Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per-Kristian Foss til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Martin Engeset.

Martin Engeset (H) [11:37:28]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Hvordan kan Regjeringen bidra til å sikre kurderleder Abdullah Öcalan rettergang og soningsforhold som er i tråd med Europarådets konvensjoner og Menneskerettighetsdomstolens avgjørelser?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:37:54]: I likhet med representanten er Regjeringen opptatt av å bidra til å sikre kurderleder Abdullah Öcalan rettergang og soningsforhold som er i tråd mer Europarådets konvensjoner og Menneskerettsdomstolens avgjørelser. Dette gjør vi ikke minst gjennom vår deltakelse i de aktuelle organer i Europarådet. Europarådets Anti-torturkomite, CPT, har jevnlig kontakt med tyrkiske myndigheter, også vedrørende Öcalan. Norges delegasjon til Europarådet følger dette arbeidet, både i kontakt med sekretariatet for CPT og når CPT deltar i Ministerkomiteens møter for å redegjøre for sitt arbeid.

Norge vil i dette arbeidet fortsatt bidra til å sikre at Öcalans soningsforhold er i tråd med Europarådets konvensjoner.

Jeg kan overfor representanten gi litt mer bakgrunn for denne saken. Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa dom i saken Öcalan mot Tyrkia den 12. mai 2005. Tyrkia ble dømt for en rekke brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen fastslo bl.a. at Öcalan ikke ble dømt av en uavhengig og upartisk domstol, og at rettergangen ikke var rettferdig.

Europarådets ministerkomite fører tilsyn med statenes etterlevelse av dommer avsagt av Menneskerettsdomstolen. Öcalan-saken har stått på dagsordenen på hvert eneste tilsynsmøte siden juli 2005. Man har konstatert at Tyrkia har truffet en rekke generelle tiltak for å unngå tilsvarende konvensjonsbrudd for framtiden. Blant annet ble det slutt på deltakelse av militære dommere i straffesaker i Tyrkia i 1999, og det ble vedtatt en ny straffeprosesslov i 2005 med styrkede rettigheter for den tiltalte. Tyrkia avskaffet dødsstraffen i 2001.

Når det gjelder individuelle tiltak, har en tyrkisk ankedomstol vurdert Öcalans begjæring om gjenopptakelse av straffesaken, men avslått denne under henvisning til at en ny sak ikke ville ha ført til et annet resultat. Etter Menneskerettsdomstolens praksis foreligger det ikke et ubetinget krav om gjenopptakelse av en straffesak, selv om rettergangen ikke har vært rettferdig. Det må foretas en individuell vurdering i hver enkelt sak. Slik er det for øvrig også etter norsk rett. I dette tilfellet har Ministerkomiteen akseptert den tyrkiske rettsavgjørelsen.

Ettersom Tyrkia nå anses å ha truffet de nødvendige tiltak for å etterleve Öcalan-dommen fra 2005, avsluttet Ministerkomiteen behandlingen av saken på sitt tilsynsmøte i går, den 13. februar. Sluttresolusjonen ble vedtatt uten avstemning.

Öcalans advokater er imidlertid ikke fornøyd med behandlingen av gjenopptakelsesbegjæringen, og har nylig sendt en ny klage til Menneskerettsdomstolen om dette.

Når det gjelder Öcalans soningsforhold, ble disse ikke ansett i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen i dommen som ble avsagt av Menneskerettsdomstolen i 2005. Europarådets Anti-torturkomite, CPT, har avlagt tre besøk hos Öcalan og fører en løpende dialog med tyrkiske myndigheter om hans soningsforhold. Komiteen arbeider bl.a. for at hans slektninger og advokater skal få bedre tilgang til fengslet.

Martin Engeset (H) [11:41:10]: Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Det er jo slik at den norske delegasjonen til Europarådet har engasjert seg ganske mye i denne saken. Det er også bakgrunnen for at Per-Kristian Foss har reist dette spørsmålet til utenriksministeren som han i går bad meg om å fremføre på hans vegne, siden han ikke hadde anledning selv. Jeg kjenner også saken fra forrige periode, da jeg hadde gleden av å være med i delegasjonen til Europarådet. Men den nåværende delegasjonen til Europarådet har jo bl.a. gjennom brev til den tyrkiske ambassadøren i Norge og også til Europarådets såkalte Anti-torturkomite, CPT, tatt opp soningsforholdene for Öcalan. Jeg har forstått det slik at Ministerkomiteen i går konkluderte i forhold til gjenopptakelsessaken, og utenriksministeren var jo inne på det i sitt svar. Var det slik at dette ble avgjort uten avstemning? Eller i tilfelle: Hva var Utenriksdepartementets instruks til den norske ambassadør i sakens anledning?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:42:23]: Nei, det er altså slik at når det gjelder den vurderingen som er gjort opp mot hva Tyrkia forplikter seg til å gjøre, nemlig å treffe de nødvendige tiltak for å etterleve denne dommen, har Ministerkomiteen behandlet saken på sitt tilsynsmøte. I en slik situasjon er det, så vidt jeg vet, slik at man vedtar resolusjonen uten avstemning. Jeg er ikke kjent med at det er disputter rundt det.

Men la meg få lov til å understreke at jeg tror at den oppmerksomhet som parlamentarikere fra andre europeiske land viser i denne saken kontinuerlig, er viktig, og erfaring viser jo at fokusering på individuelle saker har betydning, også i denne saken. Her er det jo en høyt profilert person som det er interesse for litt bredere, men fokusering på hans situasjon har også betydning for andre fangers situasjon. Så jeg kan forsikre representanten om – og håper han bringer det videre til representanten Foss – at vi fortløpende kommer til å følge denne saken bilateralt. Men vi har erfaring for at det i tillegg til det er viktig å holde dem levende i de internasjonale multilaterale fora der vi deltar.

Martin Engeset (H) [11:43:26]: Det er jeg glad for at utenriksministeren understreker.

Det er slik at denne saken også reiser et større spørsmål, nemlig om den kurdiske minoritet i Tyrkia sin stilling totalt sett. Og det er jo ikke et helt uvesentlig spørsmål knyttet til Tyrkias eventuelle medlemskap i EU. Det er for så vidt en diskusjon vi som ikke-medlemsland ikke får gleden av å være med på, men det reiser veldig viktige spørsmål. Så jeg håper og tror at den norske delegasjonen til Europarådet kommer til å være opptatt av disse spørsmål fremover.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:44:08]: Jeg vil bare understreke at Norge støtter flere menneskerettighetsprosjekter i Tyrkia der også kurdere er målgruppe. Det er en gruppe som fortjener oppmerksomhet for å ivareta sine rettigheter.

Jeg vil, som representanten, understreke at Tyrkias rolle som brobygger – geografisk, kulturelt og i mange andre sammenhenger – er av stor betydning. Da er det viktig at vi også har i fokus minoritetsgrupper som dette. Det vil vi gjøre. Men jeg tror også det er viktig, som representanten sier, at hovedaktøren her faktisk er én der vi ikke har en framtredende rolle, nemlig EU. Det EU gjør i forhold til integrasjon i retning av Tyrkia, tror jeg er et av de største politiske temaer vi står overfor i Europa i dag.

Vi vil i alle fall gjøre det vi kan gjennom bilateral dialog og gjennom de fora vi er med i, slik vi er i Europarådet.