Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Kari Lise Holmberg til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført til justisministeren som rette vedkomande.

Kari Lise Holmberg (H) [13:09:40]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I ordinær spørretime 25. oktober 2006 stilte jeg spørsmål om saksbehandlingstiden til billighetserstatninger for blant annet tatere etter oppmykingen i 2005. Det ble svart at det skulle settes inn ekstra ressurser i saksbehandlingen, og at saksbehandlingstiden skulle ned. Hovedpersonen i filmen «Tradra: I går ble jeg tater» har igjen kontaktet meg. Han venter fortsatt. Han har jobbet med saken sin i over 10 år.

Hvor mye lenger har statsråden tenkt å la ham vente?»

Statsråd Knut Storberget [13:10:25]: Først vil jeg understreke at jeg og Regjeringa har et sterkt engasjement for at det skal gis kompensasjon for de forhold som ligger til grunn for Stortingets billighetserstatningsordning. Søknader om billighetserstatning fra tatere har som kjent sin bakgrunn i St.meld. nr. 44 for 2003-2004, Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, jf. Innst. S. nr. 152 for 2004-2005 og i noen grad også St.meld. nr. 24 for 2004-2005, Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. Stortinget tilpasset og utvidet ved vedtakelsen av disse meldingene billighetserstatningsordningen, og før dette tidspunkt gav ikke den daværende billighetserstatningsordningen rom for innvilgelse av billighetserstatning i disse sakene for de forhold det nå er anledning til å søke erstatning for. Saksbehandlingstida for disse sakene startet derfor å løpe fra billighetserstatningsordningen ble utvidet våren 2005. Men jeg har stor forståelse for bl.a. de søkerne som har ventet i mange år, og det taler for at man bør gjøre det så raskt som mulig.

Det er viktig å være klar over at vedtakelsen av disse stortingsmeldingene medførte en meget stor økning i antall søknader, fra 1 423 i 2004 til over 3 000 i 2005. Jeg kan videre opplyse at Stortingets billighetserstatningsutvalg i 2005 behandlet 249 saker, mens Stortingets to billighetserstatningsutvalg i 2006 har hatt 18 møter og behandlet 1 068 saker. Her er det flere som har jobbet raskere og bedre.

Som kjent stiles søknader om billighetserstatning til Justissekretariatene som bl.a. er sekretariat for Stortingets billighetserstatningsutvalg. Søknadene behandles deretter i ulike faginstanser etter hvilket grunnlag som påberopes. For den gruppen det her reises spørsmål om, kan det være flere grunnlag for erstatning. Avhengig av hvilket grunnlag søknaden knytter seg til, kan saken tenkes forberedt i Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og justissekretariatene.

Når det gjelder saken spørsmålsstiller viser til, ble søknaden mottatt i oktober 2005, og den har således vært til behandling i 18 måneder. Saken ble i desember 2005 oversendt fra justissekretariatene til faginstans for forberedende behandling. Faginstansen behandler sakene fortløpende i innkommet rekkefølge. Det opplyses nå at saken kan ventes ferdigstilt i faginstansen om tre–fire måneder. Deretter vil justissekretariatene, som sorterer under mitt departement, innen fire uker legge saken fram for Billighetserstatningsutvalget til avgjørelse.

Saksbehandlingstida for billighetserstatningssøknader har de senere år vært mellom 12 og 20 måneder avhengig av grunnlaget for søknaden. Avvik fra dette utgangspunktet kan forekomme, beroende på forhold i den enkelte sak. Det kan være behov for utredning. Det kan være behov for å innhente flere opplysninger osv. Blant annet kan dokumentasjonsinnhenting i den faginstansen som vi henvender oss til, variere mye fra sak til sak, i tillegg til at en søknad kan omfattes av flere grunnlag for erstatning, noe som gjør at saken må forberedes i flere faginstanser. Det har vi også opplevd.

Som redegjort for tidligere, bl.a. i forbindelse med det spørsmål representanten viser til, har saksbehandlingstida for billighetserstatningssaker vært utilfredsstillende lang. På denne bakgrunn ble det i april i fjor nedsatt en embetsmannsgruppe som foreslo flere tiltak for å redusere saksbehandlingstida, og det er tilført økte ressurser til de fagetatene hvor saksbehandlingstida har vært særlig lang, og også til justissekretariatene.

Målsettingen er at søknader om billighetserstatning totalt sett ikke skal ha mer enn 14 måneders saksbehandlingstid der saken skal til forberedende behandling i en fagetat, som forholdet er i den saken representanten Holmberg viser til.

Fortsatt er det dessverre slik at saksbehandlingstida for mange sakers vedkommende er lengre enn denne målsettingen. Regjeringa arbeider derfor for at saksbehandlingstida i fagetatene blir så kort som mulig, idet det er her den hovedsakelige del av saksbehandlingen foregår. Det er likevel viktig at sakene får en grundig og betryggende behandling, slik at søkeren kan få den erstatning vedkommende tilkommer i forhold til det grunnlaget som kan være til stede. Det arbeides kontinuerlig med å bedre saksbehandlingsprosedyrene i fagetatene, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at det må ta noe tid for at sakene skal bli tilfredsstillende forberedt, slik at søkerne får den erstatning de er berettiget til.

