Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torbjørn Hansen til nærings- og handelsministeren, vil bli tatt opp av representanten Siri A. Meling.

Siri A. Meling (H) [11:55:15]: Jeg vil stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:

«Reiselivsnæringen advarer mot at den nye NO_x-avgiften vil ha dramatiske konsekvenser. Avgiften fører til store ekstrautgifter ved anløp til norske havner og det forventes et tap i antall anløp på en fjerdedel av aktiviteten. Hver passasjer legger igjen ca. 1 200 kr i omsetning. Samtidig er det lite trolig at avgiften vil redusere utslippene fra cruisefartøy. Reiselivsnæringen er et viktig område i næringspolitikken.

Hva vil Regjeringen gjøre for å hindre at NO_x-avgiften svekker reiselivets rammevilkår?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:55:55]: Som representanten sa: Reiseliv er en viktig næring som bidrar til verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i distriktene. Regjeringspartiene har i Soria Moria-erklæringen uttalt at reiseliv er ett av fem strategiske satsingsområder, og vi iverksetter derfor tiltak for å styrke reiselivsnæringene. Blant annet er bevilgningene til reiselivsnæringene fordoblet siden 2005, til 200 mill. kr i år. Videre utarbeider vi en nasjonal reiselivsstrategi for reiselivsnæringene. Siktemålet med dette arbeidet er å styrke grunnlaget for en positiv utvikling av reiselivsnæringene.

I den såkalte Gøteborgprotokollen har Norge inngått svært krevende forpliktelser om å redusere NO_x-utslipp. Det er snakk om store utslippsreduksjoner, og dessuten er det kort tid igjen til vi skal ha oppfylt avtalen, i 2010. Norge er i henhold til denne protokollen forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NO_x til maksimalt 156 000 tonn. Med utgangspunkt i de nye reviderte utslippstallene som ble lagt fram av Statistisk sentralbyrå den 12. februar, tilsvarer forpliktelsen en utslippsreduksjon på knapt 27 pst. i forhold til 1990 og knapt 21 pst. i forhold til 2005.

Stortinget vedtok å innføre en NO_x-avgift fra 1. januar 2007. For at NO_x-avgiften skal kunne virke etter sin hensikt, omfatter den en så stor andel av de totale utslippskildene som mulig. Avgiften er i utgangspunktet generell, og det er få unntak. Alle skip, inkludert skip i cruisenæringen med framdriftsmaskineri med samlet installert effekt over 750 kW, omfattes av NO_x-avgiften. Bakgrunnen for dette er at man i størst mulig grad ønsker å oppnå likebehandling mellom norske og utenlandske aktører. Utslipp fra fartøy i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn er fritatt for avgift for hele farten.

Etter en nær dialog mellom regjeringspartiene og næringsorganisasjonene vedtok Stortinget et tillegg om at «utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO_x-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål» kan fritas for avgift. Miljøverndepartementet er nå i dialog med de interesserte næringsorganisasjonene om innholdet i mulige avtaler.

De norske NO_x-utslippene skiller seg ganske sterkt fra utslippene i andre europeiske land, ved at hele 25 pst. av utslippene kommer fra skip i innenriksfart. I tillegg kommer 12 pst. fra fiskefartøy. Det er ingen andre land som har en så høy utslippsandel fra skip og fiskefartøy.

Til slutt vil jeg understreke at bakgrunnen for at Norge har forpliktet seg til strenge utslippskrav gjennom Gøteborgprotokollen, selvfølgelig er hensynet til miljøet.

Siri A. Meling (H) [11:58:47]: Jeg takker for svaret.

Reiselivsnæringen er jo den næringen som forventes å ha sterkest vekst globalt, og Regjeringen har jo selv definert den som et av fem satsingsområder. Vi vet at en cruisepassasjer forventes å legge igjen 1 200 kr pr. havneanløp, og European Cruise Service har estimert at avgiften med et konservativt anslag gir 600 mill. kr i tapte eksportinntekter i 2010 og bortfall av mange tusen arbeidsplasser.

