Sonja Irene Sjøli (H) [13:10:41]: «Ifølge Norsk pasientregister har det vært en nedgang i antall døgnplasser for rehabilitering med 16 pst. i 2006. Stortinget bevilget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) 604 mill. kr til rehabilitering for sykmeldte, og 380 mill. kr skal forvaltes av de regionale helseforetakene. Opptreningsinstitusjoner over hele landet melder imidlertid om at deres kapasitet ikke utnyttes fullt ut.

Hva gjør statsråden for å sikre økt kapasitet i rehabiliteringstilbudet?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:11:21]: Som jeg svarte i det forrige spørsmålet, ser Regjeringa det som viktig å sikre at alle som trenger det, får rehabiliteringstilbud. Mye av rehabiliteringa skjer i kommunene, eventuelt med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Som kjent gis det innenfor spesialisthelsetjenesten tilbud i sjukehus, både i avdelinger for fysikalsk behandling, medisin og rehabilitering, i revmatologiske avdelinger og nevrologiske avdelinger. Tilbudet gis ved polikliniske tjenester, avdelingsopphold og tjenester fra rehabiliteringsteam. Videre har vi, som kjent, tilbud ved private opptreningsinstitusjoner og rehabiliteringsinstitusjoner. Data fra Norsk pasientregister pr. 2. tertial 2006 viser at det var mer enn tre ganger så mange rehabiliteringsopphold i sjukehus som i private opptreningsinstitusjoner, helsesportssentre og rehabiliteringsinstitusjoner.

At kapasiteten har gått ned, mener jeg, til tross for forrige replikkutveksling, har sammenheng med at bestilleransvar og finansieringsansvar for opptreningsinstitusjonene ble overført til de regionale helseforetakene – av Bondevik II-regjeringa – og at det ble satt ut på anbud.

De regionale helseforetakene har ansvar for å inngå avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner. I budsjettet for i år ble det overført midler til de regionale helseforetakene til dette formålet, slik som tidligere. De regionale helseforetakene har vurdert tilbudet i sammenheng med det øvrige tilbudet i regionen, og de har lagt vekt på kvalitet og pris. Samlet skulle de tjenester som nå ytes, gi et styrket tilbud til de gruppene som trenger det mest.

De midler som er bevilget ekstra i forbindelse med diskusjonen rundt sjukefravær, som det er vist til i spørsmålet, skal brukes til å få sjukmeldte raskere tilbake i arbeid. Målet er helt klart at sjukefraværet skal gå ned. Denne uka har NAV og Sosial- og helsedirektoratet på vegne av Regjeringa sendt brev til alle fastleger, og bedt om at de henviser folk til denne nye ordninga. Det gjelder de 380 mill. kr pluss det som ligger inne for øvrig, slik at vi kommer ut med over 600 mill. kr for inneværende år.

Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten kan tilby pasienter vurdering og behandling innenfor hele sitt tjenestespekter, og det må tilpasses ut fra hvilke behov hver enkelt person har – også rehabilitering. Da vil jeg si at det er innholdet i tjenesten og ikke eierskapet som skal være avgjørende for hvem som skal yte tjenesten. Da er det opp til hvert enkelt regionalt helseforetak å vurdere hva de kan tilby sine pasienter i sin region – offentlig eller privat, for å si det som det er. Hva er mest effektivt for å få folk raskest mulig tilbake i arbeid? Det er det som er formålet. Det er forutsatt at de regionale helseforetakene etablerer formell kontakt med private aktører for å vurdere hensiktsmessig bruk av bl.a. private opptreningsinstitusjoner.

I oppdragsdokumentet for inneværende år har jeg presisert at alle brukere som har behov for rehabiliteringstiltak eller habiliteringstiltak på spesialisert nivå, skal få det i tilstrekkelig omfang. Det skal gjelde alle aldersgrupper og alle diagnoser.

Som jeg sa i forrige runde, arbeider vi med en sak om rehabilitering, som vi kommer tilbake til i løpet av året.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:15:03]: Jeg takker for svaret.

Statsråden var inne på at de jobbet med en sak, en strategiplan, det er vel den som har vært nevnt tidligere. Det har vært mange utsettelser i forbindelse med den, og jeg synes det kanskje vitner om at dette området ikke blir tilstrekkelig prioritert av Regjeringen.

