Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 21. mars 2007 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Thore A. Nistad til helse- og omsorgsministeren, blir teke opp av representanten Morten Ørsal Johansen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:55:17]: «I avisa Gudbrandsdølen Dagningen 20. februar vises det til flere tomme rom ved Sykehuset Innlandet HF på Lillehammer, mens flere pasienter må ligge på gangen. Både ved dette sykehuset og flere andre tilsvarende sykehus, er situasjonen likedan. Dette blir gjort for å spare penger i et land som har 2 000 mrd. kr på sparebok utenlands.

Er disse sparetiltakene noe statsråden går god for, og hva vil statsråden gjøre med situasjonen?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:55:46]: La meg innledningsvis understreke det jeg har sagt ved flere anledninger tidligere, og også gitt beskjed til helseforetakene om, at det å henvise pasienter til en seng i en sjukehuskorridor er ingen verdig måte å møte pasienter på. Det bør så langt som overhode mulig, unngås. Det er uheldig fordi det er en belastning for de pasienter som rammes av det, men også fordi plassering av pasienter i korridor representerer en økt risiko for smittespredning.

Jeg har, som sagt, gitt klare og entydige styringspålegg til de regionale helseforetakene om at de som hovedregel ikke skal ha korridorpasienter. For å få bukt med dette problemet trengs det ikke minst bedre samhandlingssystemer og et langt større engasjement hos ledelsen ved enkelte sjukehus. Det handler om å etablere god samhandling for gruppa sjuke og eldre, slik at de får et helhetlig tilbud både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Vi gjør altså det vi kan for å hindre at pasienter blir såkalte svingdørspasienter. Videre handler det om intern organisering ved sjukehusene, nettopp for å unngå at det noen steder er tomme pasientrom, mens det andre steder ligger pasienter i korridorene.

Helse Øst melder til meg at de nå har tatt tak i dette problemet ved Sykehuset Innlandet. Det skal lages handlingsplaner for foretaket som helhet og for hvert enkelt sjukehus. Samtlige av disse tiltaksplanene skal legges fram for brannmyndighetene og Helsetilsynet den 10. mai.

Det er etablert en grunnregel om at det enkelte sjukehus skal utnytte sin samlede sengekapasitet før pasienter legges på korridoren. Det er utnevnt en ansvarsperson ved hvert sjukehus som skal sørge for at sjukehusets samlede kapasitet utnyttes. Er kapasiteten fullt utnyttet ved hvert sjukehus, skal pasienten kunne overføres eller legges inn ved et av nabosjukehusene. Det skal legges mer trykk på samhandlinga med primærhelsetjenesten. Blant annet er ordninga med praksiskonsulenter i ferd med å komme på plass ved alle sjukehus i foretaket. Det arbeides også med konkrete planer for å opprette flere sengeplasser som et samarbeid mellom kommunene og sjukehuset.

Det er denne typen systematisk arbeid som må til for å få slutt på ordninga med korridorpasienter. Jeg er nok noe uenig med representanten i at problemet i første rekke handler om for lite penger. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bruk av ressurser på helse, og det skal vi gjøre fordi det er riktig prioritering. Det har aldri blitt bevilget så mye penger til norske sjukehus og til helsetjenesten for øvrig som nå. Det har heller aldri vært flere ansatte på sjukehus, men til tross for det vet jeg at det ved enkelte sjukehus er krevende utfordringer. Jeg var senest i går og besøkte Sykehuset Innlandet, Lillehammer og har fått litt innføring i hva som er utfordringene. På den bakgrunn har jeg også bedt om en redegjørelse for situasjonen. Jeg vil avvente den og har selvfølgelig nær dialog med Helse Øst om situasjonen ved Sykehuset Innlandet.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:58:54]: Jeg takker statsråden for svaret. Det har fra enkelte sentrale politikere vært sagt at grunnen til at vi har korridorpasienter, er at vi har for breie korridorer. Jeg håper ikke statsråden deler denne oppfatningen. Statsråden sier også at det ikke nødvendigvis er penger det hele står på, men heller bruken av pengene og hvordan pengene bevilges.

Den innsatsbaserte finansieringen ble satt ned fra 40 pst. til 60 pst., og så fikk vi ny regjering, og køene har bare økt og økt. Vil statsråden ta initiativ til å endre den innsatsbaserte finansieringen, slik at den igjen kommer opp på et nivå som gjør at sykehusene kan drive på en mer effektiv måte?

Statsråd Sylvia Brustad [12:59:39]: Jeg vil for det første bestride det representanten sier om at køen har økt etter at denne regjeringa overtok. Det er nok ikke riktig. Ventelistene går heldigvis den rette veien, sjøl om vi har utfordringer på noen områder. Det gjelder særlig innenfor psykiatrien. Så er det noen forskjeller landet rundt. Det er riktig. Det som er et faktum, er at aldri har noen regjering bevilget så mye penger til sjukehusene som denne regjeringa.

Når det gjelder spørsmålet om innsatsstyrt finansiering, har Regjeringa nå satt i gang et arbeid for å gå gjennom dette. Jeg tror vel ærlig talt at det kanskje ikke er hovedsvaret på spørsmålet om korridorpasienter. Det handler først og fremst om hvordan vi organiserer oss internt i sjukehusene, mellom sjukehusene og samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og sjukehusene. Men av andre grunner er vi også i ferd med å ha en gjennomgang av dette. Denne regjeringa mener, i motsetning til Fremskrittspartiet, at det ikke er behov for å ha en så høy innsatsstyrt finansiering som det var tidligere, fordi vi også må greie å ta vare på dem som ikke har sjukdommer som er så enkle å behandle.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:00:45]: Jeg takker igjen for svaret.

Det er jo riktig, som statsråden sa, at det aldri har vært bevilget mer penger, og at det ikke er sikkert at den innsatsbaserte finansieringen er hovedsvaret. Men det er en kjensgjerning at da den innsatsbaserte finansieringen var på 60 pst., gikk også køene ned.

Nå er det slik at vi investerer, som det ble sagt, ganske mye penger i utlandet, og har 2 000 milliarder kr på bok der. Mener statsråden at det er riktig å investere i utenlandske selskaper, eller mener statsråden at det kan være minst like viktig å investere i helse i eget land?

Statsråd Sylvia Brustad [13:01:23]: Denne regjeringa har hatt en klar politikk helt siden vi tok over. Vi gav også uttrykk for det i valgkampen forut for det siste valget. Det viktigste for oss er å prioritere fellesskapsløsninger. Derfor gikk vi vekk fra det som den forrige regjeringa hadde startet opp med, nemlig å fortsette med å gi store skattelettelser til de rikeste. Det har bl.a. gitt som resultat at denne regjeringa har gitt 18 milliarder kr mer til kommunene i løpet av et og et halvt år. Vi har som den første regjering gitt utrolig mye mer penger til sjukehusene. Men det er fortsatt utfordringer. Det er ingen tvil om at Sykehuset Innlandet er et av de områder der det er krevende utfordringer. Det tar jeg på største alvor. Jeg avventer en redegjørelse fra Helse Øst om den saken.

Jeg kan også orientere om at det nye styret for den nye sammenslåtte regionen, Helse Sør-Øst, er satt ned i dag, slik at vi etter hvert får folk som skal gå dypt inn også i den problematikken.

: