Laila Dåvøy (KrF) [13:19:37]: «Kristelig Folkeparti ser med bekymring på at skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig nok for mange elever. På mange skoler er tilbudet nede i et gjennomsnitt på 40-60 sekunder pr. elev i uken. Et lavterskeltilbud som god skolehelsetjeneste vil kunne forebygge både psykiske og fysiske helseproblemer. Når opptrappingsplanen for psykisk helse er ferdig, skal 800 nye årsverk i skolehelsetjenesten være på plass.

Vil statsråden da vurdere f.eks. å fastsette en standard for elevers ukentlige tilgjengelighet til skolehelsetjenesten?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:20:09]: Jeg deler representanten Dåvøys bekymring for tilgjengeligheten til skolehelsetjenesten. I svært mange kommuner er kapasiteten for dårlig utbygd. Det gjelder særlig tilbudet i videregående skole. En kartlegging som ble gjort i 2004, viser at det er ca. ett helsesøsterårsverk pr. 1 000 elever i grunnskolen og videregående skole, sett under ett. Det er sjølsagt altfor dårlig.

Jeg er også enig i at skolehelsetjenesten er helt sentral i det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Gjennom tilknytninga til skolen har skolehelsetjenesten en unik mulighet til å nå alle barn og unge. For ungdom er det viktig å ha et sted de kan gå og snakke uten at foreldrene er involvert, snakke om ting de ikke kan snakke med kameratene sine om, og det er viktig at de kan henvende seg et sted uten å måtte bestille time, at det er tilgjengelighet når de trenger det. Den kontaktflaten som skolehelsetjenesten har mot alle barn og alle ungdommer, er spesielt verdifull i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller.

I tillegg til å gi elevene et tilbud i skolehelsetjenesten kan tjenesten henvise til spesialisthelsetjenesten og opprette kontakt med andre hjelpetilbud i kommunen. Det betyr at skolehelsetjenesten også er viktig for at det øvrige hjelpeapparatet skal fungere tilfredsstillende.

Som representanten Dåvøy har påpekt, har opptrappingsplanen for psykisk helse som mål at det skal rekrutteres 800 nye årsverk innafor dette området innen utgangen av opptrappingsperioden. Innen utgangen av 2005 var det rekruttert ca. 450 nye årsverk. Det betyr at det har skjedd en vesentlig styrking av tjenesten, men at det fremdeles gjenstår en del før vi er i mål. Det er derfor nødvendig å intensivere arbeidet i regi av opptrappingsplanen dersom vi skal nå målet om 800 nye årsverk innen utgangen av 2008. Kommunene har hatt planer for arbeidet fram til utgangen av 2006. Nå stilles det krav om at kommunene skal oppdatere disse planene for å få utbetalt de øremerkede midlene for 2007. Da forutsettes det at minst 20 pst. av midlene til kommunene skal gå direkte til tiltak mot barn og unge.

Regjeringa har i St.meld. nr. 20 for 2006-2007, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, varslet at skolehelsetjenesten skal videreutvikles og styrkes. Det er mye som tyder på at målet om 800 nye årsverk gjennom opptrappingsplanen ikke er tilstrekkelig til å oppnå et tilfredsstillende tilbud i regi av skolehelsetjenesten. Opptrappinga kan ikke løses gjennom midler fra psykiatriplanen alene. Derfor har vi fra Regjeringas side bl.a. sørget for at kommunenes frie inntekter har økt betydelig. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er lovpålagte tjenester, og kommunene har også et selvstendig ansvar for å oppfylle lovkravene innenfor dagens økonomiske rammer.

Jeg vil i tillegg vurdere om det er nødvendig å ta i bruk enda sterkere virkemidler for å få til en ønsket utbygging av skolehelsetjenesten. I denne sammenheng vil det være aktuelt å vurdere om det er behov for standarder eller normer for tilgjengelighet, f.eks. for antall elever pr. årsverk. Som en oppfølging av stortingsmeldinga om sosiale helseforskjeller har Sosial- og helsedirektoratet fått i oppdrag å vurdere dagens situasjon for skolehelsetjenesten og hva som bør være kapasitet og innhold i tjenesten framover for at vi skal ha et fullgodt tilbud.