Med dette bakteppet er det jo viktig at en med denne avgiften faktisk oppnår resultater i forhold til miljøet. Forventer Regjeringen at noen cruiseskip vil installere ny teknologi på grunn av den særnorske NO_x-avgiften? Som kjent vil et cruiseskip bare oppholde seg i norske farvann i korte perioder. Er det da trolig at de vil investere i ny teknologi basert på denne norske avgiften? Spørsmålet er om dette vil ha noen som helst miljøvirkning i forhold til utslipp fra cruisetrafikken. Eller er det slik at NO_x-avgiften bare er en fiskal avgift til statskassen?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:59:48]: Nei, det er absolutt ikke en fiskal avgift. Det dokumenteres gjennom det kompromisset som ble laget i Stortinget i forhold til muligheter til å sette inn miljøtiltak for å unngå avgiften. Det dokumenterer jo at avgiften ikke er fiskal.

Men skal vi klare å få til reduksjon av NOx internasjonalt, er selvfølgelig veien å gå å få til bedre internasjonale avtaler, slik at vi får skipsfarten med oss. Regjeringen jobber aktivt med det innenfor skipsfartspolitikken, og heldigvis registrerer jeg at også rederinæringen selv er opptatt av å få til internasjonale avtaler og har en såkalt nullutslippsvisjon. Hvor stort et eventuelt tap vil bli i forhold til den avgiften, gjenstår å se i de anslag som representanter for den internasjonale næringen har framlagt som sine påstander.

Veldig ofte er utgangspunktet for cruisefarten i Norge fjordene våre, det er naturen vår. En del av grunnlaget for den reiselivsstrategien vi skal legge, er nettopp å synliggjøre at vi har et grønt reiseliv i Norge. Derfor er jeg overbevist om at å ta vare på naturen er en god investering for reiselivet på lang sikt, også for cruisenæringen.

Siri A. Meling (H) [12:00:58]: Avgifter kan heldigvis forandres, og spørsmålet er om det kan være aktuelt for Regjeringen å endre denne avgiftspolitikken i revidert nasjonalbudsjett.

Som nærings- og handelsministeren bør kjenne til, har kritikken mot innretningen av denne NOx-avgiften vært sterk fra mange kanter. Cruisetrafikken og reiselivsnæringen er en part, fiskerinæringen er en annen. Rogalandsbenken på Stortinget hadde senest i går et møte med representanter for Egersund kommune, næringsliv og fiskerinæringen i Egersund, der konsekvensen av denne avgiften ble synliggjort. Avgiften stimulerer til at norsk fiskeråstoff i økende grad vil landes i utenlandske, fortrinnsvis danske, havner, og at Danmark på denne måten får økt videreforedling, både industri, verdiskaping og arbeidsplasser basert på norsk råstoff.

Er dette en god politikk? Fiskerinæringen ber her om en konkurranselikhet. Innser ministeren at NOx-avgiften er et feil instrument å bruke i forhold til miljøeffekt og konkurransenøytralitet? Er det aktuelt å endre denne avgiften i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett denne våren?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:02:03]: Det er gjort flere tiltak for å kunne møte den utfordringen som avgiften faktisk er for dem som blir mest berørt av den. Det er gjort gjennom tilskuddsordninger, både til nærskipsfart generelt, til fraktefart og fiskeflåten. Der har vi satt av penger for å gi støtte til investering i NOx-reduserende tiltak. Det er ikke slik at denne regjeringen ikke har tatt de utfordringene på alvor. I tillegg ble det åpnet for en adgang til å inngå miljøavtaler, et regelverk som nå utformes i samarbeid med Miljøverndepartementet, for å få reelle reduksjoner i NOx-utslipp og på den måten unngå den avgiften som her blir omtalt.

Men det er ikke slik at Regjeringen har planer om å fjerne den avgiften igjen i revidert budsjett, for vi har også ansvaret for at vi oppfyller vår del av Gøteborgprotokollen. Det skal vi gjøre ved den avgiften, men også ved et samarbeid med de berørte næringene – og få til reelle NOx-reduserende tiltak som kan begrense kostnadene og få ned utslippene.