestanden har behov for å gjøre dette, noe man også må gjøre andre steder i landet.

Jeg minner igjen om at det store diskrimineringsspørsmålet i forhold til denne loven nok ikke dreier seg om spørrerens jaktrett, men om urfolket – og også andre i Finnmark – som over lang tid ikke har hatt de samme rettighetene som man har hatt ellers i Norge.

Presidenten: Spørsmål 25 er besvart tidligere.