Leif Helge Kongshaug (V) [12:18:00]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Lavutslippsutvalget har vist hvordan Norge kan kutte klimagassutslippene. Utvalget peker på at utvikling av skip med lave eller ingen utslipp av klimagasser er et viktig satsingsområde for å nå dette målet. Norske aktører utvikler nå slik teknologi ved bruk av naturgass som drivstoff, og også med bruk av brenselcelleteknologi. Målet er å utvikle og ta i bruk skip med lave utslipp av klimagasser, svovel og NO_x.

Hvordan vil statsråden bidra til å løfte fram utvikling og bruk av denne typen skip i Norge?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:18:52]: Det er viktig å arbeide for at utslipp fra skipsfarten reduseres. Et skip har en levetid på over 20 år. Dette setter store krav til å utarbeide framtidsrettede miljøvennlige og sikre båter. I arbeidet med Regjeringens maritime strategi vil derfor miljøhensyn, herunder utslipp til luft, og klimagasser være sentrale elementer.

Det er et mål å utvikle ny teknologi som bidrar til dette. Vi støtter maritim forskning og innovasjon. Det er opprettet to ordninger for dette: Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner, forkortet til MAROFF, som forvaltes av Forskningsrådet. Maritim utvikling hører inn under Innovasjon Norge. I 2007 er bevilgningene til MAROFF økt med 20 mill. kr til 90 mill. kr. Bevilgningen til Maritim utvikling er økt med 5 mill. kr til 25 mill. kr. Av den totale bevilgningen på 115 mill. kr er 30 mill. kr satt av til utvikling av NO_x-relatert teknologi.

Skipsfart er en internasjonal næring, og vi ønsker internasjonale reguleringer. Norge arbeider aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, for å få vedtatt nye internasjonale bestemmelser som skal redusere utslipp til luft. Etter initiativ bl.a. fra Norge arbeider IMO nå med å revidere sitt regelverk for utslipp til luft. Jeg har tro på at det vil komme norsk skipsfart til gode at vi nå er et foregangsland i arbeidet med å redusere NO_x-utslippene.

Det er i all hovedsak to måter CO₂-utslipp fra skip kan reduseres på: reduksjon av drivstofforbruk og bruk av alternative drivstoff. Reduksjon av CO₂ ved motortekniske tiltak må ses i sammenheng med krav til andre utslipp, spesielt NO_x. Fra 1. januar 2007 er det innført NO_x-avgift for innenriks skipsfart.

Økt satsing på bruk av gass i maritim transport vil gjøre denne mer miljøvennlig og bidra til reduksjon av skadelige utslipp. Norge er langt framme på dette området. Gass er tatt i bruk i enkelte fergesamband og i noen skip knyttet til offshoreaktivitet.

Framtidens skipsfart vil måtte være mer energieffektiv enn den vi har i dag. Med naturgass og hydrogen som drivstoff vil miljøskadelige utslipp fra skipstrafikken reduseres. Det er behov for samarbeid mellom rederier, verft, utstyrsleverandører, myndigheter og forskningsinstitusjoner for å bidra til å videreutvikle teknologi, slik at den norske maritime industrien blir ledende i utviklingen av moderne og miljøeffektive skip. Det er den på vei til å bli.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:21:52]: Jeg takker for et godt og grundig svar. Det er slik at det er viktig med en felles og samordnet handling, det være seg både internasjonalt og nasjonalt.

Vi har politiske mål her til lands, og de må selvfølgelig forankres i støtteapparatet, slik at støtteapparatet opptrer i samsvar med de politiske mål mot ulike aktører. Dessverre har jeg fått en del innspill på at folk som arbeider innenfor dette området og vil være offensive på denne sektoren, opplever at støtteopplegget ikke er tilpasset prosjekt med tydelig fokusering på miljø og klima.

Statsråden nevnte Maritim utvikling, MARUT, som er en del av Innovasjon Norge, som et støtteapparat her. Vil statsråden sørge for at støtteordningene som er rettet mot skipsfarten, også harmoniseres med de politiske mål, og at vi har en kultur der det er lett å slippe til med slike prosjekt som går på å bedre utslippene?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:23:05]: Svaret på det er ja. Jeg mener også at vi har gjort det alt, fordi vi har økt bevilgningene både til MARUT og MAROFF. Det sier seg selv at det går an å søke og få avslag på grunn av at bevilgningene er for små, men i den grad det har vært problemet, har vi i hvert fall gjort noe for å møte det.

Så er det helt klart at denne regjeringen har en miljø- og energiprofil på de tiltakene som vi setter inn virkemidler på til forskning og produktutvikling via Innovasjon Norge. Det vil vi fortsatt fokusere på. Det skjønner jeg vi er enige om.

Ellers må jeg få lov til å si at det som representanten sier om samordning, er veldig viktig. Jeg er veldig glad for at vi som regjering er opptatt av dette, og at representanten er opptatt av det. Det er også slik at Rederiforbundet nylig har vedtatt en nullvisjon i forhold til utslipp. Jeg synes derfor i veldig stor grad at både de som skal eie båtene, de teknologiske miljøene som utvikler dem, og de politiske myndighetene nå drar i samme retning.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:24:13]: Det er jo slik at vår framtidige velferd vil medføre betydelige transportbehov i dette landet, ut ifra den råvareprodusenten vi er, og den eksportprodusenten vi er. Landet vårt består av fjorder og fjell, og det er hele tiden et sterkt ønske om å få forbedret trafikktilbudet, da også inklusive fergetilbudet.

Den forrige regjering hadde en god start med bygging av gassferger. Det synes vi var et godt bidrag, som statsråden også var inne på, når det gjelder å redusere klimautslippene. Hva er næringsministerens holdning til bygging av gassferger? Vil han medvirke til at også denne regjeringen har en offensiv holdning til gassferger, slik at vi i løpet av perioden kanskje får se flere nye prosjekt på beddingen når det gjelder ferger som er drevet med gass?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:25:15]: Svaret på spørsmålet er ja. Etter den opplysningen jeg har nå, er det fem nye gassferger som kommer til å bli satt i gang fra 2007, og det skal vel mye til at det hadde skjedd hvis Regjeringen hadde vært imot det, for å si det sånn. Men her har det vært flere regjeringer inne i bildet.

Representanten er sikkert kjent med at det som først og fremst er til hinder for å gå fort fram i forhold til å utvikle det videre, er praktiske årsaker som handler om både lagring og distribusjon av LNG – den type ting – og at det i noen tilfeller kan være uforholdsmessig kostbart. Men når vi i økende grad innenfor fergetrafikken, i noen grad innenfor offshoretrafikken, ser at dette kan være et alternativ til framdriftsformer som forurenser mer, er svaret her klart ja. Vi er veldig positive til det, og det er en del av det vi bidrar til videre utvikling av, men jeg synes ikke det skal være til hinder for at vi også forsker på andre løsninger, motorteknisk og i forhold til andre drivstofformer.