Laila Dåvøy (KrF) [13:23:38]: Jeg takker for svaret statsråden gir, og jeg er veldig glad for at statsråden er svært opptatt av dette spørsmålet. Jeg har også lest St.meld. nr. 20, selvfølgelig – vi har den til behandling i Stortinget – og der står det en del om dette.

Det som jeg tror skolehelsetjenesten har å tilføre, er å være et viktig lavterskeltilbud, som også statsråden har vært inne på, som går på forebyggende virksomhet. Det er mye, mye mer enn f.eks. prevensjonsveiledning, som er viktig nok. Men de unge har mye problemer i dag både med psykisk helse, med fysisk inaktivitet, med mobbing og rus. Kristelig Folkepartis ungdomsparti har vært veldig opptatt av dette, og har også stilt seg spørsmålet om man burde hatt en minstetid f.eks. pr. elev, om man skulle hatt mulighet for en time hos helsesøster en gang i året, og også om skolehelsetjenesten burde vært mer tverrfaglig enn i dag. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden hvordan hun ser på en slik utvikling.

Statsråd Sylvia Brustad [13:24:41]: Jeg er for det første helt enig i alt det som sies om hvor viktig denne tjenesten er i det forebyggende helsearbeid. Jeg vil også bare gjenta at jeg mener at omfanget av skolehelsetjenesten i dag er for dårlig, det er for lite. Det er ikke dårlig det som er der, men det er for lite. Derfor må vi ha enda flere ansatte inn i skolen for å gjøre denne viktige jobben.

At dette er et lavterskeltilbud, mener jeg er viktig. Jeg mener også det er viktig å videreutvikle det med tanke på åpningstider. At helsestasjoner har åpent på ettermiddager og kvelder, slik det nå forsøkes ut i noen kommuner, slik at ungdom kan gå dit uten at andre vet om det, uten å bestille time osv., gjør at vi når enda flere enn det vi gjør på den vanlige skoledagen. Så her må vi kombinere flere ting. Jeg er veldig åpen for å vurdere det meste, for å si det på den måten, for å få styrket denne viktige delen av det forebyggende helsearbeidet.

Laila Dåvøy (KrF) [13:25:37]: Jeg er veldig glad for det svaret statsråden gir, og er veldig enig i tilnærmingen her. Jeg er også bekymret med tanke på antall årsverk når opptrappingsplanen for psykisk helse er ferdig, og jeg er glad for at statsråden sier at hun kanskje ikke tror at det er nok med de årsverkene som kommer, og som jo er veldig positivt.

Mer enn kanskje å ha standarder som går på elever pr. årsverk, tror jeg kanskje det viktigste vil kunne være åpningstiden. I en av kommunene i mitt eget fylke, Hordaland, i Fjell kommune, har man en helsestasjonsvirksomhet på ettermiddagstid som er tilknyttet et annet tilbud for utsatte barn og unge. Det viser seg at det å være i nærheten av andre ungdomstilbud der en kanskje møter ungdom som er i – skal vi si – faresonen, eller som har ulike problemer, det være seg med seg selv eller i hjemmet, er utrolig viktig. Så der opererer helsesøster faktisk flere ganger i uken.

Hvis statsråden kan ta med seg dette og virkelig se på åpningstid, tror jeg det ville vært et stort skritt videre.

Statsråd Sylvia Brustad [13:26:41]: Ja, det tar jeg virkelig med meg. Og der må vi appellere til våre kommunepolitikere, som skal iverksette dette i alle kommuner, men jeg snakker høyt om det så ofte jeg kan, for jeg mener at det er særdeles viktig. Jeg er helt enig med representanten Dåvøy i at på den måten når vi unge folk som vi ellers ikke greier å nå i det ordinære tilbudet. Jeg tror det er ganske logisk at ungdom flest ikke bestiller time hos fastlegen hvis de har problemer eller har opplevd noe hjemme kvelden før. Da er det viktig at det er noen voksenpersoner der – der og da, eller kvelden etter, eller når det måtte passe ungdommen.

Jeg oppfatter at representanten Dåvøy og jeg og de partier vi representerer, er meget enige om målet i denne saken. Det er også veldig konstruktivt i forhold til å få til løsninger.

Presidenten: Då har vi handsama ferdig dagens kart.