Vera Lysklætt (V) [13:47:45]: Jeg vil stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I Finnmark Dagblad 31. januar i år kunne vi lese om en 84 år gammel nyoperert pasient fra Karasjok som ble sendt hjem fra Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø uten ledsager. Hjemreisen varte i nesten ett døgn. Fra kommunene hører vi om et økende press på sykehjemsplasser, fordi eldre pasienter skrives ut raskt fra sykehusene, eller ikke tas inn til sykehusbehandling.

Er statsråden tilfreds med samhandlingen mellom helseforetakene og andre aktører, og da spesielt kommuner og transportaktører?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:48:26]: Denne hendelsen ble – som representanten sier – omtalt i Finnmark Dagblad i slutten av januar. Avisen beskriver en hjemreise som ble strabasiøs for den omtalte pasienten. Vedkommende hadde vært til behandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og skulle reise hjem til Karasjok med rutefly. Jeg beklager de opplevelsene som denne pasienten ble utsatt for.

Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å dekke nødvendige utgifter for pasienter som reiser i forbindelse med undersøkelse og behandling i helsetjenesten. For pasienter som skal reise langt, er transport med rutefly – noe representanten kjenner godt til – aktuelt. Pasienten kan reise med ledsager, med assistanse fra flyselskapet eller på egen hånd. Denne vurderingen skal gjøres av det behandlende helsepersonell, på bakgrunn av en medisinskfaglig vurdering av pasienten. Dette følger av forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling. Det er viktig at dette skjer på en skikkelig og ordentlig måte.

I denne saken ble det, etter de opplysninger jeg har fått, vurdert slik at pasienten kunne reise – med assistanse fra flyselskapet. På grunn av dårlig vær ble imidlertid flyavgangen stadig utsatt, og pasienten kom seg hjem først etter en hotellovernatting i Tromsø, slik spørreren også gjør rede for.

Etter denne hendelsen er det aktuelt å reise spørsmål om hvorvidt helsepersonellet i sin vurdering av pasientens transportbehov også skal ta i betraktning at slike uforutsette hendelser kan inntreffe. Helse Nord RHF har informert meg om at de i et snarlig møte med flyselskapet vil ta opp saken på generelt grunnlag.

Representanten stiller også spørsmål om samhandling mellom helseforetakene og kommunene. Det er kjent at liggetida i sjukehus har gått ned, men det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom kortere liggetid og press på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Både kommunene og helseforetakene opplever i dag større press på å utføre flere oppgaver enn tidligere. Kommunene opplever økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester, og helseforetakene får flere henvisninger – samtidig som antallet øyeblikkelig hjelp-innleggelser øker.

For å kunne gi brukere og pasienter et mer helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud samarbeider Helse- og omsorgsdepartementet med KS om en nasjonal avtale om samhandling mellom tjenestenivåene. Denne avtalen vil være ferdig til sommeren og skal legge grunnlaget for at alle kommuner og regionale helseforetak skal inngå egne avtaler om bedre samhandling om pasienter og brukere.

La meg til slutt legge til at denne type saker egentlig bør løses på en ganske grei måte, ved at det er noen både ved sjukehusene og i kommunene som har ansvar for å sørge for at noen er der for vedkommende som skal hjem, og som trenger hjelp – og at tilbudet er der når en trenger det. Det handler mye om at det er noen som har ansvaret, og som kan ta en telefon når tida for det er inne.

Vera Lysklætt (V) [13:51:25]: Jeg vil takke for svaret – og jeg har et oppfølgingsspørsmål.

Ifølge både Pasientombudet i Finnmark og informasjonssjefen i Widerøe er historien fra Karasjok om den nyopererte 84-åringen i rullestol ikke et enkeltstående eksempel på lange og strabasiøse hjemreiser. Pasientombudet i Finnmark er bekymret over samhandlingen og dialogen mellom helseforetaket og transportaktørene. Dessuten er enslige og eldre pasienter en særlig utsatt pasientgruppe, som i mange tilfeller umiddelbart er avhengige av tjenester fra kommunen og primærhelsetjenesten når de kommer hjem. Vurderer statsråden tiltak for å bedre samhandlingen mellom helseforetak og transportaktører og for å trekke kommunehelsetjenesten sterkere inn i denne samhandlingen?

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:18]: Svaret på det er ja. Både gjennom avtaler og på annen egnet måte, og selvfølgelig i nært samspill med kommunene, gjør vi det vi kan for å få til en bedre samhandling i praksis.

Regjeringa har også varslet at vi kommer med et nytt investeringstilskudd for å bygge flere sjukehjem og omsorgsboliger, men også for å få flere korttidsplasser på sjukehjem. Det er ofte det som er bøygen – å få til den nødvendige samhandling, til beste for pasientene. Så det kommer vi også med i løpet av ikke så altfor lang tid.

Når det gjelder det konkrete eksempelet, som jeg beklager – og jeg gjentar det – mener jeg at det er behov for å gå nøyere igjennom hvordan dette fungerer. Derfor er det veldig viktig at Helse Nord gjør det de nå har orientert meg om, nemlig tar saken opp på generelt grunnlag – det er det også grunnlag for, i og med at det er flere eksempler – i et snarlig møte med flyselskapet. For vi må være trygge på at alle pasienter som er avhengige av å bli transportert over lengre avstander, enten de er eldre eller yngre, er sikret et skikkelig opplegg, slik at vi unngår den typen hendelser som vi her har sett et eksempel på.

Vera Lysklætt (V) [13:53:27]: Jeg vil takke også for dette svaret.

Vi ser stadig eksempler i lokalavisene på at eldre pasienter sendes hjem fra sykehuset uten å være i stand til å ta vare på seg selv. Senest i går så vi et eksempel i Oppland Arbeiderblad. En nyoperert, enslig kvinne på 75 år ble sendt hjem om kvelden, med et bein som var gipset fra foten til lysken. Gjøvik Sykehus måtte nylig kutte 24 sengeplasser. Etter jul har de hatt et overbelegg på mellom 110 og 116 pst. Vi kan nesten frykte at vi er på vei mot et helsevesen som er så effektivt at det går på helsa løs, både for pasienter og ansatte.

Helseforetak og kommuner blir oppfordret til å inngå skriftlige avtaler seg imellom for å forplikte seg til en samhandling. Mange kommuner oppgir at de ikke har inngått slike avtaler. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at flere kommuner og helseforetak inngår skriftlige avtaler om samhandling?

Statsråd Sylvia Brustad [13:54:28]: La meg først si at det er veldig viktig at alle pasienter blir ivaretatt på en god nok måte. Jeg kjenner ikke til det konkrete eksempelet fra Oppland som representanten her viser til, men uansett må det være slik at det er noen som stiller opp dersom en har behov for hjelp etter at en kommer ut fra sjukehuset. Det har kommunene et ansvar for. De har fått mer penger. Sjukehusene har et ansvar. De har også fått betydelig mer penger til disposisjon – på generelt grunnlag. Det handler om å organisere seg på en slik måte at en får det til i praksis. Det handler om å utnevne noen personer som skal ha ansvar for å sørge for den samhandlingen. Vi skal tilrettelegge med økonomiske ordninger for å få det til. Vi går igjennom finansieringssystemet for helsesektoren for å se på om også det kan være et bidrag til at dette går lettere. Men kommunene og sjukehusene har et selvstendig ansvar for å sørge for at de snakker sammen, til beste for pasientene.

Når det gjelder konkrete avtaler, skal vi ferdigstille en nasjonal avtale til sommeren. Vi jobber kontinuerlig både med kommunene og med sjukehusene for at de også skal lage lokale avtaler.