Jeg kan for øvrig opplyse at jeg om kort tid vil legge fram en stortingsproposisjon for Stortinget. Denne vil for det første inneholde forslag til vedtak i saker der Stortingets billighetserstatningsutvalg innstiller på erstatning utover 200 000 kr. I tillegg vil den inneholde en meldingsdel der det bl.a. vil bli redegjort for billighetserstatningsutvalgenes arbeid, herunder saksbehandlingstid mv.

Kari Lise Holmberg (H) [13:15:23]: Jeg takker justisministeren for svaret, som nok er et eksempel på hvor vanskelig og tungt byråkrati vi har. En målsetting på 14 måneder – det var også det svaret jeg fikk fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen i oktober. I det svarbrevet som er mottatt fra departementet nå i denne saken, antyder man en saksbehandlingstid på 20 måneder. Det synes jeg jo på en måte er negativt i og med at det er satt inn ressurser og det er satt inn en gruppe til å jobbe med dette. Likevel har man altså en for lang saksbehandlingstid.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen sa i sitt svar at han ikke trenger å mase på justisministeren, han er sterkt engasjert i saken selv. Jeg betviler ikke at statsråden er engasjert, men maset synes jeg nok er fortjent – det at jeg står her i dag og har dette spørsmålet. Kan statsråden nå love at det ikke vil bli nødvendig med enda flere purringer eller et nytt spørsmål før det er gått et halvt år?

Statsråd Knut Storberget [13:16:32]: Det er jo litt avhengig av hva slags terskel man har for å purre. Men det er klart at for oss som var med og vedtok dette i Stortinget i forrige stortingsperiode, og som ivret for at vi skulle få erstatningsordninger slik at folk ikke skulle vente i tiår etter tiår, var det også avgjørende at vi fikk en organisering av erstatningsoppgjøret som gjorde sitt til at man raskest mulig fikk erstatning. Mange begynner å bli gamle. Mange har behov for å få erstatning så tidlig som mulig for å få bøtt mest mulig på de skadene som ligger til grunn for sakene. Det har vært bakgrunnen for mitt initiativ til at vi får økte ressurser både til justissekretariatene og de underliggende faginstanser.

Jeg skal i hvert fall love at jeg fortsatt skal – og særlig i forbindelse med den stortingsproposisjonen som kommer – se på ytterligere tiltak for å få ned denne saksbehandlingstida. Men jeg er glad for at vi nå har et stort volum av avgjorte saker, og for at også billighetserstatningsutvalgene, som sorterer under Stortinget, ser ut til å fatte flere og flere vedtak. Det ser ut til at vi nå er over bøygen.

Kari Lise Holmberg (H) [13:17:39]: Den saken som vi snakker om her, gjelder taterne. Vi har jo andre minoriteter også i Norge. De har en historie som vi fra myndighetenes side ikke har grunn til å være veldig stolte av. Det at disse sakene nå kommer på dagsordenen, vil bli fulgt med argusøyne ute i samfunnet, og en unnfallenhet og vanskeliggjøring fra norske myndigheter vil lett kunne mistolkes i forhold til de intensjoner justisministeren nå framfører. Men er statsråden bekymret for Norges renommé i denne sammenhengen?

Statsråd Knut Storberget [13:18:16]: Det er jeg ikke. Jeg mener at Norge har et godt renommé og i framtida også vil ha et godt renommé i forhold til denne type erstatningsoppgjør. Det er jo særlig på bakgrunn av at man tverrpolitisk i denne sal har samlet seg om ganske brede erstatningsordninger for ulike grupper, til tross for at man rent erstatningsrettslig kan si at det ikke har vært vilkår for å idømme erstatning overfor det offentlige, men at man av billighetsgrunner velger å gi erstatning fordi man ser at her er det bl.a. overgrep og forhold i historien som absolutt taler for å kunne gi flere grupper en slik erkjentlighet.

Samtidig må jeg si at jeg syns at man skal være varsom med i denne diskusjonen umiddelbart å gjøre den til en byråkratidebatt, fordi jeg vet at det byråkratiet som skal håndtere slike saker, enten det er de underliggende faginstanser eller justissekretariatene, nettopp gjør hva man kan for å bringe fram informasjon. Jeg kan ikke legge skjul på at når det gjelder noen av disse gruppene, er det informasjon som er særdeles vanskelig tilgjengelig, som faktisk ville kunne begrunne en god erstatning. Den vil vi også skaffe til veie, og jeg vil nødig komme i en situasjon hvor vi har hatt så hastig saksbehandling at vi blir beskyldt for å gi for lave erstatninger fordi vi ikke har skaffet nok dokumentasjon. Så det er mange hensyn å ta, men jeg skal i hvert fall fortsatt gjøre mitt for at dette skal gå så raskt som mulig.