Gunnar Gundersen (H) [11:11:59]: Jeg vil gjerne få stille finansministeren et spørsmål:

«Skogformuene skal justeres. For «andre verdier knyttet til eiendommen» står det i rettledningen at «Beregningene av formuesverdiene skjer ved at brutto leie-/festeinntekter som fremgår av næringsoppgaven, multipliseres med kapitaliseringsfaktoren». Skogeiere blir dermed pålagt å betale formuesskatt også på sine kostnader.

Vil statsråden klargjøre at bruttoinntekter ikke er grunnlag for formuesberegningene, eller er dette et signal om at prinsippene for formuesverdier skal endres?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:47]: Skattepliktig formue skal som hovedregel fastsettes til eiendelens omsetningsverdi. Dette gjelder ikke for skog. For skog er bruksverdien avgjørende, dvs. den verdien skogen har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift.

Revisjon av formuesverdiene av skog har normalt funnet sted med ti års mellomrom. Sist gang en fullstendig revisjon ble foretatt, var i 1990. Revisjonen som skulle vært foretatt i år 2000, er av flere grunner blitt utsatt. Hovedgrunnen er at metoden som ble benyttet i 1990, var svært omstendelig både for skogeierne og ligningsetaten og derfor uegnet for en nytaksering.

Etter en grundig prosess med bl.a. to høringsrunder har Skattedirektoratet gitt en ny forskrift om verdsetting av skog med virkning fra 2006. Etter den første høringsrunden ble det foreslått en rekke endringer av næringsorganisasjonene. Disse er i det store og hele tatt hensyn til i den vedtatte forskriften. Forskriften innebærer vesentlige forenklinger ved at en kommer fram til verdien av netto årlig tilvekst ved utstrakt bruk av sjablonger, bl.a. for priser og kostnader.

Det stilles spørsmål ved om beregningsprinsippet for fastsettelsen av andre verdier knyttet til skogeiendommen er blitt endret i forbindelse med den siste revisjonen. Dette er ikke tilfellet. Som tidligere skal formuesverdien av f.eks. jakt, fiske, tomtegrunn, sandtak og steinbrudd beregnes med utgangspunkt i hva selve rettigheten er verd. Andre tilleggsytelser som det mottas vederlag for, skal holdes utenfor. Det er bare inntekten fra selve rettigheten som tas med og kapitaliseres. Eksempelvis skal inntekter fra utleie av hytter, jakthunder, kjøretøy o.l. i forbindelse med utleien av jakt- og fiskerettigheter trekkes ut før formuesverdien av selve jakt- og fiskerettighetene beregnes.

Faktisk, brutto, leieinntekt av tomter, jakt og fiske vil oftest gi et godt bilde av rettighetsverdien. Slike inntekter kan svært ofte oppnås uten nevneverdige driftskostnader. Også administrasjonskostnader ved slik utleie vil oftest være så bagatellmessige at de ikke monner noe særlig i verdivurderingen. Også tidligere så en bort fra administrasjonskostnader ved verdsettelse av festerettigheter, bl.a. på grunn av lav kapitaliseringsfaktor. Slik er det fortsatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:15:22]: Jeg takker for et skikkelig byråkratisk svar.

Dette er det nesten umulig å lese seg til i forskriftene. Regnskapsførere over hele landet reiser rundt og forteller folk at det er brutto inntekt når det gjelder jakt, som skal legges til grunn. Det har skapt sjokkbølger rundt omkring i skogbruket blant folk som frykter 1 000 pst. økning i formuesverdi, nettopp fordi man ikke tar hensyn til kostnadene. Den forskriften som ble sendt ut, er gjennomsyret av at man ikke ser annet enn at dette er døde leieinntekter, som ikke medfører verdiskaping og sysselsetting.

Jeg hadde håpet at finansministeren faktisk hadde skjønt at det oppfattes ganske dramatisk ute at man kan få slike formuesøkninger. Jeg hadde håpet at finansministeren hadde kommet med et klart svar om at det kun er leieinntekter, ikke kostnader, som skal medberegnes i formuesskatten, for det venter man faktisk på ute.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:22]: Jeg viser til det svaret som jeg allerede har gitt. Det er selvsagt slik at det må være ganske detaljert, for alle typer skatteregler er ganske detaljerte. Og det skal ikke være noen betydelig uklarhet rundt dette spørsmålet.

Gunnar Gundersen (H) [11:16:46]: Jeg vil gjerne følge opp dette.

Jeg har ennå ikke helt klart for meg om finansministeren virkelig vil klargjøre at det er nettogrunnlaget som skal legges til grunn. Dette er ganske viktig, også sett i forhold til neste spørsmål, for det er veldig mange som kommer ut med ekstremt høye formuesverdiøkninger. Og når det gjelder det som Landbruksdepartementet har ønsket å stimulere til i mange år, nemlig tilrettelagte produkter som bidrar til verdiskaping ute i Distrikts-Norge, og som skaper sysselsetting, så kommer de som driver med det, veldig dårlig ut. Risikoen er at man faktisk legger ned den type virksomhet og går over til rene utleiemodeller, og det er ikke Distrikts-Norge tjent med.

Jeg ville gjerne hatt en klar avklaring fra finansministeren.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:34]: Jeg skal ikke gå noe nærmere inn i realitetene i forhold til det svaret som jeg allerede har gitt, men de voldsomme, dramatiske virkningene av dette er ikke det som Finansdepartementet har lagt til grunn når vi har kommet med dette forslaget. Vi har beregnet en provenyinntekt av de endringene som er gjort, på 10 mill. kr. Det står ikke i samsvar med de – hva skal jeg si – skrekkvisjonene som mange tror at disse reglene innebærer.