Jeg registrerer også at statsråden skryter av at bevilgningene fra foregående år er videreført. Jeg vil da minne om at LHL uttalte at den rød-grønne regjeringens budsjett var et svik overfor alle dem som trenger rehabilitering. Og senest i går kunne vi lese i VG at en institusjon i Vikersund måtte legge ned driften fordi avtalen med Helse Øst var opphørt. Det rammer bl.a. syke eldre, som kanskje mister muligheten til å gjenvinne viktige funksjoner og kunne klare seg selv. Ved St. Olavs Hospital er det foreslått å redusere rehabiliteringstilbudet til funksjonshemmede. For disse pasientene er statsrådens varslede strategiplan til liten trøst. Er statsråden villig til å bevilge øremerkede midler til å styrke rehabiliteringstilbudet også for dem som ikke er sykmeldte, og stanse nedbyggingen av dette tilbudet?

Statsråd Sylvia Brustad [13:16:10]: Den ordninga jeg viste til i stad, som gjelder dem som er sjukmeldte, står i fare for å bli sjukmeldte eller skal tilbake til arbeid, er en egen ordning, som går på egen kjøl, med egne penger.

Dette skal ikke gå ut over tilbudet til andre pasienter som ikke er i samme situasjon. Derfor har vi to forskjellige løp, og det gjelder også rehabilitering. Det at vi skal gi rehabilitering til dem som skal tilbake i jobb, skal ikke gå ut over dem som ikke skal tilbake i jobb, f.eks.

Denne regjeringa prioriterer rehabilitering veldig høyt, og vi arbeider veldig grundig med det. Vi har allerede for inneværende år øremerket ganske betydelige beløp til dette området.

Det meste av rehabilitering foregår i sjukehus.

Jeg håper representanten er enig med meg i at når det snakkes om hvilke institusjoner vi skal ha, er det også viktig å vurdere kvaliteten. Det er dessverre sånn at det finnes noen institusjoner – uten at jeg skal nevne navn her og nå – som nok ikke har den kvaliteten som må til for å få folk tilbake til den funksjonen de trenger å komme tilbake til.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:17:12]: Jeg takker igjen for svaret.

Høyre er veldig opptatt av en opptrapping av rehabiliteringstilbudet og at det må bli den neste helsepolitiske satsingen. Derfor foreslo vi også i budsjettet for inneværende år en økning på 500 mill. kr. Dette skulle komme i tillegg til de 600 mill. kr som Stortinget bevilget til sykmeldte. Grunnen til det var at vi ønsket at funksjonshemmede barn, eldre og syke skulle få et bedre tilbud. Men dette fikk ikke regjeringspartienes støtte, dessverre. Regjeringspartiene har tvert imot sørget for en nedgang i rehabiliteringstilbudet i 2006, slik vi har vært inne på tidligere. I Dagsrevyen den 10. februar fikk statsråden dette spørsmålet og presterte da å skylde på den forrige regjeringen, slik hun nå gjorde i svaret til Lønning og til meg. Dette er jo, som Lønning også var inne på, en reform som Arbeiderpartiet stemte for i Stortinget. Hun har bedt helseforetakene om å begrense kjøp av private rehabiliteringsinstitusjoner, og så skylder hun på den forrige regjeringen når tilbudet blir dårligere! Når skal statsråden ta ansvar?

Statsråd Sylvia Brustad [13:18:23]: Her var det mange spørsmål, som det er umulig å svare på på 1 minutt.

Denne statsråden tar ansvar. Det har jeg gjort fra dag én. Men når Høyre gjentatte ganger prøver å ha det til at de ikke har noe ansvar for de endringene som er skjedd innafor rehabilitering i 2006, så mener jeg faktisk det er feil. Og det er ikke sånn at Arbeiderpartiet har vært for anbud. Mange rehabiliteringsinstitusjoner rundt omkring har brukt ressurser på å drive og forhandle om anbud. Det er også grunnen til at vi har gått vekk fra det som hovedregel og over til avtaler. Det er viktig.

Representanten nevnte i stad noen institusjoner som stod i fare for å bli lagt ned eller kuttet ut. Jeg kjenner ikke til alle detaljer, og det er andre enn meg som skal bestemme dette, men så vidt jeg vet er ikke alt Sonja Sjøli kom med i forbindelse med de eksemplene, riktig, og det er bra.

Denne regjeringa har som mål å bygge opp. Det skal vi fortsette med, og vi skal styrke dette området videre.

Presidenten: Da går vi til dagens siste spørsmål.