Torbjørn Andersen (FrP) [14:02:52]: Jeg har følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Flere kommuner på Sørlandet har innført og praktiserer boplikt. En form for boplikt er for landbrukseiendommer og en annen form er boplikt i enkelte byer som for eksempel Lillesand der man nå vil skjerpe bopliktkontrollen. Boplikt er omstridt og fungerer som oftest dårlig som virkemiddel til å opprettholde bosettingen både i landbruket og i byene.

Mener statsråden det er i tråd med folkeretten å tvinge folk til å bosette seg på eiendommer man selv eier, eller ser statsråden et behov for å endre de norske bopliktreglene?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:03:38]: Regjeringa ønsker å gjennomføre et distriktspolitisk krafttak for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og legge grunnlag for verdiskaping i hele landet. I et land med spredt bosetting og store avstander må vi ha vilje og evne til å føre en politikk som vil noe mer enn å styre kun gjennom rammevilkår og ellers la markedet råde. For meg er det viktig å ha en helhetlig politikk for utnyttelse av både landbrukseiendommer og boliger, og vi må ta i bruk forskjellige virkemidler for å sikre levende bygder rundt om i hele landet. Boplikt – og da både personlig boplikt på landbrukseiendom og «upersonlig» boplikt på boligeiendommer i de kommunene som mener det er behov for slike bestemmelser – er ett av virkemidlene vi har i dag. Tas boplikten bort, legges forholdene til rette for at slike eiendommer blir brukt til fritidseiendommer. Det er vi ikke tjent med.

Jeg mener med andre ord at det er mange gode grunner til at vi i Norge skal legge opp til å ha boplikt også videre.

Så er jeg selvsagt klar over at EU-domstolen i en avgjørelse om personlig boplikt på landbrukseiendom gir uttrykk for at boplikten slik den er utformet i Danmark, bl.a. bør vurderes i lys av menneskerettighetene, som representanten her tar opp. Som jeg også informerte Stortinget om i spørretimen i forrige uke, er det grunn til å gå grundig og skikkelig gjennom dommen. Jeg vil deretter komme tilbake med mer informasjon til Stortinget om hva som konkret ligger i denne domsavsigelsen.

Torbjørn Andersen (FrP) [14:05:10]: Jeg takker for svaret.

Jeg tror jeg skal henvise til professor Normann Aanesland. I Nationen nylig heter det:

«Professor Normann Aanesland oppfordrer alle med boplikt til å gi blaffen og bosette seg der de vil. – Staten tør ikke ta sakene til retten uansett, lover han.

Som Nationen meldte i går, vil landbruksminister Terje Riis-Johansen slåss med nebb og klør for å beholde boplikten, selv om EU-domstolen nylig fastslo at den strider mot menneskerettighetene og den frie flyten av kapital. Regjeringen frykter at ordningen skal bli kjent ulovlig.»

Ser ikke landbruks- og matministeren at professor Aanesland har noen vesentlige poeng i det han sier her, at staten ikke tør ta dette til rettsapparatet uansett?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14.06.10]: Nei, jeg synes generelt professor Normann Aanesland har relativt få gode poenger i det han her framfører av resonnementer. Det er et synspunkt som vedkommende professor har hatt i mange tiår, og som er relativt uavhengig av den dommen som har kommet nå.

Vi skal gå gjennom det som har skjedd i EF-domstolen, på en skikkelig måte, og vurdere det som ligger der, i forhold til den norske boplikten, og etter det komme med vår vurdering av det. Men det er et faktum at den norske boplikten er annerledes enn den danske som har blitt vurdert i EF-domstolen. Den danske har åpenbart en del sider ved seg som er annerledes og må kunne sies å være mer restriktiv enn den norske. Så det er ingen automatikk i at de vurderingene som er gjort rundt den danske, automatisk gjelder for den norske. Men dette skal vi gå skikkelig og grundig inn i, og vil selvsagt komme tilbake med en vurdering av det.

Torbjørn Andersen (FrP) [14:07:20]: Jeg takker for svaret.

For å si det slik: EF-dommen fra Danmark sier klart at artikkel 56 i EU-traktaten om fri kapitalbevegelse er til hinder for den nasjonale lovgivningen på dette feltet. Samtidig er boplikten i strid med artikkel 43 om fri etableringsrett, den er i strid med artikkel 13 i FNs menneskerettighetserklæringer om at enhver har rett til fritt å bosette seg innenfor en stats grenser, og den synes å være i strid med FNs artikkel 17 om at enhver har rett til å eie eiendom uten at man vilkårlig kan bli fratatt sin eiendom.

Da må mitt spørsmål bli: Er internasjonal rett – FN-rett og EU-rett – helt uvesentlig, slik statsråden ser det, i forhold til det gjeldende norske bopliktregimet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:08:16]: Det er mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok i mitt forrige svar. Jeg mener jeg sa ganske tydelig at vi skulle gå gjennom dette, og det gjelder de henvisningene som representanten her viser til. Det er et arbeid som vi nå er i gang med, og der vi skal foreta vurderinger i etterkant, når vi har fått en juridisk vurdering av det som har skjedd. Det har jeg uttrykt, og det står jeg selvsagt fortsatt ved. Det arbeidet skal vi gjøre. Det betyr ikke at jeg ikke mener at boplikten i Norge har hatt en helt vesentlig funksjon med hensyn til å sørge for at det er lys i husene ute på landsbygda, også når det ikke er sommerferie, påskeferie eller vinterferie. Det er en helt nødvendig del av norsk landbruks- og distriktspolitikk. Vi tvinger ingen til å bo noen som helst plass, men vi sier at når folk velger å overta et gårdsbruk, ligger det også noen forpliktelser overfor storsamfunnet i den forbindelse, nemlig at man faktisk ønsker å bosette seg der, og også primært ønsker å bruke gården som utgangspunkt for næringsutvikling i det bygdesamfunnet man er en del av.

Presidenten: Da har me kome til spørsmål 8.